Bruttofortjeneste er det du sitter igjen med når du trekker innkjøpsprisen fra salgsprisen – før du har tatt hensyn til andre kostnader knyttet til salget.
For mange som driver varehandel er bruttofortjeneste det første lønnsomhetstallet de lærer seg å regne på. Det er enkelt å forstå og krever få opplysninger, men det gir samtidig et grovere bilde av lønnsomheten enn dekningsbidrag, som tar med flere kostnadstyper.
Formelen for bruttofortjeneste
Bruttofortjeneste = Salgsinntekt − Varekostnad (innkjøpspris)
Varekostnaden er det du har betalt leverandøren for varen du selger videre. Alt annet – frakt, emballasje, lønn, husleie – holdes utenfor i denne beregningen.
Regneeksempel 1: butikksalg
En sportsbutikk kjøper inn joggesko for 400 kroner paret og selger dem for 900 kroner. Bruttofortjenesten per par blir 900 − 400 = 500 kroner.
Uttrykt i prosent (bruttomargin) blir dette (500 / 900) × 100 = 55,6 prosent. Dette forteller butikken hvor stor andel av salgsprisen som er «påslag» over innkjøpsprisen.
Regneeksempel 2: nettbutikk med flere kostnader
Tenk deg en nettbutikk som kjøper inn en jakke for 500 kroner og selger den for 1 200 kroner. Bruttofortjenesten er 700 kroner. Men butikken har også fraktkostnader på 90 kroner og emballasje på 15 kroner per solgt jakke.
Ser du bare på bruttofortjenesten, virker jakken svært lønnsom med 700 kroner i «fortjeneste». Regner du derimot dekningsbidraget, som også trekker fra frakt og emballasje, blir det reelle bidraget 1 200 − 500 − 90 − 15 = 595 kroner. Forskjellen på 105 kroner er lett å overse hvis du kun bruker bruttofortjeneste som mål.
Bruttofortjeneste versus dekningsbidrag
Dette er den vanligste forvekslingen i praktisk regnskap:
- Bruttofortjeneste: salgspris minus innkjøpspris/varekostnad. Enkelt, men grovt.
- Dekningsbidrag: salgspris minus alle variable kostnader (innkjøp, frakt, emballasje, provisjon m.m.). Mer presist mål på reell lønnsomhet per salg.
For en tjenestebedrift uten varelager, som en frisør eller konsulent, gir ikke bruttofortjeneste like god mening, siden det knapt finnes en «varekostnad». Der er timepris og dekningsgrad på oppdragene mer relevante nøkkeltall.
Hva brukes bruttofortjeneste til?
- Grov, rask vurdering av påslag i varehandel.
- Sammenligning mellom leverandører – hvem gir best innkjøpspris relativt til salgsprisen du kan oppnå?
- Utgangspunkt i resultatbudsjettet, der bruttofortjenesten ofte er første linje etter salgsinntekt.
Ikke bruk bruttofortjeneste alene til å vurdere om et produkt er lønnsomt nok til å dekke de faste kostnadene – da bør du regne dekningsbidrag og finne nullpunktet.
Bruttofortjeneste i regnskapet
I resultatregnskapet føres varekostnaden som egen post rett under salgsinntektene, og bruttofortjenesten (ofte kalt bruttomargin i prosent) er differansen mellom disse to. Dette er en del av det løpende regnskapet og noe et regnskapsprogram normalt regner ut automatisk når varekjøp og salg er ført riktig.
Hvordan øke bruttofortjenesten
To hovedveier: forhandle bedre innkjøpspriser med leverandørene, eller øke utsalgsprisen uten å miste for mange kunder. Mange virksomheter jobber også med produktmiksen – å selge mer av varene med høyest bruttomargin og mindre av varene med lav margin, forutsatt at det ikke går ut over totalomsetningen.
Regneeksempel 3: bruttofortjeneste for hele varelageret
En byggevareforhandler har i løpet av et kvartal solgt varer for til sammen 2 500 000 kroner. Varekostnaden – det forhandleren har betalt sine leverandører for de samme varene – var 1 600 000 kroner. Bruttofortjenesten for kvartalet blir dermed 2 500 000 − 1 600 000 = 900 000 kroner, med en bruttomargin på (900 000 / 2 500 000) × 100 = 36 prosent.
Å følge denne prosenten fra kvartal til kvartal er en enkel måte å oppdage endringer i innkjøpsbetingelser eller prisdisiplin på, lenge før det slår ut i det endelige resultatet.
Hva påvirker bruttomarginen over tid?
- Innkjøpsavtaler: større volum eller lengre bindingstid hos leverandør gir ofte bedre priser og høyere bruttomargin.
- Valutasvingninger: importerte varer kan bli dyrere eller billigere i innkjøp uten at du har endret noe selv, og bruttomarginen svinger med valutakursen.
- Konkurranse i markedet: hard priskonkurranse kan tvinge frem lavere utsalgspriser uten at innkjøpsprisen faller tilsvarende, og bruttomarginen krymper.
- Svinn og retur: varer som kasseres, stjeles eller returneres uten videresalg, spiser av bruttofortjenesten selv om de ikke alltid synes direkte i beregningen.
Bruttofortjeneste ved rabatter og kampanjer
Når du gir kunden rabatt, er det salgsprisen som reduseres, ikke varekostnaden – hele rabatten går derfor rett ut av bruttofortjenesten. Selger sportsbutikken joggeskoene fra eksempelet over med 15 prosent rabatt, blir ny salgspris 900 × 0,85 = 765 kroner. Bruttofortjenesten faller da fra 500 kroner til 765 − 400 = 365 kroner, et fall på 27 prosent selv om rabatten bare var 15 prosent. Dette illustrerer hvor følsom bruttofortjenesten er for prisreduksjoner, og hvorfor kampanjer bør regnes på før de igangsettes.
Ikke sett rabatter ut fra magefølelse alene – regn alltid ut hvor mye bruttofortjenesten faktisk faller, siden effekten ofte er større enn selve rabattprosenten skulle tilsi.
Bruttofortjeneste ved svinn og retur
I varehandel er svinn en usynlig kostnad som sjelden vises direkte i bruttofortjeneste-tallet, men som likevel spiser av den reelle lønnsomheten. Kjøper en butikk inn 100 enheter av en vare til 200 kroner stykket, men 5 av dem blir stjålet, ødelagt eller går ut på dato før salg, må kostnaden for disse fem i praksis dekkes av bruttofortjenesten på de 95 som faktisk selges. Har butikken høyt svinn i enkelte varegrupper, bør dette tas med i vurderingen når du sammenligner bruttomarginen mellom ulike produkter – en vare med tilsynelatende høy bruttomargin kan vise seg å være mindre lønnsom i praksis hvis svinnet er stort.
Bruttofortjeneste per ansatt eller per kvadratmeter
I varehandel med fysisk butikklokale er det også vanlig å se bruttofortjenesten i sammenheng med ressursene som brukes for å oppnå den. Bruttofortjeneste per kvadratmeter butikkareal, eller per årsverk, gir deg et mål på hvor effektivt arealet eller de ansatte utnyttes. To butikker kan ha lik bruttomargin i prosent, men hvis den ene genererer dobbelt så mye bruttofortjeneste per kvadratmeter som den andre, er den langt mer effektiv i bruken av lokalet – noe som er nyttig å vite før du eventuelt utvider eller flytter til større lokaler.
Følg gjerne bruttofortjenesten både i kroner og i prosent over tid – kronebeløpet viser den faktiske økonomiske effekten, mens prosenten viser om selve påslaget er blitt bedre eller dårligere.
Ofte stilte spørsmål
Bør jeg regne inn svinn i bruttofortjenesten?
Bruttofortjeneste regnes normalt kun ut fra salgspris og varekostnad per solgt enhet, men det er lurt å ha et bevisst forhold til svinnet ved siden av, siden det påvirker hvor mye av bruttofortjenesten som faktisk blir igjen som reelt overskudd.
Hvorfor faller bruttofortjenesten mer enn rabattprosenten når jeg gir avslag?
Fordi rabatten trekkes fra hele salgsprisen, mens varekostnaden er uendret. Siden bruttofortjenesten i utgangspunktet bare er en del av salgsprisen, utgjør rabatten en forholdsmessig større andel av nettopp fortjenesten enn av selve prisen.
Er bruttofortjeneste det samme som dekningsbidrag?
Nei. Bruttofortjeneste trekker bare fra innkjøpspris/varekostnad, mens dekningsbidrag trekker fra alle variable kostnader knyttet til salget, som frakt og emballasje. Dekningsbidraget gir derfor et mer presist lønnsomhetsbilde.
Kan tjenestebedrifter bruke bruttofortjeneste?
Begrepet er mest naturlig for virksomheter med varesalg. Rene tjenestebedrifter uten varekostnad bør heller se på timepris, dekningsbidrag per oppdrag eller lønnsomhet per kunde.
Hva er en god bruttomargin?
Det varierer sterkt med bransje – dagligvare har ofte lav bruttomargin og høyt volum, mens for eksempel klesbutikker gjerne har høyere margin men også høyere faste kostnader. Sammenlign helst med egen historikk fremfor en fasitverdi.
Påvirker bruttofortjeneste skatten direkte?
Ikke direkte – det er et internt styringstall. Det er det endelige skattemessige resultatet, etter alle kostnader og eventuelle avskrivninger, som legges til grunn for skatten.