SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning som gir deg fradrag i skatten for kostnadene i et godkjent forsknings- og utviklingsprosjekt. Går bedriften i tap og ikke har skatt å trekke fradraget fra, utbetales beløpet kontant i skatteoppgjøret – og det er nettopp derfor ordningen betyr så mye for nystartede selskaper.
Rettighetsbasert betyr at du ikke konkurrerer mot andre søkere om en pott. Oppfyller prosjektet vilkårene, får du fradraget. Det er en viktig forskjell fra tilskuddsordninger, der en saksbehandler prioriterer mellom søknader og pengene kan være brukt opp.
Hva er SkatteFUNN, helt konkret?
To etater og to steg. Forskningsrådet vurderer om prosjektet ditt er et forsknings- og utviklingsprosjekt i ordningens forstand, og godkjenner det. Skatteetaten behandler selve fradraget, som du krever i skattemeldingen for hvert år prosjektet løper.
Fradraget beregnes som en prosentandel av godkjente prosjektkostnader, innenfor et årlig kostnadstak per bedrift. Både satsen og taket fastsettes i statsbudsjettet og endres over tid, så slå opp gjeldende tall hos Forskningsrådet eller Skatteetaten framfor å regne på noe du har hørt. Det som har ligget stabilt, er mekanismen: fradraget gis i skatt, ikke i inntekt, og overskyter det skatten du skal betale, kommer differansen til utbetaling.
Den siste setningen er hele poenget for et utviklingsselskap i startfasen. Et selskap som ennå ikke tjener penger, har ingen glede av et vanlig fradrag i inntekten. Her får det penger inn.
Hvem kan søke?
Alle skattepliktige virksomheter i Norge, uavhengig av størrelse, bransje og selskapsform. Et aksjeselskap med to ansatte kan søke, og et enkeltpersonforetak kan også søke – men i et ENK er det en vesentlig begrensning å kjenne: eieren kan ikke ansette seg selv, og egen arbeidsinnsats behandles annerledes enn ansattes lønnskostnader. Driver du utviklingsarbeidet selv i et ENK, sjekk hvordan din egen tid kan regnes med før du bygger budsjettet på den.
Det finnes ingen krav om at bedriften skal være ny, teknologisk eller drive med forskning i akademisk forstand. En møbelprodusent, en matbedrift, et regnskapsbyrå som utvikler et eget saksbehandlingsverktøy – alle kan i prinsippet kvalifisere hvis prosjektet oppfyller kunnskapskravet.
To forhold stopper søknader oftere enn folk regner med. Ordningen ligger innenfor EØS-reglene for statsstøtte, og foretak som er i økonomiske vanskeligheter etter dette regelverket, kan ikke motta støtte. Og bedriften må ha ryddige forhold: manglende innleverte regnskap eller uoppgjorte skatte- og avgiftskrav er dårlig utgangspunkt for en søknad.
Hva menes med at prosjektet skal gi ny kunnskap?
Dette er kjernevilkåret, og den vanligste grunnen til avslag.
Prosjektet må være målrettet og avgrenset, og det må ha som mål å fremskaffe ny kunnskap, nye ferdigheter eller ny innsikt som kan føre til nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Nøkkelordet er ny: det må finnes en teknisk eller faglig usikkerhet du faktisk ikke vet svaret på ved prosjektstart.
At noe er nytt for din bedrift, er ikke nok. Å kjøpe og innføre et system som andre har laget, å tilpasse et produkt til en ny kunde, eller å gjøre det bransjen allerede kan – det er utviklingsarbeid i dagligtale, men det er ikke FoU i ordningens forstand.
| Kvalifiserer typisk | Kvalifiserer typisk ikke |
|---|---|
| Utvikle en ny produksjonsprosess der resultatet er usikkert og må testes systematisk | Kjøpe inn og ta i bruk en ny maskin eller et ferdig system |
| Utvikle en programvarekomponent der løsningen ikke finnes og må forskes fram | Sette opp nettbutikk, integrasjoner eller standard programvare |
| Utvikle en ny matvare med egenskaper som krever systematisk utprøving | Ny emballasje, nytt design eller ny oppskrift basert på kjent kunnskap |
| Prøve ut en ny metode med dokumentert usikkerhet og planlagte forsøk | Markedsundersøkelser, salgsarbeid, kursing av ansatte |
Søknaden bedømmes på hvordan du beskriver dette. Vær presis på tre punkter: hva er det du ikke vet, hvordan skal du finne det ut, og hvordan ser du at du har lykkes? En søknad som beskriver aktiviteter («vi skal programmere, teste og lansere») får oftere avslag enn en som beskriver kunnskapshull og hypoteser.
Fallgruve: å beskrive prosjektet som en kommersiell plan. Forskningsrådet vurderer ikke om ideen blir lønnsom, men om det ligger reell ny kunnskap i den. Markedspotensial hører i en søknad om etablerertilskudd; kunnskapshullet hører i SkatteFUNN-søknaden.
Hvilke kostnader kan tas med?
Kostnader som hører direkte til prosjektet: lønn og indirekte kostnader for egne ansatte som arbeider på prosjektet, innkjøpte FoU-tjenester, og materiell og utstyr som brukes i prosjektet. Det gjelder også et tak på timesats og et tak på antall timer per person per år – begge fastsettes i regelverket og justeres, så sjekk gjeldende beløp hos Skatteetaten.
Kostnader som normalt ikke kan tas med, er ordinær drift, salg og markedsføring, generell administrasjon, og arbeid utført etter at prosjektet er avsluttet. Kjøper du FoU-tjenester, gjelder egne regler for godkjente forskningsinstitusjoner – det påvirker hvilken sats som kan brukes, og er verdt å avklare før du signerer en utviklingskontrakt.
Hvordan søker du?
- Beskriv prosjektet skriftlig først, før du åpner søknadsskjemaet: mål, kunnskapshull, arbeidspakker, tidsplan, hvem som skal jobbe med hva, og budsjett per år. Søknadsskjemaet er strukturert, og det er mye enklere å fylle ut når innholdet finnes.
- Søk i Forskningsrådets søknadsportal. Søknaden signeres av en som kan forplikte bedriften.
- Send inn i god tid. Søknader som kommer inn innen 1. september behandles normalt før årsskiftet, slik at godkjenningen gjelder for inneværende inntektsår. Sjekk gjeldende frist hos Forskningsrådet – dette er den datoen som utløser flest bommerter, fordi et prosjekt ikke kan godkjennes for et år som er over.
- Godkjenning kan gis for flere år for samme prosjekt, med et tak på prosjektperioden. Du må likevel kreve fradraget og rapportere for hvert enkelt år.
- Krev fradraget i skattemeldingen med eget skjema for SkatteFUNN, vedlagt skattemeldingen for næringsdrivende. Skjemaet skal attesteres av revisor – også når selskapet ellers har valgt bort revisjon.
Praktisk: avklar revisorattestasjonen tidlig. Mange små AS har ikke revisor, og oppdager i mai at attestasjonen mangler. Da må revisor engasjeres for denne oppgaven alene – gjennomførbart, men langt enklere om det er avtalt i januar enn dagen før fristen.
Hva må dokumenteres underveis?
To ting, og de føres løpende gjennom året – ikke rekonstrueres i etterkant:
- Timelister per person per prosjekt, signert eller bekreftet, som viser hvem som har jobbet hvor mange timer på hvilke prosjektoppgaver. Dette er det Skatteetaten ser på først.
- Prosjektregnskap som skiller prosjektkostnadene fra ordinær drift, slik at grunnlaget for fradraget kan avstemmes mot hovedboken.
I tillegg rapporterer du til Forskningsrådet om framdriften i prosjektet årlig, og ved avslutning.
Dokumentasjonskravet er den delen som feller flest, og grunnen er kjedelig: en utvikler som fører timene sine hver fredag har sakene i orden, mens en som fyller ut lister i mars året etter, har tall ingen kan etterprøve. SkatteFUNN er også et tema Skatteetaten kontrollerer, og mangelfulle timelister kan føre til at fradraget reduseres eller strykes ved et bokettersyn. Sett opp timeføringen i det verktøyet folk faktisk bruker, med prosjektkode, fra første uke.
SkatteFUNN eller andre ordninger?
De utelukker ikke hverandre, men de kan begrense hverandre. Statsstøtteregelverket setter en samlet grense for hvor mye offentlig støtte samme prosjekt kan motta, så får du tilskudd til det samme prosjektet fra andre offentlige kilder, kan det redusere hva du kan kreve gjennom SkatteFUNN. Har du flere finansieringskilder inne, avklar samlet støttegrad før du budsjetterer med begge fullt ut.
En vanlig kombinasjon i praksis er tilskudd fra Innovasjon Norge i den tidlige fasen, og SkatteFUNN som det bærende elementet gjennom selve utviklingsløpet – fordi SkatteFUNN er forutsigbar og ikke skal søkes i konkurranse. Andre støtteordninger for bedrifter går gjennom resten av landskapet, inkludert regionale virkemidler og EU-programmer.
Er du i tvil om prosjektet ditt kvalifiserer, koster det ingenting å skissere det og spørre Forskningsrådet før du sender inn. Ved større beløp bør du også ta en runde med regnskapsfører på hvordan prosjektkostnadene skal skilles ut i regnskapet – det er langt enklere å sette opp riktig fra starten enn å dele opp en hovedbok i ettertid.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye penger får jeg gjennom SkatteFUNN?
Fradraget er en prosentandel av godkjente prosjektkostnader, begrenset av et årlig kostnadstak per bedrift. Både sats og tak fastsettes politisk og endres, så hent gjeldende tall hos Forskningsrådet eller Skatteetaten. Regn på ditt eget prosjektbudsjett med de tallene som gjelder for inntektsåret du søker for.
Får jeg noe hvis bedriften går med tap?
Ja. Overstiger fradraget den skatten du skal betale, blir differansen utbetalt i skatteoppgjøret. Det er den egenskapen som gjør ordningen så relevant for selskap i en utviklingsfase uten overskudd.
Kan et enkeltpersonforetak bruke SkatteFUNN?
Ja, ordningen er åpen for alle skattepliktige virksomheter. Men siden eieren av et ENK ikke kan ta lønn, behandles din egen arbeidsinnsats etter egne regler. Avklar dette før du budsjetterer prosjektet rundt din egen tid.
Må prosjektet være teknologisk?
Nei. Kravet er ny kunnskap og systematisk arbeid for å skaffe den, ikke at arbeidet skjer i et laboratorium eller i programkode. Nye produksjonsmetoder, nye materialer og nye tjenesteløsninger kan kvalifisere på samme vilkår.
Hva skjer hvis prosjektet ikke lykkes?
Fradraget er knyttet til det godkjente FoU-arbeidet som er utført og dokumentert, ikke til at målet ble nådd. Et prosjekt som viser at løsningen ikke fungerer, har også skaffet ny kunnskap. Avviker prosjektet vesentlig fra det som ble godkjent, skal du derimot melde det til Forskningsrådet.