En søknad til Innovasjon Norge vurderes på idé, marked, team og gjennomføringsevne – her er stegene som øker sjansen for at søknaden din faktisk når opp.
Hvert år sender tusenvis av norske gründere og bedrifter søknad til Innovasjon Norge, enten det gjelder etablerertilskudd, innovasjonslån eller tilskudd til større utviklingsprosjekter. En del av søknadene avslås fordi ideen rett og slett ikke passer inn i ordningene – men mange gode ideer får også avslag fordi selve søknaden er for tynn. Her går vi gjennom hvordan du bygger en søknad som holder mål.
Før du søker: sjekk at ordningen passer
Første steg er å avklare hvilken ordning som faktisk passer prosjektet ditt. Skal du starte noe helt nytt med vekstambisjoner, er etablerertilskudd aktuelt. Skal du utvikle et nytt produkt i en bedrift som allerede er i gang, er det kanskje innovasjonslån eller et innovasjonsprosjekt-tilskudd som passer bedre. Bruker du tid på feil ordning, kaster du bort både din egen og saksbehandlerens tid.
Ta gjerne uforpliktende kontakt med en rådgiver hos Innovasjon Norge i ditt fylke før du begynner å skrive. De kan raskt si noe om prosjektet ditt er i riktig gate, og hva de i så fall vil se etter.
Hva bør søknaden inneholde?
Selv om skjema og krav varierer noe mellom ordningene, går de fleste søknader gjennom de samme kjerneelementene:
- Forretningsidé – hva skal dere gjøre, og hvorfor er det nytt eller bedre enn det som finnes?
- Marked – hvem er kundene, hvor stort er markedet, og hvordan vet dere at noen vil betale?
- Team – hvem står bak, og hvilken kompetanse og erfaring har dere som gjør at nettopp dere kan lykkes?
- Gjennomføringsplan – hvilke steg skal tas, i hvilken rekkefølge, og innen hvilke tidsfrister?
- Budsjett og finansieringsbehov – hva koster prosjektet, hvor mye søker dere om, og hvordan dekkes resten?
En gjennomarbeidet forretningsplan dekker det meste av dette, og det finnes en praktisk mal for forretningsplan du kan bruke som utgangspunkt.
Hva ser saksbehandlerne faktisk etter?
I bunn og grunn stiller Innovasjon Norge seg tre spørsmål: Er dette noe nytt? Er det et marked for det? Og har dere det som skal til for å få det til? Søknader som svarer tydelig og konkret på alle tre, står vesentlig sterkere enn søknader som er vage eller som bygger på antakelser uten belegg.
Tips: Bruk konkrete tall og eksempler der du kan, fremfor generelle påstander. «Vi har snakket med 12 potensielle kunder, og 9 av dem sa de ville kjøpt produktet til den prisen vi planlegger» er mye sterkere enn «markedet er stort og etterspørselen antas å være god».
Vanlige feil i søknader
Noen feil går igjen i søknader som avslås:
- Ideen er for lite konkretisert – det er uklart hva som faktisk skal utvikles eller selges.
- Markedsanalysen mangler eller er ren synsing uten kilder eller egne undersøkelser.
- Budsjettet er urealistisk, enten for optimistisk på inntektssiden eller upresist på kostnadssiden.
- Søknaden beskriver ordinær drift uten nyskapingselement – noe som ikke kvalifiserer til de fleste tilskuddsordningene.
- Manglende dokumentasjon på kompetanse eller tidligere erfaring i teamet.
Slik bygger du opp søknaden i praksis
Mange gründere strever mest med å komme i gang med selve skrivingen, ikke fordi innholdet mangler, men fordi det er uklart hvordan det bør struktureres. En praktisk fremgangsmåte er å skrive søknaden i samme rekkefølge som saksbehandleren leser den:
- Start med en kort oppsummering – hva bedriften gjør, hvem den er til for, og hva dere søker om. Denne delen bør kunne leses på under ett minutt og gi et klart bilde av helheten.
- Beskriv problemet dere løser, og hvorfor akkurat deres løsning er bedre, billigere eller enklere enn det som finnes fra før.
- Vis markedet – hvem er kundene, hvor mange er de, og har dere allerede vært i kontakt med potensielle kunder?
- Presenter teamet – kompetanse, erfaring og hvorfor akkurat dere er godt rustet til å gjennomføre.
- Legg fram plan og budsjett – hva skal gjøres når, og hva koster det.
Denne rekkefølgen gjør det enkelt for saksbehandleren å følge resonnementet, og reduserer sjansen for at viktig informasjon drukner i detaljer lenger ut i søknaden.
Skriv for en leser som ikke kjenner bransjen din
Det er lett å glemme at saksbehandleren som leser søknaden din, ikke nødvendigvis har inngående kjennskap til akkurat din bransje. Unngå sjargong og forkortelser uten forklaring, og forklar gjerne hvorfor noe er vanskelig eller nytt, i stedet for å anta at leseren allerede vet det. En søknad som er lett å forstå for en utenforstående, blir også lettere å vurdere positivt.
Det samme gjelder budsjettet: unngå å legge inn runde, uspesifiserte poster som «diverse» eller «annet» uten forklaring. Jo mer konkret og gjennomarbeidet budsjettet er, jo mer tillit skaper det til at dere faktisk har kontroll på prosjektet.
Saksbehandlingstid og oppfølging
Sett av god tid. Det kan ta flere måneder fra søknaden sendes til du får svar, avhengig av ordning og pågang. Planlegg derfor finansieringen slik at du ikke er avhengig av at pengene kommer raskt – ha gjerne en plan B med bedriftslån, egen startkapital eller andre kilder i bakhånd mens du venter på svar.
Får du innvilget søknaden, følger det normalt krav til rapportering underveis: hvordan pengene brukes, og hvilke milepæler som nås. Dette gjelder særlig tilskudd, der det er offentlige midler som skal brukes ansvarlig.
Hva om du får avslag?
Et avslag er ikke nødvendigvis endelig. Be om begrunnelse, vurder om ideen eller dokumentasjonen kan styrkes, og søk gjerne på nytt når du har adressert svakhetene som ble påpekt. Mange bedrifter som til slutt fikk støtte, ble avslått ved første forsøk.
Uansett utfall bør du ikke basere hele finansieringsplanen på at søknaden går gjennom. Se på andre støtteordninger, folkefinansiering eller investorer som supplement eller alternativ.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg få hjelp til å skrive søknaden?
Ja, Innovasjon Norges egne rådgivere gir veiledning gratis. Enkelte bruker også regnskapsfører, rådgiver eller konsulent med erfaring fra søknadsskriving, men det er ingen forutsetning for å lykkes.
Må jeg ha registrert firma før jeg søker?
Nei, mange søker i idéfasen. Utbetaling skjer normalt først når foretaket er registrert i Brønnøysundregistrene.
Hvor lang tid tar behandlingen?
Det varierer med ordning og pågang, men flere måneder er ikke uvanlig. Planlegg finansieringen deretter.
Kan jeg søke flere ordninger samtidig?
Ja, i mange tilfeller kan ulike ordninger kombineres, for eksempel tilskudd sammen med lån eller egenkapital. Avklar dette med saksbehandler.
Hva skjer hvis jeg ikke når milepælene i prosjektet?
Det kan påvirke videre utbetalinger og rapporteringskrav. Ta tidlig kontakt med Innovasjon Norge hvis planen endrer seg, fremfor å vente til rapporteringsfristen.