Et aksjeselskap skal skjerme eierne fra personlig ansvar for selskapets gjeld. Men når selskapet får økonomiske problemer, gjelder egne regler for styret – og gjør styret ingenting, kan medlemmene bli personlig erstatningsansvarlige selv om selskapsformen i utgangspunktet skal beskytte dem.
Hvorfor er AS-formen ikke en garanti mot personlig ansvar?
Poenget med et aksjeselskap er nettopp at eierne ikke hefter personlig for selskapets gjeld utover innskutt aksjekapital. Dette gjelder fortsatt som hovedregel. Men aksjeloven § 17-1 åpner for personlig erstatningsansvar dersom styremedlemmer eller daglig leder har opptrådt uaktsomt eller forsettlig og dette har påført selskapet, aksjonærene eller andre et tap. Det er dette – ikke selve selskapsformen – som er kilden til personlig ansvar når ting går galt.
Ansvaret rammer altså ikke fordi selskapet går med underskudd i seg selv, men fordi styret ikke har håndtert situasjonen forsvarlig. Se styrets ansvar i et aksjeselskap for de generelle pliktene styret har hele tiden, ikke bare i krisetider.
Hva er handleplikten ved tap?
Aksjeloven § 3-5 pålegger styret å handle så snart det er grunn til å anta at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra selskapets risiko og omfang, eller at egenkapitalen er mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal da straks behandle saken, og innen rimelig tid innkalle til generalforsamling som skal orienteres om situasjonen og vurdere tiltak – for eksempel kapitaltilførsel, restrukturering eller i verste fall avvikling.
Handleplikten inntrer FØR selskapet er insolvent. Venter styret til det er for sent å redde selskapet, kan dette i seg selv regnes som uaktsomt og gi grunnlag for personlig erstatningsansvar for ny gjeld som oppstår i mellomtiden.
Hva skjer ved insolvens?
Er selskapet insolvent – altså ute av stand til å dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller – skjerpes situasjonen ytterligere. Fortsetter styret driften og pådrar selskapet ny gjeld uten realistisk utsikt til at kreditorene får oppgjør, kan styremedlemmene bli personlig ansvarlige for denne nye gjelden. Det er altså ikke den gamle gjelden som er faren, men beslutninger tatt etter at styret burde ha innsett at selskapet ikke lenger var levedyktig.
Praktisk betyr dette at styret bør vurdere fortløpende likviditet, ikke bare regnskapstall bakover i tid. Se likviditet og likviditetsbudsjett for hvordan et enkelt likviditetsbudsjett kan gi tidlig varsel om at selskapet er på vei mot problemer.
Hvem kan holdes ansvarlig?
Ansvaret kan ramme både styremedlemmer og daglig leder, og i noen tilfeller også aksjonærer som har vært aktivt involvert i beslutninger som har skadet selskapet eller kreditorene. Ansvarsgrunnlaget er individuelt: det holder ikke å vise til at «styret» som gruppe gjorde noe galt – det må vurderes konkret hva hvert enkelt medlem visste, burde ha visst og gjorde eller unnlot å gjøre.
| Situasjon | Mulig ansvar |
|---|---|
| Styret innkaller ikke til møte om synkende egenkapital | Personlig ansvar for tap som følger |
| Selskapet pådrar seg ny gjeld etter at det er klart insolvent | Personlig ansvar for den nye gjelden |
| Styremedlem er passivt, men visste om problemene | Kan likevel bli ansvarlig – passivitet fritar ikke |
| Vanlig forretningsmessig tap uten uaktsomhet | Normalt intet personlig ansvar |
Det gjelder også et generelt aktsomhetsansvar knyttet til forsvarlig egenkapital og likviditet etter § 3-4 – dette er ikke bare en regel for krisetider, men noe styret skal ha øye på løpende.
Kan styreansvarsforsikring dekke dette?
En styreansvarsforsikring kan dekke deler av et erstatningskrav mot styremedlemmer, men dekker normalt ikke skader som følge av grov uaktsomhet eller forsettlige handlinger. Forsikringen er dermed et sikkerhetsnett for de tilfellene der styret har opptrådt i god tro, men likevel gjort en feilvurdering – ikke en frikort for å ignorere åpenbare varselsignaler. Snakk med forsikringsselskapet om hva som faktisk dekkes før du stoler på at en slik forsikring løser problemet.
Hva bør styret gjøre i praksis når det butter?
- Følg likviditeten tett, ikke bare årsregnskapet – problemer viser seg først i kontantstrømmen.
- Innkall til styremøte så snart det er grunn til bekymring, og før protokoll som viser hva som er vurdert og besluttet.
- Vurder konkrete tiltak: kapitalinnskudd, nedbemanning, forhandling med kreditorer eller kontrollert avvikling.
- Unngå å inngå nye forpliktelser selskapet ikke realistisk kan gjøre opp for.
- Søk profesjonell bistand fra regnskapsfører, revisor eller advokat tidlig – ikke når det allerede er for sent.
Hva om selskapet må avvikles?
Blir situasjonen uløselig, er kontrollert avvikling ofte bedre enn å la selskapet gli inn i konkurs uten styring. Se avvikle firma – slik gjør du det for den praktiske fremgangsmåten. Å ta grep tidlig, dokumentere vurderingene og varsle generalforsamlingen i tide er noe av det viktigste styret kan gjøre for å unngå at ansvaret ender opp personlig.
Hvordan oppstår typiske ansvarssaker i praksis?
De fleste ansvarssaker mot styremedlemmer handler ikke om at styret bevisst har prøvd å skade selskapet, men om at signaler ble oversett eller ikke fulgt opp. Et typisk mønster er at omsetningen faller over flere måneder uten at styret setter seg ned og går gjennom tallene, at leverandørgjeld bygger seg opp fordi ingen tør å ta den vanskelige samtalen om nedbemanning, eller at selskapet fortsetter å kjøpe varer på kreditt lenge etter at det er klart at regningene ikke kan gjøres opp.
Boet eller kreditorene vil i en slik sak typisk se på når styret burde ha forstått alvoret, sammenlignet med når styret faktisk reagerte. Jo lenger tidsrommet mellom disse to punktene, desto mer sannsynlig er det at retten vurderer passiviteten som uaktsom. Dette er grunnen til at rådgivere anbefaler å sette opp faste rutiner for økonomisk oppfølging, ikke bare vente til årsregnskapet er klart måneder etter at regnskapsåret er over.
Hvordan kan styret redusere risikoen på forhånd?
Et enkelt grep er å sette en fast praksis for hvor ofte styret gjennomgår likviditet og resultat – for eksempel hver måned eller hvert kvartal, avhengig av selskapets størrelse og risiko. Et annet grep er å be regnskapsfører eller revisor varsle direkte dersom nøkkeltall beveger seg i en bekymringsfull retning, i stedet for å vente til den ordinære rapporteringen. Se grunnleggende regnskap for nye bedrifter for hvordan et enkelt oppsett kan gjøre denne oppfølgingen langt enklere.
Det er også lurt å tenke gjennom ansvarsfordelingen i forkant, gjerne i en aksjonæravtale eller en arbeidsordning for styret, slik at det er klart hvem som har ansvar for hva dersom selskapet havner i en vanskelig situasjon. Uklar ansvarsfordeling gjør det lettere for alle å tro at «noen andre» tar tak i problemet.
Ofte stilte spørsmål
Er jeg personlig ansvarlig bare fordi selskapet går konkurs?
Nei. Konkurs alene utløser ikke personlig ansvar. Ansvaret oppstår når styret har opptrådt uaktsomt, for eksempel ved å ikke handle når egenkapitalen sviktet eller ved å pådra ny gjeld etter at selskapet var insolvent.
Gjelder handleplikten selv i et lite enmannsstyrt AS?
Ja. Selskapets størrelse fritar ikke fra pliktene i aksjeloven §§ 3-4 og 3-5. Er du eneste styremedlem, er det du som må sørge for at pliktene oppfylles og dokumenteres.
Kan et styremedlem som var uenig i en beslutning unngå ansvar?
Har styremedlemmet fått ført sin uenighet i protokollen og gjort det klart at vedkommende motsatte seg beslutningen, står man normalt sterkere enn om man passivt fulgte flertallet uten innsigelser.
Hjelper det å tre ut av styret rett før problemene blir synlige?
Ikke nødvendigvis for handlinger og unnlatelser som skjedde mens man satt i styret. Ansvar kan fortsatt gjøres gjeldende for perioden man faktisk satt som styremedlem.