Skal du ta ut penger fra ditt eget aksjeselskap som lønn eller som utbytte? Svaret avhenger av flere ting enn ren skatteprosent – lønn gir sosiale rettigheter og pensjonsopptjening, mens utbytte ofte gir lavere samlet skatt ved høyere uttak. Her er regnestykket.
To ulike måter å ta penger ut av selskapet
Som eier og eventuelt ansatt i eget AS kan du hente verdier ut av selskapet på to hovedmåter: som lønn for arbeid du utfører, eller som utbytte besluttet av generalforsamlingen basert på selskapets overskudd. De to formene beskattes helt forskjellig, og valget påvirker også dine rettigheter til sykepenger, dagpenger og pensjonsopptjening.
Hvordan beskattes lønn?
Lønn er personinntekt og skattlegges løpende: 22 % skatt på alminnelig inntekt (etter fradrag), pluss 7,6 % trygdeavgift på lønnsinntekt, pluss eventuell trinnskatt dersom inntekten overstiger de aktuelle grensene (fra 1,7 % over ca. 226 100 kr og oppover i trinn til 17,8 % over ca. 1 467 200 kr). I tillegg må selskapet betale arbeidsgiveravgift av lønnen, som varierer med sone – fra 0 % i Nord-Troms/Finnmark til 14,1 % i sentrale strøk. Lønn gir imidlertid minstefradrag (46 %, maks 95 700 kr) og gir opptjening til sykepenger, dagpenger og pensjon.
Hvordan beskattes utbytte?
Selskapet betaler først 22 % selskapsskatt av overskuddet. Det som deles ut som utbytte til deg personlig, oppjusteres deretter med faktor 1,72 og skattlegges med 22 %, noe som gir en effektiv skatt på utbyttet på rundt 37,84 % (etter skjermingsfradrag). Samlet marginalskatt på penger som går veien selskap → utbytte → privat, blir dermed rundt 51,5 %. Utbytte gir derimot ingen sosiale rettigheter og ingen pensjonsopptjening – og du får ikke minstefradrag slik du får på lønn.
Regneeksempel: 400 000 kroner i overskudd før uttak
La oss se på et selskap som har 400 000 kroner tilgjengelig før eieruttak, og sammenligne hva eieren sitter igjen med om beløpet tas ut som ren lønn versus rent utbytte. Eksempelet er forenklet og ser bort fra minstefradrag, personfradrag og trinnskatt-grenser for å vise selve mekanikken – bruk skattekalkulatoren hos Skatteetaten for et eksakt tall i din situasjon.
Alternativ A: Ta ut 400 000 kr som lønn
| Post | Beløp |
|---|---|
| Bruttolønn | 400 000 kr |
| Trygdeavgift (7,6 %) | −30 400 kr |
| Skatt på alminnelig inntekt (22 %, forenklet uten fradrag) | −88 000 kr |
| Omtrent igjen til eieren | ca. 281 600 kr |
I tillegg kommer arbeidsgiveravgift som selskapet må betale på toppen av lønnen (0–14,1 % avhengig av sone), noe som gjør at selskapets reelle kostnad for å betale ut 400 000 kr i lønn er høyere enn selve lønnsbeløpet.
Alternativ B: Ta ut 400 000 kr som utbytte
| Post | Beløp |
|---|---|
| Overskudd i selskapet før skatt | 400 000 kr |
| Selskapsskatt (22 %) | −88 000 kr |
| Tilgjengelig til utbytte | 312 000 kr |
| Utbytteskatt (effektivt ca. 37,84 % etter skjerming, forenklet uten skjermingsfradrag) | −118 060 kr |
| Omtrent igjen til eieren | ca. 193 940 kr |
I dette forenklede eksempelet gir lønn mest igjen i lommeboken, fordi utbytte belastes med selskapsskatt FØR utbytteskatten – altså to skattelag på samme krone. Lønn er fradragsberettiget kostnad for selskapet og skattlegges bare én gang hos eieren (pluss arbeidsgiveravgift som en selskapskostnad).
Så hvorfor tar noen ut utbytte i det hele tatt?
Beregningen over er forenklet, og virkeligheten er mer nyansert. Utbytte kan likevel lønne seg eller være foretrukket i flere situasjoner: når selskapet ikke har sonerabatt på arbeidsgiveravgift og lønnskostnaden dermed blir høyere enn i eksempelet, når eieren allerede har god pensjonsopptjening og ikke trenger mer lønnsinntekt til dette formålet, når man ønsker fleksibilitet ved å la overskudd bli stående i selskapet til et år med lavere annen inntekt, eller når man kombinerer en moderat lønn (for å sikre sosiale rettigheter) med utbytte på toppen av dette.
Mange eiere av små AS velger derfor en kombinasjon: en lønn stor nok til å gi fornuftig pensjonsopptjening, sykepengegrunnlag og rett til dagpenger ved behov, og resten som utbytte når selskapets økonomi tillater det. Se generalforsamlingen for hvordan utbyttet formelt besluttes hvert år.
Hva med sosiale rettigheter?
Lønn gir opptjening til sykepenger, dagpenger og pensjon gjennom folketrygden. Utbytte gir ingen av delene. Er du eneste ansatte og eier i selskapet ditt, bør du derfor ikke se på skatteprosenten isolert – manglende sykepengedekning eller pensjonsopptjening kan koste langt mer enn den skattemessige besparelsen ved utbytte, særlig om du blir syk eller arbeidsledig.
Hva bør du gjøre i praksis?
- Fastsett en lønn som gir tilstrekkelig sosial trygghet – ikke sett den til null bare for å spare skatt.
- Vurder arbeidsgiveravgiftssonen din – lavere sone gjør lønn relativt mer gunstig.
- Bruk skjermingsfradraget fullt ut før du tar ut ekstra utbytte utover lønn.
- La regnskapsfører eller revisor sette opp et konkret regnestykke basert på ditt faktiske overskudd, sone og personlige skatteposisjon.
Et eksempel med kombinasjon av lønn og utbytte
Se for deg samme selskap med 400 000 kroner tilgjengelig, men der eieren i stedet tar ut 250 000 kroner i lønn og lar resten bli igjen som overskudd før eventuelt utbytte senere. Lønnen på 250 000 kroner gir sykepengegrunnlag og pensjonsopptjening, og eieren betaler trygdeavgift og skatt på dette beløpet som i eksempelet over. De resterende 150 000 kronene blir stående i selskapet etter selskapsskatt, og kan enten investeres videre i driften eller tas ut som utbytte et senere år, for eksempel når eieren har mindre annen inntekt eller ønsker å finansiere et større privat kjøp.
Denne kombinasjonsstrategien er vanlig nettopp fordi den balanserer to hensyn: nok lønn til å sikre grunnleggende sosiale rettigheter, og fleksibilitet til å styre når den ekstra skatten på utbytte påløper. Se skatt og MVA for nye bedrifter for de øvrige skatteforholdene som også påvirker hvor mye som reelt er tilgjengelig til eieruttak gjennom året.
Ofte stilte spørsmål
Er lønn alltid bedre enn utbytte skattemessig?
Ikke nødvendigvis i alle situasjoner, men fordi utbytte belastes både selskapsskatt og utbytteskatt, er lønn ofte gunstigere opp til et visst nivå – spesielt når man også regner inn sosiale rettigheter.
Må jeg ta ut lønn fra mitt eget AS?
Nei, det er ikke noe lovkrav om at eieren må ta ut lønn. Mange tar heller alt som utbytte, men mister da opptjening til sykepenger, dagpenger og pensjon.
Kan jeg endre fordelingen mellom lønn og utbytte hvert år?
Ja, det er ingen bindende plan som må følges år for år. Lønn fastsettes løpende, mens utbytte besluttes av generalforsamlingen basert på det enkelte års resultat og selskapets frie egenkapital.
Bør jeg spørre regnskapsfører om dette?
Ja. Det konkrete regnestykket avhenger av din kommune, selskapets soneplassering for arbeidsgiveravgift, annen inntekt du har, og hvor mye skjermingsfradrag som er tilgjengelig – dette bør regnes ut konkret for din situasjon.