Et likviditetsbudsjett viser måned for måned om bedriften har nok penger til å betale regningene sine. Her får du selve oppsettet og et fullt regneeksempel for de seks første månedene av en nyetablert bedrift.
Mens et resultatbudsjett viser om bedriften er lønnsom, viser likviditetsbudsjettet noe helt annet: har du penger på konto den dagen lønna, husleien eller mva-innbetalingen forfaller? Dette skillet er avgjørende, for en bedrift kan gå med overskudd på papiret og likevel gå tom for kontanter hvis innbetalingene kommer for sent. Hva likviditet er og hvorfor det er så viktig, er forklart i detalj i likviditet og likviditetsbudsjett. Denne artikkelen går rett på selve oppsettet, med et gjennomgående regneeksempel.
Slik bygger du opp likviditetsbudsjettet
Et likviditetsbudsjett settes vanligvis opp som en tabell med én kolonne per måned, normalt tolv måneder fremover, og radene fordelt på tre hovedblokker:
- Inngående saldo – hvor mye du har på konto ved månedens start.
- Innbetalinger – kontantsalg, innbetalinger fra kunder på kreditt, lån, tilskudd og eventuell egenkapital som skytes inn.
- Utbetalinger – varekjøp, lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift, husleie, forsikringer, regnskapsfører, renter og avdrag, mva og forskuddsskatt.
Differansen mellom innbetalinger og utbetalinger gir månedens netto kontantstrøm. Legger du denne til inngående saldo, får du utgående saldo – som igjen blir inngående saldo for neste måned.
Regneeksempel: likviditetsbudsjett måned for måned
Se for deg en nystartet nettbutikk, «Butikk AS», som starter opp med 100 000 kroner i egenkapital på konto. De første månedene er preget av oppstartsinvesteringer og lav omsetning, før salget gradvis tar seg opp.
| Måned | Inngående saldo | Innbetalinger | Utbetalinger | Utgående saldo |
|---|---|---|---|---|
| Januar | 100 000 kr | 20 000 kr | 85 000 kr | 35 000 kr |
| Februar | 35 000 kr | 35 000 kr | 70 000 kr | 0 kr |
| Mars | 0 kr | 60 000 kr | 65 000 kr | −5 000 kr |
| April | −5 000 kr | 90 000 kr | 60 000 kr | 25 000 kr |
| Mai | 25 000 kr | 110 000 kr | 75 000 kr | 60 000 kr |
| Juni | 60 000 kr | 130 000 kr | 80 000 kr | 110 000 kr |
Her ser vi at utgående saldo i mars går i minus. Uten tiltak vil bedriften mangle penger til å betale regningene sine den måneden. Nettopp dette er poenget med å sette opp budsjettet på forhånd: du oppdager problemet i god tid og kan gjøre noe med det, i stedet for å bli overrasket når kontoen faktisk går tom.
Fell: Ikke plasser en innbetaling i den måneden du fakturerer kunden – plasser den i måneden pengene faktisk forventes å komme inn på konto, ut fra kundens betalingsfrist. Denne feilen er den vanligste årsaken til at likviditetsbudsjett viser et for optimistisk bilde.
Hva gjør du når budsjettet viser underskudd?
Oppdager du en negativ utgående saldo, som i mars-eksempelet over, har du flere handlingsalternativer:
- Fremskynde innbetalinger, for eksempel ved å fakturere oftere eller tilby kontantrabatt til kunder som betaler raskt.
- Utsette utbetalinger ved å forhandle lengre betalingsfrister med leverandører.
- Skaffe kortsiktig finansiering, som kassekreditt eller factoring, for å dekke gapet.
- Utsette investeringer som ikke haster til en måned med bedre likviditet.
Bufferen er også viktig. Selv om budsjettet ditt viser positiv saldo hver måned, er det lurt å legge inn en margin for uforutsette hendelser – en kunde som betaler sent, eller en uventet reparasjon. To til tre måneders faste kostnader i buffer er et vanlig utgangspunkt.
Sesongvariasjon og likviditetsbudsjett
Mange bransjer har store forskjeller mellom lav- og høysesong. En hagesenter selger mest om våren, mens en skisportbutikk har høysesong om vinteren. I lavsesongen fortsetter kostnadene å løpe – husleie, lønn og forsikringer skal betales uansett – mens inntektene faller. Uten et likviditetsbudsjett som fanger opp denne svingningen, er det lett å bli overrasket over hvor fort bufferen forsvinner i de svake månedene. Sett derfor opp likviditetsbudsjettet for et helt år, ikke bare de nærmeste månedene, slik at sesongmønsteret kommer tydelig frem.
Uforutsette hendelser kan også slå hardt inn i likviditeten: en maskin som ryker, en stor kunde som ikke betaler i tide, eller uventede reparasjoner. Slike hendelser er nettopp grunnen til at bufferen er så viktig – uten den kan en enkelt uforutsett utgift velte et ellers sunt likviditetsbilde.
Likviditetsbudsjett og bank
Skal du søke bedriftslån eller kassekreditt, vil banken ofte be om et likviditetsbudsjett i tillegg til resultatbudsjettet. Et gjennomarbeidet likviditetsbudsjett viser at du har kontroll på kapitalbehovet og forstår når og hvorfor bedriften eventuelt trenger ekstra finansiering. Det styrker søknaden og kan gi bedre lånevilkår.
Vanlige feil i likviditetsbudsjettet
Den mest utbredte feilen er, som nevnt, å periodisere innbetalinger etter fakturadato i stedet for forventet betalingsdato. Nesten like vanlig er det å glemme uregelmessige utbetalinger som ikke skjer hver måned – forsikringspremier som betales årlig, arbeidsgiveravgift som forfaller annenhver måned, eller mva-innbetalinger som kommer på faste terminer. Disse postene er lette å overse i en enkel månedsoversikt, men kan skape store, uventede hull i likviditeten hvis de ikke er planlagt inn. Gå derfor gjennom kalenderåret systematisk og noter alle forfallsdatoer du kjenner til, i stedet for å anta at kostnadene fordeler seg jevnt utover året.
Hvordan følger du opp budsjettet underveis?
Oppdater likviditetsbudsjettet minst månedlig med faktiske tall. Avvik mellom budsjett og virkelighet gir verdifull lærdom: betaler kundene senere enn forventet, eller kommer enkelte utgifter som overraskelser? Denne løpende sammenligningen gjør de neste budsjettene stadig mer presise. Se også den overordnede oversikten i budsjett for bedriften, som viser hvordan likviditetsbudsjettet, resultatbudsjettet og investeringsbudsjettet henger sammen.
Ofte stilte spørsmål
Hvor langt frem bør likviditetsbudsjettet strekke seg?
De fleste setter opp likviditetsbudsjett måned for måned for minst tolv måneder fremover, og oppdaterer det løpende etter hvert som tiden går.
Er likviditetsbudsjett det samme som kontantstrømoppstilling?
De ligner, men kontantstrømoppstillingen er et historisk regnskapsdokument som viser hva som faktisk skjedde, mens likviditetsbudsjettet er fremtidsrettet planlegging. Se kontantstrøm vs resultat for mer om dette skillet.
Må enkeltpersonforetak også lage likviditetsbudsjett?
Det er ikke et lovkrav, men svært anbefalt. Også enkeltpersonforetak har uregelmessige inn- og utbetalinger, og forskuddsskatten forfaller i faste terminer uavhengig av om pengene står på konto.
Hvordan håndterer jeg mva i likviditetsbudsjettet?
Legg inn mva-innbetalinger fra kunder løpende, men sett av det du skylder i mva som en egen utbetalingspost på forfallsmåneden, siden mva-meldingen normalt leveres annenhver måned.
Hva om jeg ikke har historiske tall å bygge budsjettet på?
Da må du bygge på estimater fra forretningsplanen og sammenlignbare virksomheter. Vær edruelig i estimatene og oppdater budsjettet så snart du har noen måneders faktiske tall å justere etter.