Plikten til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste gjelder ikke alle arbeidsgivere. Den gjelder virksomheter i bransjer der Arbeidstilsynet har vurdert risikoen som særlig høy – bygg og anlegg, industri, deler av helse og omsorg, frisør og en rekke andre. Er du omfattet, må tjenesten være godkjent av Arbeidstilsynet, og den skal brukes til noe, ikke bare stå i en perm.
Spørsmålet dukker opp i det øyeblikket bedriften får sin første ansatte, og svaret er dessverre ikke «over så mange ansatte». Det er bransjen som avgjør. En snekkerbedrift med to ansatte kan ha plikt; et regnskapskontor med tolv har det som regel ikke.
Hvem har plikt til å ha BHT?
Kravet følger av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrift, og den konkrete listen over bransjer står i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning. Listen er bygget på næringskoder, altså den NACE-koden virksomheten din er registrert med i Enhetsregisteret. Det er verdt å merke seg, for det betyr at plikten kan avgjøres av et valg du gjorde da du fylte ut Samordnet registermelding.
Områdene som typisk er omfattet, er der ansatte utsettes for fysisk tungt arbeid, kjemikalier, støv, støy, biologiske faktorer eller stor smitte- og skaderisiko: bygge- og anleggsvirksomhet, industri og produksjon, gjenvinning og avfall, deler av transport, helse- og omsorgstjenester, frisør- og skjønnhetspleie, samt vaskeri og renseri. Har du valgt næringskode i et av disse feltene, sjekk forskriften før du gjør noe annet.
Ikke gjett på næringskoden. Slå opp bedriftens registrerte NACE-kode i Brønnøysundregistrene og finn den igjen i Arbeidstilsynets oversikt over bransjer med BHT-plikt. Er koden feil registrert – noe som er svært vanlig hos nyetablerte – kan du både betale for en tjeneste du ikke trenger, og mangle en du plikter å ha. Begge deler koster.
Selv om du ikke er pliktig, kan Arbeidstilsynet i enkeltsaker pålegge en virksomhet å knytte til seg BHT dersom risikoforholdene tilsier det. Det skjer sjelden, men det skjer – typisk etter et tilsyn der arbeidsmiljøet viste seg å være dårligere enn næringskoden skulle tilsi.
Hva vil det si at tjenesten må være godkjent?
Arbeidstilsynet fører en ordning der bedriftshelsetjenester må godkjennes for å kunne brukes til å oppfylle plikten. Godkjenningen stiller krav til at tjenesten er tverrfaglig sammensatt – den skal ha kompetanse innen blant annet arbeidsmedisin eller arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid.
Praktisk betyr det at fastlegen din ikke er en bedriftshelsetjeneste, og at en leverandør som bare tilbyr helsekontroller heller ikke er det. Kjøper du BHT fra en aktør uten godkjenning, har du ikke oppfylt plikten – uansett hvor gode helsekontrollene var. Godkjente virksomheter finnes i Arbeidstilsynets register, og listen bør du sjekke selv i stedet for å stole på leverandørens egen markedsføring.
Hva skal bedriftshelsetjenesten bistå med?
Forskriften er tydelig på at BHT skal bistå i det forebyggende arbeidet. Ikke behandle syke folk, ikke overta oppfølgingen, ikke drive bedriftslegekontor. De typiske oppgavene er:
- Bistå med kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet – både det fysiske og det psykososiale.
- Foreslå og følge opp tiltak, og delta i planlegging av endringer som påvirker arbeidsmiljøet: nye lokaler, ny maskin, ny turnus.
- Gjennomføre lovpålagte helseundersøkelser der eksponeringen krever det – for eksempel ved støy, kjemikalier, asbest, nattarbeid eller arbeid med biologiske faktorer.
- Bistå i arbeidet med sykefravær, tilrettelegging og attføring, og delta i dialogmøter når det er hensiktsmessig.
- Bidra med opplæring av ansatte, ledere og verneombud i arbeidsmiljøspørsmål.
Bistanden skal planlegges. En handlingsplan eller periodeplan for BHT-arbeidet, utarbeidet i samarbeid mellom deg, verneombudet og tjenesten, er både et krav og det eneste som gjør avtalen til noe annet enn en kvittering. Arbeidstilsynet spør etter nettopp den planen ved tilsyn – sammen med en årsrapport fra tjenesten om hva som faktisk ble gjort.
Bruk den til noe konkret det første året. Be BHT gå gjennom arbeidsplassene sammen med verneombudet og skrive en kort rapport med tre til fem prioriterte tiltak. Det gir deg innholdet i risikovurderingen i internkontrollsystemet nesten gratis, og du får testet om leverandøren faktisk er praktisk anlagt eller bare selger timer.
Overtar BHT ansvaret ditt?
Nei. Dette er det viktigste å ha klart for seg, og det er den vanligste misforståelsen. Bedriftshelsetjenesten er en fri og uavhengig rådgiver. Ansvaret for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, ligger fortsatt hos deg som arbeidsgiver – hele veien, uten unntak.
Får du en rapport med anbefalte tiltak og legger den i skuffen, er det du som har brutt plikten, ikke tjenesten. Motsatt: unnlater du å be om bistand ved en endring der du burde ha spurt, kan Arbeidstilsynet reagere på det også. BHT skal være uavhengig og skal kunne si fra om forhold du helst ikke ville høre om, uten at det får konsekvenser for avtalen.
Dette gjelder tilsvarende på sykefraværssiden. BHT kan bistå med tilrettelegging og delta i dialogmøter, men oppfølgingsplanen og møteinnkallingene er dine plikter etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Se oppfølging av sykmeldte ansatte for hva som faktisk ligger på arbeidsgiver.
Hva koster det, og hva bør du se etter i avtalen?
Prisen settes i markedet, som regel med en årlig grunnpris per ansatt pluss timepris for bistand utover det. Ikke godta et tilbud uten å se hva grunnprisen faktisk inneholder – hos noen leverandører er nesten alt tilleggstjenester, og da blir årsprisen misvisende lav.
Gå gjennom fire punkter før du signerer: at leverandøren står i Arbeidstilsynets register over godkjente tjenester, at avtalen omfatter en årlig plan og en årsrapport, hva som er inkludert av lovpålagte helseundersøkelser for akkurat din eksponering, og hvor de fysisk kommer for å gjøre befaring. Er nærmeste kontor fire timers kjøring unna, blir det få befaringer.
Kostnaden hører hjemme i budsjettet sammen med de andre faste arbeidsgiverkostnadene – forsikringene, pensjon og arbeidsgiveravgift. Regner du på hva den første ansatte koster, ta med BHT hvis bransjen din er omfattet; se din første ansatte for resten av regnestykket.
Ofte stilte spørsmål
Har vi BHT-plikt hvis vi bare har to ansatte?
Kanskje. Plikten avhenger av bransje, ikke av antall ansatte. Er virksomheten registrert med en næringskode som står i Arbeidstilsynets forskrift, gjelder plikten fra første ansatte. Er du usikker, ta kontakt med Arbeidstilsynets svartjeneste før du kjøper noe.
Kan vi bruke fastlegen eller et vanlig legesenter i stedet?
Nei, ikke for å oppfylle plikten. Tjenesten må være godkjent av Arbeidstilsynet og ha den tverrfaglige kompetansen forskriften krever. Et vanlig legesenter dekker verken yrkeshygiene, ergonomi eller systematisk HMS-arbeid.
Må alle ansatte gjennom helsekontroll hvert år?
Nei. Helseundersøkelser er pålagt der eksponeringen tilsier det – for eksempel ved støy over grenseverdier, arbeid med visse kjemikalier eller nattarbeid. Rutinemessige årlige helsekontroller for alle er et tilbud fra leverandøren, ikke et lovkrav, og de kan fort bli den dyreste delen av avtalen.
Hva skjer hvis vi ikke har BHT når vi skulle hatt det?
Ved tilsyn gir Arbeidstilsynet normalt pålegg med frist for å inngå avtale. Retter du ikke innen fristen, kan det følge tvangsmulkt. Ved alvorlige forhold, og særlig etter en arbeidsulykke, blir reaksjonen strengere.