Styremøtet er der styret formelt utøver sin myndighet. Aksjeloven stiller få formkrav til selve møtet, men klare krav til at sakene behandles forsvarlig – og til at det føres protokoll over det styret beslutter.
Mange gründere tenker på styremøter som noe for store selskaper med eksterne styremedlemmer og lange sakslister. Men også i et lite AS med ett eller to styremedlemmer skjer selskapets viktigste beslutninger formelt sett i styret. Godkjenning av årsregnskapet, forslag om utbytte, ansettelse av daglig leder, større investeringer og låneopptak – alt dette er styresaker som skal behandles og protokolleres. Protokollen er selskapets hukommelse og styremedlemmenes viktigste dokumentasjon hvis noen senere stiller spørsmål ved en beslutning.
Hva sier aksjeloven om styrebehandling?
Reglene står i aksjeloven kapittel 6. Utgangspunktet er at styret skal behandle saker i møte, men styrelederen kan bestemme at en sak i stedet behandles skriftlig eller på annen betryggende måte – for eksempel per e-post eller video – så lenge behandlingsmåten er forsvarlig. Årsregnskapet og årsberetningen skal likevel alltid behandles i møte. Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve møtebehandling av en sak.
Det er styrelederen som skal sørge for at aktuelle saker faktisk blir behandlet, og at styret ellers fungerer som det skal. Les mer om denne rollen i styreleders ansvar og oppgaver. Daglig leder forbereder normalt sakene i samråd med styreleder, slik at styret får et forsvarlig behandlingsgrunnlag – typisk et saksnotat med bakgrunn, vurdering og forslag til vedtak.
Hvordan innkaller du til styremøte?
Styrebehandling varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist. Loven setter ingen bestemt frist i antall dager – poenget er at styremedlemmene skal få reell mulighet til å forberede seg. En vanlig og god praksis er innkalling med saksliste og sakspapirer i rimelig tid før møtet, gjerne en ukes tid i forkant for ordinære saker.
En innkalling bør inneholde:
- Tid, sted og møteform (fysisk, video eller skriftlig behandling).
- Saksliste med nummererte saker.
- Sakspapirer eller saksnotater for hver beslutningssak.
- Forslag til vedtak der det er naturlig.
Både styremedlemmer, eventuelle varamedlemmer som skal møte, og daglig leder skal varsles. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling og til å uttale seg, med mindre styret bestemmer noe annet i den enkelte sak.
Når er styret vedtaksført, og hvilket flertall kreves?
Styret kan treffe beslutning når mer enn halvparten av medlemmene er til stede eller deltar i behandlingen, med mindre vedtektene stiller strengere krav. Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene så langt det er mulig har fått anledning til å delta i behandlingen av saken. Er et medlem forhindret, skal varamedlem innkalles hvis selskapet har det.
Beslutninger treffes med flertall blant de som deltar i behandlingen. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget. Vedtektene kan fastsette strengere stemmeregler. I selskaper der styret består av ett medlem, «beslutter» styret i praksis alene – men kravet til protokoll gjelder fullt ut også da.
Tips: Avtal en fast møteplan for året – for eksempel fire til seks ordinære styremøter med faste temaer (regnskap og likviditet, budsjett, strategi, årsoppgjør). Da blir styrearbeidet forutsigbart, og styret oppfyller lettere plikten til løpende tilsyn. Husk at daglig leder minst hver fjerde måned skal gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling (aksjeloven § 6-15) – disse rapportene er naturlige faste poster.
Hvilke saker hører hjemme i styremøtet?
Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet og skal føre tilsyn med den daglige ledelsen, se styrets ansvar i et aksjeselskap. Typiske styresaker er:
- Godkjenning av årsregnskap og årsberetning, og forslag til utbytte overfor generalforsamlingen.
- Budsjett, planer og saker av uvanlig art eller stor betydning – større investeringer, låneopptak, leieavtaler.
- Ansettelse av og instruks for daglig leder, og oppfølging av rapporteringen fra daglig leder.
- Vurdering av at egenkapital og likviditet er forsvarlig (aksjeloven § 3-4) – og handleplikten hvis egenkapitalen blir for lav (§ 3-5).
- Innkalling til generalforsamling og forberedelse av sakene dit.
Hva krever aksjeloven av protokollen? (§ 6-29)
Etter aksjeloven § 6-29 skal det føres protokoll over styrebehandlingen. Protokollen skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at behandlingen oppfyller kravene til vedtaksførhet. Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som stemte for og imot. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen – noe som kan ha stor betydning for den enkeltes styreansvar i ettertid. Protokollen skal underskrives av alle medlemmene som har deltatt i styrebehandlingen; har styret minst fem medlemmer, kan styret velge to til å underskrive, og da skal utkast sendes alle som deltok.
Protokollen trenger ikke referere diskusjonen ord for ord. Den skal dokumentere hva som ble besluttet og på hvilket grunnlag – kort og presist er bedre enn langt og uklart.
Eksempel på disposisjon for styreprotokoll
En enkel og lovlig protokoll kan settes opp slik:
- Overskrift: «Protokoll fra styremøte i [Selskap] AS, org.nr [nummer]».
- Tid, sted og behandlingsmåte: dato, klokkeslett og om møtet var fysisk, på video eller skriftlig.
- Deltakere: hvilke styremedlemmer (og eventuelle varamedlemmer) som deltok, hvem som var forhindret, og om daglig leder eller andre var til stede.
- Vedtaksførhet: bekreftelse på at mer enn halvparten av styremedlemmene deltok, og at alle var innkalt.
- Godkjenning av innkalling og saksliste.
- Sak 1, 2, 3 …: for hver sak: kort saksfremstilling, eventuelle stemmetall ved uenighet, og selve vedtaket formulert som «Styret vedtar …».
- Eventuelt: saker som ble tatt opp uten forhåndsvarsel – husk at beslutningssaker normalt bør varsles på forhånd.
- Neste møte: dato hvis avtalt.
- Underskrifter: alle som deltok i behandlingen.
Manglende protokoll er en klassisk felle i små selskaper. Uten protokoll kan det bli umulig å dokumentere at styret faktisk vurderte egenkapitalen, fulgte opp et varselsignal eller besluttet en avtale på armlengdes avstand. Havner selskapet i økonomiske problemer, er protokollene noe av det første en bostyrer eller motpart ber om – les mer i personlig ansvar når selskapet sliter.
Praktiske rutiner som løfter styrearbeidet
Skriv protokollen ferdig samme dag eller dagen etter møtet, mens detaljene er ferske, og send den til signering med en gang. Nummerer sakene fortløpende gjennom året (sak 12/2026 osv.), så blir det enkelt å henvise til tidligere vedtak. Oppbevar signerte protokoller samlet og trygt – de skal kunne legges frem for revisor, aksjonærer med lovlig krav på innsyn og offentlige myndigheter. Bruker selskapet elektronisk signering, er det både gyldig og praktisk.
Er du usikker på om en sak krever styrebehandling eller kan avgjøres av daglig leder alene, er tommelfingerregelen: saker av uvanlig art eller stor betydning hører hjemme i styret. Ved tvil om formkrav eller ansvar, snakk med advokat eller revisor.
Ofte stilte spørsmål
Hvor ofte må et AS ha styremøte?
Aksjeloven setter ikke noe minsteantall styremøter. Styret må likevel møtes ofte nok til å ivareta forvaltnings- og tilsynsansvaret sitt, og enkelte saker – som årsregnskapet – skal alltid behandles i møte. I praksis har de fleste selskaper minst noen få styremøter i året.
Kan styremøtet holdes på video eller e-post?
Ja. Styrelederen kan bestemme at saker behandles skriftlig eller på annen betryggende måte, så lenge behandlingen er forsvarlig og medlemmene kan kreve møtebehandling. Årsregnskap og årsberetning skal likevel behandles i møte – men også et videomøte regnes som møte.
Må protokollen føres selv om styret bare har ett medlem?
Ja. Kravet til protokoll etter § 6-29 gjelder uansett styrets størrelse. Med ett styremedlem blir protokollen en kort, datert og signert beslutning – men den skal finnes.
Hva gjør jeg hvis jeg er uenig i et styrevedtak?
Stem imot og krev at uenigheten din føres inn i protokollen. Det dokumenterer din posisjon og kan få betydning ved en senere ansvarsvurdering etter aksjeloven § 17-1.
Hvem skal signere styreprotokollen?
Alle styremedlemmene som deltok i behandlingen. Har styret minst fem medlemmer, kan styret velge to som signerer på vegne av styret; da skal utkastet sendes til alle som deltok, som kan kreve merknader inntatt.