En god stillingsannonse gjør to jobber: den får de riktige til å søke, og de gale til å la være. Den beskriver arbeidsdagen konkret, sier hva stillingen betaler, og har en kort og ærlig kravliste – ikke en ønskeliste.
De fleste annonser fra små bedrifter feiler på det samme punktet. De er skrevet innenfra, med bedriftens språk og bedriftens stolthet, og leseren får aldri svar på det hun egentlig vil vite: hva skal jeg gjøre om morgenen, hvem jobber jeg med, hva tjener jeg, og er dette et sted jeg blir værende?
Hvor mye tid har du egentlig?
Regn med at en kandidat bruker mellom fem og tjue sekunder på å bestemme om hun leser videre. Tittelen og de tre første linjene avgjør alt. Derfor er tittelen ikke stedet for kreativitet: «Servicetekniker – kuldeanlegg, Trondheim» får flere kvalifiserte søkere enn «Bli med på laget vårt!». Folk søker etter yrkestittel og sted, ikke etter stemning.
Hold annonsen mellom 350 og 600 ord. Skriv i du-form, aktiv setning, og kutt alt som kunne stått i en hvilken som helst annen annonse.
Hva må være med?
Det finnes ingen lov som lister opp innholdet i en stillingsannonse, men det er et sett opplysninger søkerne trenger for å ta stilling. Mangler ett av dem, faller søkertallet merkbart.
- Stillingstittel og sted. Bransjens egen tittel, og en faktisk arbeidsplass – ikke «Norge» eller «fleksibelt».
- Stillingsprosent og ansettelsesform. Fast eller midlertidig, heltid eller deltid, og hvorfor hvis det er midlertidig.
- Hva du skal gjøre. Fem til sju konkrete oppgaver, med omtrentlig fordeling. «Cirka 60 prosent montasje hos kunde, 40 prosent verkstedarbeid» sier mer enn tolv kulepunkter.
- Kravene. Tre til fire absolutte, og et par som er ønskelige. Ikke mer.
- Lønn eller lønnsnivå. Se neste avsnitt.
- Arbeidstid. Turnus, vaktordning, reisedager, mulighet for hjemmekontor.
- Hvem du blir kjent med. Antall ansatte, hvem du rapporterer til, hva bedriften lever av.
- Frist, kontaktperson med telefonnummer, og hvordan du søker.
Det siste punktet er verdt en egen setning: skriv at det er greit å ringe. En søker som får stille to spørsmål på telefon før hun bruker en kveld på søknaden, søker oftere – og du får siktet inn forventningene før prosessen starter.
Bør lønnen stå i annonsen?
Ja, i de aller fleste tilfeller. Ikke nødvendigvis et eksakt tall, men et spenn eller en tariffhenvisning. Argumentene for veier tyngre enn de mot:
Uten lønnsinformasjon mister du kandidatene som ligger over ditt nivå – de søker ikke, og du får aldri vite at de fantes. Du bruker også første intervju på et tema som kunne vært avklart i annonsen. I tillegg peker regelverket i retning av åpenhet: EUs lønnstransparensdirektiv går mot at arbeidsgivere skal oppgi lønnsnivå i utlysningen. Følg med på hva som blir gjeldende norsk rett – Arbeidstilsynet oppdaterer sine sider når reglene endres.
Argumentet mot – at eksisterende ansatte blir misfornøyde – er reelt, men det er et symptom på noe annet. Har du et lønnssystem som ikke tåler dagslys, er problemet lønnssystemet, ikke annonsen.
Slik formulerer du det: «Lønn 560 000–620 000 kroner avhengig av erfaring, pluss OTP og yrkesskadeforsikring.» Eller for stillinger med tariffavtale: «Lønn etter tariff, plassert i lønnstrinnet som svarer til fagbrev og fem års praksis.» Begge variantene er konkrete nok til at søkeren kan regne, og fleksible nok til at du har handlingsrom. Legg gjerne ved hva pakken totalt koster deg, så du vet hva du lover – ansattkostnad-kalkulatoren gir tallet.
Hva skremmer bort gode søkere?
Kravlister som er umulige. Ber du om fem års erfaring, fagbrev, sertifikat, engelsk skriftlig og «dokumenterte resultater» i en stilling som betaler litt over gjennomsnittet, søker de dyktige et annet sted og du får bare dem som overvurderer seg selv. Effekten er skjev: de som virkelig kan jobben, leser kravene bokstavelig og sorterer seg selv ut, mens de som ikke kan den, søker uansett.
Floskler uten innhold gjør samme skade. «Vi søker en dynamisk lagspiller som trives i et hektisk miljø» leses som «vi er underbemannet og har ikke tenkt gjennom stillingen». «Du er strukturert og selvgående» betyr i praksis at ingen har tid til å lære deg opp. Erfarne søkere kjenner koden.
Felle: Formuleringer som kan leses som diskriminerende. «Ung og energisk», «norsk som morsmål» og «passer best for en mann» er ikke bare dårlig språk – de er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Trenger du god norsk skriftlig, skriv det som et språkkrav knyttet til oppgaven. Trenger du fysisk styrke, beskriv løftene. Aldri personen.
Tre småfeil koster mer enn folk tror: ingen søknadsfrist, ingen kontaktperson med navn, og et søknadsskjema som krever en ny brukerkonto. Har du et tungt søknadssystem, skriv at en e-post med CV også er greit.
Hvordan skriver du delen om bedriften?
Kort, og med tall. To eller tre setninger holder: hva dere gjør, hvor mange dere er, og én detalj som er sann og spesifikk. «Vi er seks ansatte, gjør elektroarbeid for boligbyggelag i Stavanger-området, og har hatt de samme tre hovedkundene siden 2014» sier mer om arbeidsplassen enn et avsnitt om verdier.
Setningen om stabile kunder er dessuten det sterkeste salgsargumentet en liten bedrift har. Kandidater er redde for å havne i et firma som ikke finnes om to år. Er ordreboken solid, si det.
Hopp over verdiordene. «Vi tror på åpenhet, kvalitet og respekt» skiller deg ikke fra noen. Skal du si noe om kulturen, si noe konkret om hvordan hverdagen ser ut: at ingen jobber overtid uten å ville det, at verkstedet stenger 15.30 på fredager, at du betaler fagkurs. Det er kultur i praksis.
Mal-disposisjon du kan kopiere
- Tittel: Yrkestittel – eventuell spesialisering, sted. Ingen utropstegn.
- Åpning (2–3 setninger): Hva stillingen er, hvorfor den finnes nå, og hvem den passer for. «Vi har fått to nye rammeavtaler og trenger en tømrer nummer fem.»
- Om oss (2–3 setninger): Størrelse, fagområde, kundegrunnlag, én konkret detalj.
- Arbeidsoppgaver (5–7 punkter): Med omtrentlig tidsfordeling.
- Vi krever (3–4 punkter): Bare det som virkelig er absolutt.
- Vi ser gjerne at du (2–3 punkter): Det som er en fordel, tydelig merket som fordel.
- Vi tilbyr: Lønnsnivå, pensjon og forsikring, arbeidstid, utstyr, kurs. Konkret, ikke svevende.
- Praktisk: Stillingsprosent, oppstart, prøvetid, arbeidssted.
- Søknad: Frist, hvordan du søker, hva du skal sende, kontaktperson med navn, tittel og telefon.
Punkt 8 er ofte det siste som blir skrevet og det første søkerne ser etter. Skal du avtale prøvetid, kan du gjerne nevne det her – men husk at den ikke gjelder før den står skriftlig i arbeidsavtalen, og at prøvetidsreglene gir deg færre friheter enn mange tror.
Når annonsen er ferdig, gjør en siste test: fjern bedriftsnavnet og les den. Kunne dette vært en annonse fra en hvilken som helst annen bedrift i bransjen? Da mangler den innhold. Resten av prosessen – siling, intervju, referanser – er behandlet i rekrutteringsguiden, og når du har valgt kandidat, bruker du arbeidsavtalemalen og går gjennom minimumskravene til arbeidsavtalen før signering.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg oppgi lønn i stillingsannonsen?
Det er i dag ingen generell norsk plikt til å oppgi lønn i en utlysning, men reglene om lønnstransparens er i endring gjennom EØS-regelverket. Sjekk gjeldende krav hos Arbeidstilsynet før du lyser ut. Uavhengig av plikten får du flere kvalifiserte søkere hvis du oppgir et spenn.
Hvor lenge bør søknadsfristen være?
To til tre uker fungerer for de fleste stillinger. Kortere frist gir færre søkere fordi folk som er i jobb, ikke rekker å skrive noe. «Søknader vurderes fortløpende» uten en sluttdato er det svakeste alternativet – det gir ingen grunn til å søke i dag.
Kan jeg kreve at søkeren har norsk statsborgerskap?
Nei, ikke som et generelt krav. Du kan kreve gyldig arbeidstillatelse og oppholdsgrunnlag, og du kan stille språkkrav som er reelt begrunnet i oppgavene. Krav knyttet til nasjonalitet eller etnisitet rammes av diskrimineringsforbudet.
Må jeg publisere annonsen på NAVs sider?
Nei, men arbeidsplassen.no er gratis og har stor trafikk, så det er lite å tape. Har du deltidsansatte med fortrinnsrett til utvidet stilling, må du håndtere den retten før du ansetter eksternt – se hva Arbeidstilsynet skriver om fortrinnsrett.
Bør annonsen si noe om arbeidstid og overtid?
Ja, hvis stillingen innebærer turnus, vaktordninger, reisedøgn eller sesongtopper. Det du utelater i annonsen, kommer tilbake som skuffelse i uke tre. Rammene finner du i reglene om arbeidstid og overtid.