Driver du næringsvirksomhet, skal du levere skattemelding med næringsspesifikasjon elektronisk – og fristen er 31. mai, ikke slutten av april som for vanlige lønnsmottakere.
For mange som starter for seg selv, er den første skattemeldingen som næringsdrivende en overraskelse. Den ferdigutfylte meldingen du kjenner fra tiden som lønnsmottaker, fylles ikke lenger ut av seg selv: tallene fra virksomheten må du selv rapportere, og de bygger på regnskapet ditt. Her går vi gjennom hva skattemeldingen for næringsdrivende er, hvem som må levere den, hvordan næringsspesifikasjonen fungerer, og hva du bør ha klart før fristen.
Hvem regnes som næringsdrivende i skattemeldingen?
Du leverer skattemelding for næringsdrivende når du driver skattepliktig næringsvirksomhet – typisk gjennom et enkeltpersonforetak, som deltaker i ansvarlig selskap, eller som aksjeselskap. For ENK er det fortsatt din personlige skattemelding som leveres, men den utvides med en næringsspesifikasjon der virksomhetens inntekter og kostnader rapporteres. Et AS er eget skattesubjekt og leverer sin egen skattemelding, atskilt fra eierens.
Grensen mellom hobby og næring kan være uklar i starten. Skatteetaten vurderer blant annet om aktiviteten drives for egen regning og risiko, har et visst omfang og varighet, og er egnet til å gå med overskudd over tid. Er du usikker på om aktiviteten din regnes som næring, sjekk veiledningen hos Skatteetaten eller spør en regnskapsfører før du leverer.
Hva er næringsspesifikasjonen?
Næringsspesifikasjonen er vedlegget som følger skattemeldingen og viser virksomhetens økonomi: driftsinntekter, driftskostnader, avskrivninger, varelager, fordringer, gjeld og resultat. Den erstatter de gamle næringsoppgavene (RF-skjemaene) og leveres som en integrert del av den elektroniske skattemeldingen. I praksis er næringsspesifikasjonen en strukturert oppstilling av regnskapet ditt, fordelt på faste poster som Skatteetaten bruker til å fastsette skatten.
Tallene i næringsspesifikasjonen skal stemme med bokføringen. Alle med næringsvirksomhet har bokføringsplikt, også små enkeltpersonforetak, og det er dette regnskapet som er grunnlaget. Fører du regnskapet i et regnskapsprogram, kan de fleste programmene overføre tallene mer eller mindre automatisk til riktig post, noe som sparer deg for mye manuelt arbeid i mai.
Fristen er 31. mai – og leveringen er elektronisk
Skattemeldingen for næringsdrivende har frist 31. mai året etter inntektsåret. Det gir deg en måned lenger enn lønnsmottakere, men til gjengjeld er det mer som skal på plass: regnskapet må være avsluttet, avskrivninger beregnet og alle poster dokumentert. Leveringen skjer elektronisk via skatteetaten.no – papirlevering er ikke lenger et alternativ for næringsdrivende.
Tips: Ikke vent til slutten av mai med å åpne skattemeldingen. Logger du inn tidlig, ser du hvilke poster som er forhåndsutfylt, hva som mangler, og om du trenger hjelp fra regnskapsfører – mens det fortsatt er tid til å få hjelpen.
Trenger du mer tid, kan det søkes om utsettelse hos Skatteetaten før fristen løper ut. Regnskapsførere og revisorer kan også søke utsettelse på vegne av kundene sine. Leverer du for sent uten utsettelse, risikerer du tvangsmulkt, og i verste fall fastsetter Skatteetaten inntekten din ved skjønn – som sjelden slår ut i din favør.
Hva bør være klart før du leverer?
En ryddig levering starter lenge før mai. Dette bør være på plass:
- Avsluttet regnskap for hele inntektsåret, med alle bilag bokført og bankkontoen avstemt.
- Avskrivninger på driftsmidler beregnet etter saldometoden – se saldogruppene A–J for satsene per gruppe.
- Varelager talt opp og verdsatt per 31. desember, hvis du selger varer.
- Utestående fordringer og leverandørgjeld ved årsskiftet.
- Privatuttak og private andeler skilt ut, for eksempel privat bruk av bil eller telefon.
- Dokumentasjon på fradrag – kvitteringer og fakturaer som viser at kostnadene er reelle og virksomhetsrelaterte.
Hvilke kostnader du kan trekke fra, er et tema for seg – hovedregelen og de vanligste postene finner du i artikkelen om fradrag i enkeltpersonforetak.
Hvordan beregnes skatten på næringsinntekten?
For enkeltpersonforetak skattlegges overskuddet som personinntekt hos deg som eier, uansett om du tar pengene ut eller lar dem stå. Skatten består av 22 % på alminnelig inntekt, trygdeavgift på 10,8 % på næringsinntekt og eventuell trinnskatt når personinntekten passerer de ulike trinnene. Merk at næringsinntekt ikke gir minstefradrag slik lønn gjør – i stedet trekker du fra de reelle kostnadene i virksomheten.
Skatten betales ikke ved levering av skattemeldingen, men løpende gjennom året som forskuddsskatt i fire terminer. Har du betalt for lite gjennom året, får du restskatt; har du betalt for mye, får du penger tilbake. Les mer i artikkelen om forskuddsskatt for ENK, og bruk gjerne forskuddsskatt-kalkulatoren for å anslå hva du bør melde inn.
Hva med AS – hvordan er det annerledes?
Et aksjeselskap leverer egen skattemelding med næringsspesifikasjon, også innen 31. mai. Selskapet skattlegges med 22 % av overskuddet, og betaler forskuddsskatten i to terminer året etter inntektsåret. Som eier leverer du i tillegg din personlige skattemelding, der lønn og eventuelt utbytte fra selskapet inngår. Husk at AS-et i tillegg til skattemeldingen skal utarbeide årsregnskap til Regnskapsregisteret – det er to forskjellige leveranser med hvert sitt regelverk, som forklart i årsregnskap og årsoppgjør.
Vanlige feil i skattemeldingen for næringsdrivende
Fallgruver: Å blande privatøkonomi og bedriftsøkonomi, glemme å skille ut privat bruk av bil og telefon, føre opp kostnader uten bilag, glemme varelager og utestående fordringer ved årsskiftet – og å stole blindt på at forhåndsutfylte tall dekker virksomheten. Næringsdelen fyller ingen ut for deg.
En annen gjenganger er å glemme sammenhengen mellom mva og skattemeldingen. Er du registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal kostnader føres eksklusive mva i næringsspesifikasjonen når du har fradragsrett for avgiften – mva-en håndteres i mva-meldingen, ikke i skattemeldingen. Er du ikke mva-registrert, er mva-en en del av kostnaden. Se MVA-registrering for når registreringsplikten inntrer.
Trenger du regnskapsfører til skattemeldingen?
Det er ingen plikt til å bruke regnskapsfører, og mange små enkeltpersonforetak med oversiktlig drift leverer selv med god hjelp av et regnskapsprogram. Men jo flere driftsmidler, ansatte og spesielle poster du har, desto mer kan en profesjonell gjennomgang spare deg for – både i tid og i feil som kan bli dyre. Et vanlig kompromiss er å føre regnskapet selv gjennom året og kjøpe hjelp til årsoppgjøret og skattemeldingen. Ved kompliserte spørsmål bør du alltid snakke med regnskapsfører eller revisor.
Ofte stilte spørsmål
Når er fristen for skattemeldingen for næringsdrivende?
Fristen er 31. mai året etter inntektsåret. Trenger du mer tid, kan du søke Skatteetaten om utsettelse før fristen løper ut.
Må jeg levere næringsspesifikasjon selv om foretaket gikk med underskudd?
Ja. Driver du næringsvirksomhet, skal virksomhetens tall rapporteres uansett resultat. Et underskudd kan dessuten normalt fremføres og redusere skatten i senere år, så det er i din interesse å få det riktig med.
Hva skjer hvis jeg leverer for sent?
Du risikerer tvangsmulkt, og leverer du ikke i det hele tatt, kan Skatteetaten fastsette inntekten ved skjønn. Søk heller utsettelse i forkant hvis du ser at du ikke rekker fristen.
Kan jeg levere skattemeldingen på papir?
Nei, skattemeldingen for næringsdrivende skal leveres elektronisk via skatteetaten.no.
Jeg hadde nesten ingen aktivitet i foretaket i fjor – må jeg fortsatt levere?
Som hovedregel ja, så lenge foretaket er registrert og driver næringsvirksomhet. Har aktiviteten reelt opphørt, bør du vurdere å avvikle foretaket – og uansett avklare rapporteringsplikten med Skatteetaten.