Alle aksjeselskaper må utarbeide årsregnskap, få det fastsatt av generalforsamlingen innen 30. juni og sende det til Regnskapsregisteret innen 31. juli. Leverer du for sent, løper det forsinkelsesgebyr – og prosessen rundt kalles gjerne årsoppgjøret.
Årsoppgjøret er den årlige ryddesjauen i bedriftens økonomi: regnskapet avsluttes, kontrolleres og dokumenteres, årsregnskapet settes opp, og skattemeldingen leveres. For mange nye bedriftseiere er det først i møte med årsoppgjøret at forskjellen på løpende bokføring og formelle regnskapsplikter blir tydelig. Denne artikkelen gir deg oversikten: hvem som må levere hva, til hvilke frister, og hva som skjer om du somler.
Hvem har plikt til å levere årsregnskap?
Her må du skille mellom to plikter som ofte blandes sammen – forskjellen er grundig forklart i artikkelen om regnskapsplikt og bokføringsplikt:
- Bokføringsplikt har alle som driver næringsvirksomhet – også det minste enkeltpersonforetak. Du må løpende registrere og dokumentere alle transaksjoner.
- Regnskapsplikt – plikt til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsloven og sende det til Regnskapsregisteret – gjelder blant andre alle aksjeselskaper. Enkeltpersonforetak får først regnskapsplikt ved eiendeler over 20 millioner kroner eller mer enn 20 årsverk, så de aller fleste ENK slipper.
Driver du et vanlig ENK, er «årsoppgjøret» ditt i praksis å avslutte bokføringen og levere skattemeldingen med næringsspesifikasjon. Driver du AS, kommer årsregnskapet i tillegg.
Hva består årsregnskapet av?
For et lite AS består årsregnskapet normalt av:
- Resultatregnskap – årets inntekter, kostnader og resultat, forklart post for post i artikkelen om resultatregnskapet
- Balanse – eiendeler, egenkapital og gjeld ved årsslutt, se artikkelen om balansen
- Noter – tilleggsopplysninger som forklarer tallene: regnskapsprinsipper, antall årsverk, lønn til ledelsen m.m. Små foretak har forenklede notekrav.
Små foretak slipper som hovedregel årsberetning. Har selskapet revisor, følger revisjonsberetningen med; små AS kan på gitte vilkår velge bort revisjon (hovedvilkårene er omsetning under rundt 7 millioner, balansesum under rundt 27 millioner og under 10 årsverk – tersklene justeres, sjekk gjeldende grenser hos Altinn).
Fristene i årsoppgjøret
| Frist | Hva skjer |
|---|---|
| 31. mai | Skattemeldingen for næringsdrivende og selskaper leveres til Skatteetaten |
| 30. juni | Årsregnskapet skal være fastsatt av generalforsamlingen (senest seks måneder etter regnskapsårets slutt) |
| 31. juli | Årsregnskapet skal være sendt til Regnskapsregisteret |
Rekkefølgen er logisk: først gjøres regnskapet ferdig og skattemeldingen leveres, deretter behandler og fastsetter generalforsamlingen årsregnskapet – det er den ordinære generalforsamlingens viktigste sak, sammen med eventuelt utbytte – og til slutt sendes det fastsatte regnskapet til Regnskapsregisteret via Altinn. Regnskapet blir da offentlig tilgjengelig, slik at kunder, leverandører og banker kan slå det opp.
Forsinkelsesgebyr: Kommer årsregnskapet til Regnskapsregisteret etter 31. juli, påløper forsinkelsesgebyr som øker jo lenger tid det går, beregnet med utgangspunkt i rettsgebyret. Gebyret kan bli betydelig over tid, og ansvaret kan i ytterste konsekvens falle på styremedlemmene personlig hvis selskapet ikke betaler. Sjekk gjeldende satser hos Brønnøysundregistrene – og lever i tide.
Fortsetter selskapet å la være å levere, kan det i siste instans bli begjært tvangsoppløst. Manglende regnskapslevering er også et av de tydeligste faresignalene andre ser etter når de kredittvurderer et selskap.
Hva gjøres i selve årsoppgjøret?
Årsoppgjøret er mer enn å trykke «skriv ut» i regnskapsprogrammet. Typiske oppgaver:
- Komplett bokføring: alle bilag for året skal være ført, bankkontoer avstemt og differanser oppklart.
- Periodiseringer: inntekter og kostnader plasseres i riktig år – forskuddsbetalte kostnader, opptjente ikke-fakturerte inntekter, påløpte renter.
- Varetelling: har du varelager, skal det telles og verdsettes ved årsslutt.
- Avskrivninger: årets verdifall på driftsmidler beregnes og føres – se artikkelen om avskrivninger.
- Vurderingsposter: usikre kundefordringer, ukurante varer og andre poster som krever skjønn.
- Skatteberegning: årets skattekostnad beregnes og føres i regnskapet.
- Oppstilling og noter: resultat, balanse og noter settes opp etter regnskapslovens krav.
- Styrebehandling og generalforsamling: styret behandler årsregnskapet og foreslår disponering av resultatet (utbytte eller overføring til egenkapital), generalforsamlingen fastsetter.
- Innsending: det fastsatte årsregnskapet sendes Regnskapsregisteret via Altinn.
Gjøre årsoppgjøret selv eller kjøpe hjelp?
Den løpende bokføringen klarer mange gründere selv med et moderne regnskapsprogram. Årsoppgjøret er et hakk vanskeligere: periodiseringer, skatteberegning, noter og riktige oppstillinger krever regnskapsfaglig kunnskap, og feil her følger selskapet videre. En vanlig arbeidsdeling er å føre selv gjennom året og sette bort årsoppgjøret til en autorisert regnskapsfører – vurderingen er nærmere behandlet i artikkelen om å gjøre regnskapet selv eller kjøpe hjelp. Uansett hvem som gjør jobben: ansvaret for at årsregnskapet er riktig og levert i tide, ligger hos styret.
Tips: Ikke vent til våren. Avstem bank og rydd i bilagene hver måned, så er årsoppgjøret i praksis halvgjort når året er omme – og regningen fra regnskapsføreren blir lavere. Husk også at regnskapsmateriale som hovedregel skal oppbevares i fem år.
Første året: avvikende regnskapsår og nystiftede selskaper
Regnskapsåret følger normalt kalenderåret. Stifter du et AS sent på året, kan første regnskapsår på visse vilkår gjøres kort eller forlenges – reglene står i regnskapsloven, og regnskapsføreren hjelper deg med valget ved oppstart av AS. Uansett gjelder de samme fristene fra og med det første regnskapsåret som skal rapporteres: fastsettelse innen seks måneder etter regnskapsårets slutt, innsending innen 31. juli.
Et praktisk råd til deg som er i første driftsår: sett av fristene i kalenderen allerede nå, og avtal med regnskapsføreren i god tid før våren – årsoppgjørssesongen er travel, og de som kommer sent med bilagene, havner bakerst i køen. Da unngår du både stress i juni og gebyr i august, og du får et årsregnskap som faktisk kan brukes til noe: som styringsverktøy, som dokumentasjon overfor banken og som grunnlag for neste års budsjett.
Ofte stilte spørsmål
Må enkeltpersonforetak levere årsregnskap?
De aller fleste ikke. ENK får regnskapsplikt først ved eiendeler over 20 millioner kroner eller mer enn 20 årsverk. Et vanlig ENK har bokføringsplikt og leverer skattemelding med næringsspesifikasjon innen 31. mai, men sender ikke årsregnskap til Regnskapsregisteret.
Hva er forskjellen på årsregnskap og skattemelding?
Skattemeldingen går til Skatteetaten og danner grunnlaget for skatten; årsregnskapet går til Regnskapsregisteret og er offentlig informasjon om selskapets økonomi. De bygger på samme bokføring, men følger ulike regelverk og frister – og et AS må levere begge.
Hva skjer hvis årsregnskapet leveres for sent?
Da påløper forsinkelsesgebyr til Regnskapsregisteret, beregnet ut fra rettsgebyret og økende med tiden som går. Betaler ikke selskapet, kan kravet rettes mot styrets medlemmer. Ved langvarig manglende levering risikerer selskapet i ytterste konsekvens tvangsoppløsning.
Når må generalforsamlingen avholdes?
Ordinær generalforsamling skal holdes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt – i praksis innen 30. juni når regnskapsåret følger kalenderåret. Der fastsettes årsregnskapet, og eventuelt utbytte besluttes.
Blir årsregnskapet mitt offentlig?
Ja. Alle innsendte årsregnskap er offentlig tilgjengelige via Brønnøysundregistrene. Det er slik konkurrenter, kunder og banker kan vurdere økonomien din – og slik du kan vurdere deres.