Når du starter firma er det mange beslutninger som må tas tidlig i prosessen – denne artikkelen går gjennom de ti viktigste, slik at du rekker å tenke dem gjennom før du står midt i etableringen.
1. Lag en forretningsplan
En forretningsplan er et viktig styringsverktøy for deg selv og eventuelle medgründere. Den er også avgjørende hvis du skal hente kapital fra investorer – revisor, regnskapsfører og andre du henvender deg til vil gjerne se planen for å forsikre seg om at du har tenkt gjennom den planlagte driften. Se forretningsplan – slik skriver du den og forretningsplan: mal og eksempel for en ferdig struktur å bygge på.
2. Velg foretaksform
Valget mellom ENK, AS og andre selskapsformer er en av de viktigste beslutningene du tar før oppstart. Tenk gjennom hvor stor personlig risiko virksomheten medfører, og hvor mye kapital du har tilgjengelig. Du kan ikke starte firmaet uten å bestemme deg for en foretaksform først, men det er fullt mulig å omdanne et enkeltpersonforetak til AS etter bestemte regler senere. Se hvilken selskapsform bør du velge? for hele oversikten.
3. Hjemmekontor eller eget lokale?
Hjemmekontor har blitt langt mer akseptert de siste årene, og overraskende mange forretningsmodeller trenger faktisk ingen egen lokasjon – de kan drives hjemmefra. Dette er selvsagt ikke mulig for alle, siden noen virksomheter krever fysisk butikk eller lagerlokaler. Et mellomalternativ er et kontorfellesskap, eller «coworking space» – her får du et gründermiljø å være del av, med mulighet til å dele erfaringer og få innspill fra andre i lignende situasjon.
4. Kartlegg hvor mye penger du trenger
En tommelfingerregel mange erfarne gründere bruker: finn ut hvor mye penger du tror du trenger, og gang det opp. Det sies gjerne at en ny virksomhet koster mer og tar lengre tid å få opp å gå enn man først tror – noe satt på spissen, men poenget er viktig. Tenk grundig gjennom hvor mye penger du faktisk trenger, og hvor lang tid det vil ta før firmaet tjener nok til at du kan ta ut penger og samtidig gå med overskudd. Vurder også hvilke muligheter du har til å hente mer kapital underveis, for eksempel via bedriftslån eller Innovasjon Norge. Se hvor mye startkapital trenger du? for å regne mer konkret på ditt tilfelle.
5. Vurder markedsundersøkelser
Det trenger ikke være formelt eller kostbart. Undersøk blant din tenkte kundegruppe hva de mener om planene dine. Still spørsmål i retning av: «Hvis det fantes en bedrift som drev med dette, ville du benyttet deg av det – og hva ville du i så fall vært villig til å betale?» Svarene kan justere både produktet og prisen din betydelig før du investerer for mye tid og penger i feil retning.
6. Regnskapsfører eller gjør det selv?
For de fleste anbefales det å skaffe regnskapsfører, men regnskap er overkommelig å gjøre selv i mange bransjer dersom du har god tallforståelse, tid og tålmodighet. Å føre regnskapet selv er også en av de beste måtene å spare penger på i oppstartsfasen – forutsatt at du faktisk håndterer oppgaven og holder deg til fristene for innlevering. Se gjøre regnskapet selv eller kjøpe hjelp? og slik velger du regnskapsprogram for å bestemme deg.
7. Avklar juridiske problemstillinger
Dette er noe mange bruker for lite tid på. Det er viktig å avklare mulige juridiske utfordringer virksomheten din kan møte – alt fra offentlige reguleringer til immaterielle rettigheter. Selv noe så enkelt som valg av firmanavn og domenenavn kan skape juridiske problemer dersom andre mener de har rett til det samme navnet; se velge firmanavn – regler og tips. Skal du ha ansatte, medfører det egne juridiske forpliktelser rundt arbeidsavtale og arbeidsgiveravgift, se arbeidsavtalen – minimumskravene. Sjekk også at virksomheten er lovlig å drive slik du har tenkt.
8. Finn en mentor
Alle bør ha en mentor de kan rådføre seg med, både gjennom etableringen og etter at foretaket er i gang. Prøv å finne en mentor som har kommet vesentlig lenger enn deg, og som er der du selv ønsker å komme. Bransjeerfaring hos mentoren er ikke nødvendig, men kan være en stor fordel – samtidig har det å drive forretning mye til felles på tvers av bransjer.
9. Undersøk offentlige støtteordninger
Vær forsiktig med å gå deg fast i jakten på støtteordninger – bruk ikke all tiden på å lete etter stadig nye ordninger fremfor å utvikle bedriften. Likevel bør du undersøke om det finnes lavthengende frukt du kan søke om, som etablerertilskudd fra Innovasjon Norge. Starter du bedrift for å komme deg ut av arbeidsledighet, kan det også være mulig å beholde deler av støtten fra NAV et stykke inn i oppstartsfasen – sjekk vilkårene med NAV.
10. Finn ut hva du kan gjøre annerledes enn konkurrentene
Med mindre du starter i en helt ny bransje uten konkurrenter, er det fristende å se på hva konkurrentene gjør og kopiere det. Da kan du heller ikke forvente å lykkes bedre enn dem – du blir i beste fall en dårligere kopi. Det kan være fornuftig å la deg inspirere av andre i samme bransje, men finn samtidig ut hva du kan gjøre annerledes for å skille deg ut. Hva savner kundene i dagens marked? Bruk det du fant ut i markedsundersøkelsen fra punkt 5 til å finne svaret.
Ingen av disse ti punktene løses på én ettermiddag. Sett av tid til å gå gjennom dem systematisk – gjerne i den rekkefølgen de står her – i stedet for å hoppe rett til registreringen.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg gjøre markedsundersøkelser før jeg starter?
Det er ikke påkrevd, men en enkel, uformell undersøkelse blant potensielle kunder kan spare deg for kostbare feilsteg senere.
Hvor finner jeg en mentor?
Nettverksgrupper, bransjeforeninger, tidligere kolleger og etableringssentre er gode steder å starte letingen etter en erfaren mentor.
Bør jeg velge foretaksform før eller etter forretningsplanen?
Forretningsplanen kan gjerne skrives parallelt, men foretaksformen må være bestemt før du registrerer virksomheten – de to henger tett sammen, siden ansvar og kapitalbehov påvirker planen.
Hvordan vet jeg om jeg trenger regnskapsfører?
Vurder egen tallforståelse, hvor mye tid du har, og hvor komplekst regnskapet blir. Enkle virksomheter kan ofte klare seg med et regnskapsprogram alene, mens mer komplekse virksomheter bør ha profesjonell hjelp.
Kan jeg beholde dagpenger mens jeg starter firma?
Det finnes ordninger for dette i visse tilfeller, men vilkårene er strenge og endres av og til. Sjekk med NAV før du legger dette til grunn i budsjettet.