Et budsjett er en plan for bedriftens økonomi fremover. De fleste bedrifter trenger tre ulike typer: resultatbudsjett, likviditetsbudsjett og investeringsbudsjett – hver med sin egen jobb å gjøre.
Det finnes ingen fast standard for hvordan et budsjett skal se ut, men i praksis deler man det gjerne inn i tre hovedtyper: resultatbudsjett, likviditetsbudsjett og investeringsbudsjett. I forbindelse med oppstart av en bedrift er det disse tre som er mest aktuelle, og de utfyller hverandre. Denne artikkelen gir deg oversikten – for det praktiske oppsettet og konkrete regneeksempler, se de tre dedikerte artiklene lenket til under hvert avsnitt.
Hvorfor trenger bedriften din et budsjett?
Et budsjett er viktigst for deg selv. Det gir deg oversikt over om forretningsideen er levedyktig, og et konkret grunnlag for beslutninger underveis. Samtidig blir et ryddig budsjett helt nødvendig hvis du skal søke bedriftslån, presentere for investorer eller søke offentlige støtteordninger som Innovasjon Norge. Banker og investorer vil se at du har tenkt grundig gjennom tallene, ikke bare limt inn et optimistisk anslag.
Budsjettet er også en forlengelse av forretningsplanen. Der forretningsplanen beskriver forretningsideen i tekst, viser budsjettet den samme ideen i tall – og avslører raskt om planene henger sammen økonomisk.
De tre budsjettypene – kort forklart
Det viktigste når du setter opp budsjett, er ikke å følge en bestemt mal på pixel-nivå, men at budsjettet er ryddig, oversiktlig og dekker de tre ulike behovene under.
Resultatbudsjett
Et resultatbudsjett er en oppstilling over forventede inntekter og kostnader i en periode, normalt et regnskapsår, som oppsummeres i én linje: overskudd eller underskudd. Det svarer på spørsmålet «er forretningsmodellen lønnsom?» uavhengig av når pengene faktisk kommer inn og ut av kontoen. I forbindelse med oppstart bør du sette opp resultatbudsjett for minst tre år fremover, selv om treffsikkerheten naturlig blir dårligere jo lenger frem du kommer. Se resultatbudsjett – oppsett og eksempel for hvordan du bygger det opp post for post, med et fullt regneeksempel.
Likviditetsbudsjett
Et likviditetsbudsjett viser hvor mye likvide midler – kontanter, bankinnskudd, kreditt – du har tilgjengelig gjennom driften, periodisert normalt måned for måned. Her legger du inn forventede innbetalinger og utbetalinger i den måneden pengene faktisk beveger seg, slik at du til enhver tid vet om det kommer perioder med underskudd du må planlegge for. Dette er den vanligste årsaken til at ellers lønnsomme bedrifter havner i trøbbel: et positivt resultatbudsjett garanterer ikke at det er penger på konto når regningene forfaller. Hva likviditet er og hvorfor det er så avgjørende, kan du lese mer om i likviditet og likviditetsbudsjett, mens selve oppsettet og et månedsvis regneeksempel finner du i likviditetsbudsjett – oppsett og eksempel.
Investeringsbudsjett
Et investeringsbudsjett lister opp de større, ofte engangsvise anskaffelsene bedriften trenger – maskiner, kjøretøy, inventar, IT-utstyr – med kostnad, tidspunkt og finansieringskilde for hver enkelt post. Investeringene påvirker både resultatbudsjettet, gjennom avskrivninger, og likviditetsbudsjettet, siden en egenandel ofte må betales med en gang. Se investeringsbudsjett for oppsett og et konkret regneeksempel.
Slik henger de sammen: Resultatbudsjettet viser om bedriften er lønnsom. Likviditetsbudsjettet viser om du har penger til å betale regningene underveis. Investeringsbudsjettet viser hva de store anskaffelsene koster og hvordan de finansieres. Alle tre bør settes opp sammen, ikke hver for seg.
Ikke forsøk å imponere banker eller investorer med oppblåste budsjett
Mange blåser opp forventede inntekter for å imponere banker, investorer og offentlige støtteordninger. Dette er en feilslått strategi som ofte har motsatt effekt: profesjonelle aktører gjennomskuer fort et pyntet budsjett, og det svekker tilliten til deg som gründer fremfor å styrke den. Skulle du likevel lykkes med å overbevise dem, ender du gjerne opp med å legge ned mye arbeid i et prosjekt som i realiteten ikke er liv laga. Vær heller edruelig i inntektsanslagene og grundig med kostnadene – det gir et budsjett du faktisk kan styre etter.
Budsjett gjennom bedriftens livsløp
Behovet for budsjett endrer seg etter hvert som bedriften utvikler seg. Ved oppstart er budsjettet først og fremst et planleggingsverktøy – det hjelper deg å vurdere om forretningsideen bærer seg, og det er ofte et krav fra bank eller investorer for i det hele tatt å vurdere finansiering. Når bedriften er i drift, blir budsjettet et styringsverktøy: du sammenligner faktiske tall mot budsjett for å oppdage avvik tidlig, enten det er svakere salg enn ventet eller kostnader som løper løpsk. I vekstfaser blir budsjettet igjen et planleggingsverktøy, denne gangen for å vurdere om og når bedriften har råd til nye ansatte, større lokaler eller investering i nytt utstyr.
Gjennom hele dette løpet er det den samme grunnstrukturen som går igjen: resultatbudsjettet for lønnsomheten, likviditetsbudsjettet for betalingsevnen, og investeringsbudsjettet for de større anskaffelsene. Jo tidligere du etablerer gode rutiner for å sette opp og følge disse budsjettene, jo lettere blir det å styre bedriften trygt gjennom både oppstart, vekst og eventuelle nedgangstider.
Hvordan komme i gang?
Start med resultatbudsjettet – det gir deg oversikten over lønnsomheten og danner grunnlaget for de to andre. Bygg deretter likviditetsbudsjettet måned for måned basert på de samme inntektene og kostnadene, men periodisert etter når pengene faktisk flyter. Sett til slutt opp investeringsbudsjettet for de anskaffelsene du vet du trenger, og koble finansieringen av disse til likviditetsbudsjettet. Et regnskapsprogram med innebygd budsjettmodul kan gjøre det enklere å sammenligne budsjett mot faktiske tall etter hvert som bedriften kommer i gang.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg lage alle tre budsjettypene, eller holder det med ett?
Alle tre dekker forskjellige behov. Et resultatbudsjett alene kan vise at bedriften er lønnsom, samtidig som du går tom for penger på konto fordi likviditeten ikke er planlagt. Bruk gjerne alle tre, i alle fall i en forenklet form.
Hvor ofte bør jeg oppdatere budsjettene?
Likviditetsbudsjettet bør oppdateres minst månedlig, mens resultatbudsjettet og investeringsbudsjettet typisk revideres hvert kvartal eller når det skjer noe som endrer forutsetningene vesentlig.
Holder det med regneark, eller trenger jeg regnskapsprogram?
Regneark er fullt tilstrekkelig for enkle budsjetter, spesielt i starten. Etter hvert som bedriften vokser, kan et regnskapsprogram med budsjettfunksjon spare deg for mye manuelt arbeid.
Hvor langt frem bør budsjettene strekke seg?
Resultatbudsjett settes ofte opp for tre år ved oppstart. Likviditetsbudsjett lages typisk måned for måned, minst tolv måneder fremover. Investeringsbudsjett lages for den perioden konkrete anskaffelser er planlagt.
Trenger banken budsjettene mine for å innvilge lån?
Ja, de fleste banker ber om både resultat- og likviditetsbudsjett ved søknad om bedriftslån eller kassekreditt, siden det viser at du har kontroll på både lønnsomhet og betalingsevne.