Jeg vil starte firma, men har ingen eller lite penger å satse på firmaet. Er det mulig å starte firma uten egenkapital og hvordan gjør jeg i så fall dette?

 

Dersom du skal starte firma uten egenkapital, så kan du registrere et enkeltpersonsforetak gratis. Selv om du kan registrere et enkeltpersonsforetak gratis, så stiller de fleste forretningsideer krav til noe egenkapital for å ha mulighet til å lykkes. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet, og i slike tilfeller kan du starte et firma i form av et enkeltpersonsforetak gratis og være i gang i løpet av få dager.

 

Selv om du har lite egenkapital å satse, så har de fleste noen kroner å spytte inn i satsningen sin. Dersom dette er tilfellet, så er minimumsbeløpet for å starte et aksjeselskap (AS) et kapitalinnskudd på kr 30000,-. Ved å drive et aksjeselskap så slipper du i stor grad personlig ansvar dersom firmaet får gjeldsproblemer eller går konkurs.

 

Dersom du ønsker fordelene med et aksjeselskap, men ikke kan betale kapitalinnskuddet så kan et NUF være et alternativ. NUF står for Norsk avdeling av utenlandsk foretak.

 

Fordelen med dette er at du kan registrere et aksjeselskap i et land med et lavt krav til kapitalinnskudd og deretter registrere en norsk avdeling av selskapet i enhetsregisteret i Brønnøysund. Det er imidlertid en del ulemper med denne foretaksformen, noe vi kommer tilbake til.

Selv om det er mulig å starte firma uten egenkapital så er det ikke sikkert det er lurt.

Dersom du skal starte firma i en bransje, hvor det ikke trengs egenkapital, eller medfører nevneverdig risiko for erstatningskrav eller tap på annen måte, så er det ikke noe i veien for å starte et enkeltpersonsforetak uten egenkapital.

 

Dette kan være aktuelt for freelancere, kunstnere, håndverkere og lignende som leier seg ut til store selskap, eller dersom man av andre grunner vet at man vil få oppdrag fra første dag.

 

Hvis virksomheten har lav eller ingen risiko for tap eller erstatningskrav, så er det kun enkelte sosiale rettigheter, rettigheter som ellers er vanlig i arbeidslivet, du går glipp av ved å være selvstendig næringsdrivende.

 

Slike rettigheter er blant annet rett til sykepenger fra første dag, samt rett til dagpenger ved arbeidsledighet. Dette er rettigheter du vil få som ansatt i et AS eller NUF selv om du er eneste eier.

 

Noe av dette kan du imidlertid kompensere for ved å tegne en egen forsikring hos NAV, noe som gir deg rett til sykepenger fra NAV i det som normalt er arbeidsgiverperioden på de første 16 dagene ved et sykefravær.

 

Dersom du har en forretningside som krever oppstartkapital, så kan du likegodt starte et AS først som sist. Du kan nemlig investere hele aksjekapitalen som skal utgjøre minimum kr 30000,- i drift og driftsmidler.

 

Dersom din forretning er i en bransje hvor det er risiko for erstatningskrav eller søksmål, så bør du også tenke deg godt om før du tar sjansen på å starte et selskap med personlig ansvar. Et slikt krav kan gjelde alt mellom himmel og jord og blir nødvendigvis ikke det du så for deg at dette kunne bli ved oppstart.

 

Dersom du driver med salg av varer, så kan du risikere erstatningskrav dersom noen skader seg direkte eller indirekte på grunn av feil med varen. Det samme gjelder skader på ting som følge av feil med varen. Dersom du selger matvarer, så kan det som fremstår som en bagatellmessig feilmerking føre til en allergisk reaksjon, og dermed få alvorlige konsekvenser med mulig erstatningskrav.

 

Ved import av varer er det en rekke feller å gå i. Alt i fra etteroppgjør fra tollvesenet ved feilfortolling, til søksmål ve anklager om brudd på patent eller merkevarerettigheter.

 

Dersom du skal selge tjenester, så kan dette også i de fleste tilfeller føre til erstatningskrav, dersom noen kunder mener du ikke har levert det som var rimelig å forvente, eller du direkte eller indirekte har ført til skade på person, dyr eller ting.

 

Dersom du er selvstendig næringsdrivende så bør du i det minste sørge for gode forsikringer. Dette kan være produktansvarsforsikring dersom dine produkter fører til skade på person eller ting, eller forsikring mot skader på pasienter dersom du driver med en eller annen form for behandling.

 

Selv om du starter et AS så bør du vurdere å tegne en styreansvarsforsikring. Da er du bedre rustet dersom styret gjør seg uaktsomt ansvarlig, for noe som kan føre til erstatningskrav mot styret til tross for konkurs i selskapet.

Hvordan skaffe egenkapital til firma?

Det er mange forskjellige måter å skaffe egenkapital på. Dette kan være alt i fra oppsparte midler, offentlige støtteordninger, til den nye trenden som er folkefinansiering (crowdfounding).

 

Vi går her litt nærmere inne på fordelene og ulempene med de forskjellige typene. Vi forutsetter også at det er snakk om en selskapsform uten personlig ansvar, slik som et aksjeselskap.

Oppsparte midler.

Dette er kanskje den enkleste og tryggeste varianten når du skal opprette ditt eget aksjeselskap. Ved å bruke oppsparte midler, så risikerer du ikke annet enn å tape disse midlene. Du beholder fullt eierskap i firmaet og unngår innblanding fra medeiere eller investorer.

Finansiering med pant i bolig.

Dette er dessverre også en vanlig og ofte nødvendig måte å finansiere oppstarten av et firma på for at drømmen om eget foretak skal bli en mulighet. Dette er ofte den enkleste måten å komme i gang på, men også den finansieringsformen som medfører en størst mulig privatøkonomisk risiko selv om du starter et aksjeselskap.

 

 Du risikerer dermed å bli sittende med betydelig personlig gjeld etter en mulig konkurs. Dog så begrenses denne risikoen med det beløpet du valgte å satse på firmaet ditt.

Finansiering ved hjelp av offentlige støtteordninger.

Dette er ofte noe som mange satser for mye på og ender opp med at du til stadighet har søkelys på å tilpasse bedriften, slik at bedriften oppfyller kriteriene til støtteordningene, samt at tiden brukes på å søke om støtte fremfor å utvikle bedriften.

 

Dette er en klassisk felle mange går i ved oppstart av en bedrift. Dersom det ligger gode støtteordninger rett foran føttene dine, så søker du selvfølgelig om dette, men du bør aldri tilpasse forretningsideen og driften nevneverdig, kun med det formålet at du skal få offentlig støtte. Da graver du fort bedriftens egen grav.

Finansieringer ved hjelp fra investorer.

Dette er en annen form for finansiering som er populær, men også har mange baksider.

 

Hovedproblemet er at investorer veldig ofte vil blande seg opp i driften av selskapet ditt. Dette trenger ikke å bare være negativt da mange har god erfaring å bidra med. Ulempen er at du ikke får satt det samme personlige preget på firmaet ditt, samt styre din egen hverdag slik du ønsker. Dette var gjerne en viktig årsak til at du ønsket å starte ditt eget firma i utgangspunktet.

 

Den andre åpenbare ulempen er at dersom du faktisk lykkes med firmaet ditt, så forventer disse investorene at du deler overskuddet med dem, og de har gjerne andre ønsker enn deg i forhold til spørsmålet om pengene skal bli stående i firmaet eller tas ut i utbytte.

Folkefinansiering (crowdfounding).

Dette er den nye store trenden innen finansiering av ny oppstartede firmaer, eller såkalte startups. Folkefinansiering foregår gjerne via tredjeparts plattformer slik som monner.no, og kan være en fin måte å skaffe mange små investorer på, uten at du gir fra deg bestemmelsesretten i firmaet.

 

Ved hjelp av crowdfounding er det mange måter å skaffe finansiering på, uten at du nødvendigvis gir fra deg mer enn du ønsker. Du kan for eksempel be om lån og selv sette rentebetingelsene, du kan selge ikke stemmeberettigede b-aksjer eller rett og slett kun be om et beløp mot at de som har donert beløpet vil motta en eller annen form for takk, gjerne et eksemplar av et nytt produkt som er hovedformålet for bedriften.

 

For å lykkes med å få til folkefinansiering, så er det vesentlig at du gjør et godt stykke markedsføringsarbeid av din forretningside og foretak, gjerne med en nettbasert presentasjon. Hvis du ikke gjør dette, så vil du fort forsvinne i mengden og ikke lykkes med folkefinansieringen.

Fordeler og ulemper med å satse egne penger, fremfor andres penger.

Når du satser egne penger på eget firma, så er den største ulempen også den største fordelen.

 

På grunn av at du risikerer å tape mye penger som tilhører deg selv så går du 100% inn for å lykkes. Terskelen for å gi opp blir mye høyere og du gjør gjerne alt som må til for å lykkes. Det å gi opp er ikke et alternativ.

 

Dersom du på den andre siden kun taper andres penger, så er det mye lettere å kaste inn håndkleet når du møter motstand.

 

Husk at det ofte er når det ser som mørkest ut at du er nærmest med å lykkes. Dersom du risikerer egne penger, så gjør du gjerne det lille ekstra fra dag en, noe som typisk utgjør forskjellen mellom suksess og fiasko.

 

På den andre siden så er det viktig å forstå at alt har en slutt, også et mislykket forretningskonsept. Det er av og til best å kaste inn håndkleet på et tidlig tidspunkt i stedet for å stadig satse mer kapital, enten direkte ved nye kapitalinnskudd eller indirekte ved at du ikke tar ut lønn og dermed lever på privat oppsparte eller lånte midler.

Vurder en eller flere partnere.

I stedet for å gi fra deg kontrollen i selskapet til eksterne investorer, så er det ofte et mye bedre alternativ å få med seg en eller flere partnere på dine planer og dermed dele risikoen mellom dere.

 

Ved å ha en eller flere partnere som alle jobber fulltid i selskapet, så har du medaksjonærer som du har daglig dialog med og som forstår de utfordringene som selskapet møter underveis.

 

Disse har gjerne de samme mål og drømmer som deg, samt at de har satset like mye både økonomisk og karrieremessig som deg. Dermed så har du en mye større mulighet for konstruktivt samarbeid, enn en investor som ofte kun er ute etter kortsiktige gevinster samt sikre sine investeringer.

 

Uansett om du går for dette alternativet, har investorer eller på annen måte skal ha medeiere i firmaet, så kan vi ikke understreke nok hvor viktig det er å ha en ryddig aksjonæravtale på plass.

 

I en aksjonæravtale er det avtalefrihet, men typiske forhold som er vanlig å ta med er hvordan arbeidsfordelingen i selskapet skal være, hvilke roller og fullmakter de forskjellige partnerne skal ha og hvordan man skal forholde seg dersom en av partnerne ønsker å slutte eller selge seg ned eller ut av selskapet. Det er i slike tilfeller også normalt at de andre aksjeeierne har en form for forkjøpsrett enten til markedspris eller til en forhåndsavtalt pris.

Hvordan få kreditt uten egenkapital?

Hos banker og finansieringsinstitusjoner er det svært vanskelig å få finansiering og kreditter (kassakreditt) dersom det ikke er betydelig kapital i firmaet, eller dersom det stilles sikkerhet.

 

Den eneste realistiske muligheten i slike tilfeller er forskjellige varianter av factoring avtaler eller salg av fakturaer. Dette medfører at du belåner eller selger fakturaene dine, før disse blir betalt av dine kunder.

 

Vi vil absolutt anbefale deg å forsøke å unngå slike avtaler og heller sette søkelys på kort kreditt tid på dine fakturaer, samt ha gode kredittvurderingsrutiner. Finansieringsinstitusjonene gjør nemlig ikke dette gratis for deg.

 

Dersom du har solgt til en kunde med dårlig kredittverdighet, så koster dette ekstra eller du får bare belånt en liten andel av fakturaene. Ved faktoring er det for øvrig ikke uvanlig at du må tilbakebetale fakturabeløpet, dersom betalingsfristen oversittes av din kunde med en viss tid etter forfall og purringer.

 

Hos naturlige leverandører til din bransje er det ofte litt enklere å få kreditt, men dette blir stadig vanskeligere, da erfarne firmaer vet at det er stor risiko for nedleggelse eller konkurs hos nyetablerte foretak. Mange av disse benytter seg også av faktoring eller andre finansieringsløsninger av fakturaene, og er således bundet av finansieringsforetakets kredittpolicy, selv om de ønsker å gi deg kreditt.

 

Når det er sagt så er det fortsatt fullt mulig å få kreditt hos mange leverandører. De aller fleste lever av salg og gjør mye for å få nye kunder, deriblant ser gjennom fingrene med risikoen ved nye kundeforhold.

Er det mulig å leve på kreditorene?

Det er normalt med 7 til 14 dager forfall på fakturaer, i enkelte tilfeller kan du være heldig og få opptil 30 dager. Deretter kan det beregnes purregebyr tidligst 14 dager etter forfall for purring eller inkassovarsel. Et inkassovarsel skal igjen ha 14 dagers betalingsfrist før saken kan sendes til inkasso.

 

Det er med andre ord mulig å spekulere i å alltid ligge en måneds tid på etterskudd med betalingene uten nevneverdig ekstraomkostninger, så lenge man unngå oversending til inkasso. Således kan man til en viss grad leve på kreditorene.

 

Vær imidlertid oppmerksom på at mellom næringsdrivende er det mulighet for å ta kr 380,- i standardkompensasjon ved forsinket betaling i tillegg til vanlig forsinkelsesrente. Denne standardkompensasjonen kan i prinsippet legges til dagen etter forfall, og er et virkemiddel leverandører kan benytte seg av for å stoppe slik spekulering i stadig forsinket betaling.

Hva skjer dersom firmaet ikke klarer å betale sine forpliktelser?

Dersom firmaet ikke betaler sine forpliktelser så risikeres det inkassopågang med mulig rettslige skritt, samt en risiko for konkurs.

 

Når det gjelder konkurs så er det svært sjeldent at private foretak går til dette skrittet mot sine kunder. Dette fordi det medføre svært høye omkostninger samt at ved konkurs så vil disse nesten alltid ende opp med å tape kravet i tillegg til å tape utlegget til tingretten på 50 ganger rettsgebyret.

 

I 2019 vil dette utgjøre kr 57500,- i utlegg i tillegg til å tape selve fordringen. Private foretak som truer med konkurs og forkynning av konkursvarsel, følger således dette derfor svært sjeldent opp med en konkursbegjæring.

 

Private kreditorer vil såledesnormalt måtte nøye seg med mer vanlige inkassoskritt, slik som forliksklage til forliksrådet og begjæring om utlegg.

 

Ved begjæring om utlegg kan det tas utleggspant i varelager, fordringer, driftstilbehør, bankinnskudd og lignende og dette kan deretter tvangsselges eller tvangs realiseres. Problemet er at slike formuesgoder ofte allerede er pantsatt i forbindelse med en eventuell kassakreditt, faktoring avtale eller lignende.

 

Når det gjelder offentlige kreditorer derimot, så vil disse normalt ikke måtte dekke omkostningen til Tingretten ved en konkursbegjæring. Dersom ditt firma slurver ved innbetaling av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, skatt eller andre offentlige avgifter, så kan du være sikker på at det ikke går mange månedene før det begjæres konkurs.

 

Et firma kan derfor overleve lenge på kreditorenes regning så lenge offentlige kreditorer betjenes. I slike tilfeller drives selskapet gjerne med negativ egenkapital. Dette er problematisk fordi styret i slike tilfeller har handlingsplikt til snu dette og eventuelt begjære oppbud (slå seg selv konkurs) dersom de ikke lykkes med dette.

 

Dessverre er konsekvensene få for dem som blåser i denne plikten, så sant overtrampet ikke har vært svært alvorlig og over lang tid, noe som oppleves som bagatellmessig, selv om det kan medføre en anmeldelse og eventuelt forelegg eller fengselsstraff i alvorlige saker.

Fordeler og ulemper med de forskjellige foretaksformene.

Vi har allerede dekket den personlige risikoen ved et foretak med personlig ansvar, slik som ved et ENK, ANS eller DA. Dette bør du så langt som mulig unngå, så sant virksomheten ikke vil medføre noe tapsrisiko eller risiko for søksmål eller erstatningsansvar.

 

Da gjenstår man gjerne med alternativet mellom AS og NUF. Tidligere var kravet til egenkapital kr 100000,-, samt at det var krav til revisor i et lite aksjeselskap. Siden dette kravet nå er satt ned til kr 30000,- og man i de fleste tilfeller kan droppe revisor i et lite aksjeselskap, så er det ikke så attraktivt med et NUF lenger.

 

I Et NUF slipper man unna med typisk ett britisk pund i aksjekapital, men dette gjenstår også om den eneste fordelen. Det er mange ulemper med å drive et NUF. Dette er:

  • Det er vanskelig å få kreditt hos leverandører.
  • Banker, forsikringsselskap og lignende er mer skeptisk til deg som kunde.
  • Potensielle kunder er mer skeptiske til et NUF enn et norsk AS.
  • Større mulighet for bokettersyn og kontroller fra offentlige myndigheter.

Den aller største ulempen med et NUF er at du må forholde deg til myndighetene i et annet land, og til dette må du normalt støtte deg til en tredjepart, en tredjepart som normalt er samme firmaet som hjalp deg med å etablere firmaet i utlandet.

 

Dessverre er seriøsiteten hos disse firmaene veldig ofte fraværende. Det er en rekke eksempler på at foretaket rett og slett har blitt slettet i moderlandet fordi forpliktelsene ikke er fulgt opp firmaet som skulle hjelpe deg med dette. Deretter blir NUF’et slettet uten noen form for varsel når foretaksregisteret finner ut at morsselskapet ikke lenger eksisterer.

 

Vårt råd er derfor klart å styre unna NUF som foretaksform, dersom du ønsker et trygt og solid firma som skal bli tatt seriøst av kunder, leverandører og offentlige myndigheter. Etter at kapitalkravet til et AS ble satt ned og revisorplikten ble fjernet, så bør dette ikke være et alternativ lenger. 

 

Du kan ellers lese mer om NUF og andre foretaksformer i denne artikkelen.

Du kan over et dødt aksjeselskap gratis, gjerne med underskudd til fremføring.

En mulighet som blir alt for lite kommunisert, som et godt alternativ for dem som vi starte et eget firma, er å overta et dødt aksjeselskap, gjerne med et underskudd til fremføring. Da kan du få ditt eget AS helt uten egenkapital.

 

Mange lykkes ikke med sin forretningside og ønsker å avvikle firmaet. De har gjerne ikke gjeld eller ønsker ikke den personlige belastningen med en konkurssak.

 

Dermed blir det en åpning for deg til å ta over et foretak helt gratis, og du kan til og med driste deg til å kreve litt betaling for å overta aksjene og styreansvaret i selskapet, og dermed spare de gamle eierne for videre belastning med avvikling eller konkurs.

 

Dersom du er ekstra heldig, så får du tatt over et foretak med underskudd til fremføring. Dette betyr at du kan ta med deg dette underskuddet fremover, slik at du oppnå et tilsvarende overskudd i løpet av 10 år uten å måtte skatte av dette overskuddet. Dersom det er et betydelig underskudd til fremføring, så kan det også lønne seg, selv om du må betale for å ta over selskapet.

 

Når du tar over et slikt selskap er det svært viktig at du er påpasselig med at du ikke tar over en skjult gjeldsbombe. Her er det viktig at du forsikrer deg om at du har med seriøse tidligere eiere og styre og gjøre. Du bør også få personlige garantier på at det ikke er forhold som er skjult for deg før overtakelsen.

 

Det er nemlig slik at når du tar over eierskapet i et aksjeselskap, så følger ikke bare underskudd til fremføring med på lasset. Alle gamle forpliktelser og gjeld følger også med. Dersom du ikke holder tungen rett i munnen her, så kan du fort risikere med å måte følge opp slike forpliktelser med penger du har tjent inn til selskapet.

 

Bortsett fra denne risikoen for skjulte forpliktelser, så er dette en glimrende måte å få ditt eget AS helt uten egenkapital.