Importere varer

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Publisert 27. september 2026

Prisen leverandøren gir deg er sjelden det varen koster. Landet kostpris er fakturaprisen pluss frakt, forsikring, eventuell toll, særavgifter, speditørgebyr og valutadifferanse – og det er det tallet du skal bygge prisen din på. De som taper penger på import, har nesten alltid regnet på det første tallet.

Selve importen er ikke vanskelig: du finner en leverandør, bestiller, og en speditør ordner tollbehandlingen. Det som skiller lønnsom import fra en dyr læringserfaring er forarbeidet – varenummeret, avgiftene og produktkravene.

Hva må du finne ut før du bestiller?

Varenummeret. Alt annet henger på det.

Alle varer som innføres til Norge klassifiseres etter tolltariffen, en systematisk oversikt der hver varetype har sitt nummer. Varenummeret bestemmer tollsatsen, om det finnes kvoter eller restriksjoner, om varen utløser særavgifter, og om det kreves tillatelser fra en fagmyndighet. To produkter som ser helt like ut i nettbutikken kan ligge i forskjellige posisjoner med helt ulik sats.

Tolletaten publiserer tolltariffen, og du kan slå opp selv. Er du i tvil – og klassifisering er et fag – kan du be Tolletaten om en bindende klassifiseringsuttalelse før du bestiller. Det tar tid, men det er billig sammenlignet med å oppdage feilen etter tre containere.

Sjekk samtidig om det finnes en frihandelsavtale med landet du kjøper fra, og om leverandøren kan utstede opprinnelsesbevis. Riktig opprinnelsesdokumentasjon kan være forskjellen mellom full tollsats og null, og leverandører i Asia spør ofte ikke om det hvis du ikke ber om det. Be om det i bestillingen, ikke i etterkant.

Hvordan fungerer innførselsmerverdiavgift?

Her er nyheten som gjør import mye enklere enn ryktet: er du registrert i Merverdiavgiftsregisteret, betaler du ikke merverdiavgift ved grensen. Du beregner og rapporterer innførselsmerverdiavgiften selv i MVA-meldingen, og fører samtidig fradraget i samme melding. For varer du skal bruke i avgiftspliktig virksomhet, blir netto null.

Avgiften beregnes av tollverdien pluss eventuell toll og særavgifter. Satsen er den samme som innenlands – 25 prosent generelt, 15 prosent på næringsmidler. Merk at grunnlaget er større enn fakturaprisen, siden frakt og forsikring frem til grensen regnes inn.

Er du ikke MVA-registrert, er situasjonen annerledes og dyrere. Da må avgiften betales ved innførselen, normalt gjennom speditøren eller på tollkreditt, og du får ikke fradrag. Merverdiavgiften blir en ren kostnad som legger 25 prosent på hele innkjøpet. Det er en av de tydeligste grunnene til at en importvirksomhet bør registrere seg så snart grensen på 50 000 kroner er innen rekkevidde – eller vurdere frivillig forhåndsregistrering, som Skatteetaten kan gi på vilkår.

Detaljene om beregning, tidfesting og føring i meldingen står i import og MVA. Det viktigste å få riktig fra starten er at avgiften skal med i meldingen selv om ingen har sendt deg en regning for den – og at det er du, ikke speditøren, som er ansvarlig for at tallene stemmer.

Hva er tollkreditt, og trenger du det?

Tollkreditt er en kontoordning hos Tolletaten der toll og avgifter ved innførsel samles opp og betales samlet i etterkant, i stedet for ved hver enkelt forsendelse. Uten tollkreditt må beløpet gjøres opp før varen frigis – i praksis ved at speditøren legger ut og fakturerer deg med et gebyr på toppen.

Ordningen må søkes om, og Tolletaten vurderer blant annet betalingsevne og om foretaket har orden i sakene. Nystartede foretak uten regnskapshistorikk får ikke alltid ja på første forsøk, og det kan bli stilt krav om sikkerhet. Søk før du trenger det, ikke når containeren står på kaia.

Er du MVA-registrert og importerer varer uten toll, er nytten begrenset – du rapporterer likevel avgiften selv. Har du derimot tollpliktige varer eller særavgifter, betyr tollkreditt både lavere gebyrer og bedre likviditet, fordi utbetalingen skyves noen uker.

Hvilken dokumentasjon må du ha?

Deklareringen gjøres digitalt, og de fleste små importører lar speditøren gjøre den. Det fritar deg ikke fra å ha papirene. Du er deklarantens oppdragsgiver, og ved kontroll er det ditt arkiv som gjelder.

• Handelsfaktura fra leverandøren, med varebeskrivelse, mengde, pris, valuta og leveringsbetingelse.
• Fraktdokument – konnossement, fraktbrev eller flyfraktbrev.
• Tolldeklarasjonen med varenummer, tollverdi og beregnede avgifter. Be om kopien fra speditøren hver gang.
• Opprinnelsesbevis der du krever preferansetollbehandling.
• Tillatelser og sertifikater for varer som krever det – mat, kosttilskudd, kjemikalier, elektrisk utstyr, medisinsk utstyr.

Regnskapsmateriale skal som hovedregel oppbevares i fem år. Deklarasjoner og opprinnelsesbevis er de bilagene det er vanskeligst å skaffe i etterkant – lagre dem digitalt per forsendelse den dagen de kommer.

Hvilke produktkrav gjelder i Norge?

Dette overses oftest, og konsekvensene er verre enn en avgiftsfeil: du kan sitte med et lager du ikke har lov til å selge.

Når du importerer til Norge, blir du normalt ansett som den som setter produktet på markedet. Ansvaret for at varen er lovlig og trygg går ikke tilbake til fabrikken i utlandet – det ligger hos deg. Det gjelder også når du bare kjøper inn og videreselger uten å endre noe.

• CE-merking og samsvarserklæring for produktgrupper som omfattes – elektrisk utstyr, maskiner, leketøy, personlig verneutstyr og flere. Du må kunne fremvise samsvarserklæringen, ikke bare peke på merket på esken.
• Norsk språk. Bruksanvisning og sikkerhetsinformasjon skal være forståelig for norske brukere. Leketøy, elektriske apparater og kjemikalier har egne merkekrav.
• Mat og drikke krever registrering hos Mattilsynet, og merkingen er strengt regulert – ingrediensliste, allergener, næringsinnhold og datomerking på norsk.
• Kjemikalier og brannfarlige varer hører under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Miljødirektoratet, med krav til deklarering i produktregisteret og merking.
• Emballasje. Importører har plikter knyttet til retursystem og emballasjeavfall, og for noen varegrupper finnes særavgifter på emballasje.

Be om samsvarserklæring og testrapport før du betaler forskuddet. En fabrikk som ikke kan fremlegge dokumentasjonen, har den sannsynligvis ikke – og da er det en grunn til å velge en annen leverandør.

Hva koster varen inn – et regneeksempel

Si at du kjøper inn en sending for 100 000 kroner fra en leverandør i Asia, med frakt og forsikring til Norge på 12 000 kroner. Du er MVA-registrert og skal selge varen i avgiftspliktig virksomhet.

Fjorten tusen kroner i «usynlige» kostnader på en sending til hundre tusen – fjorten prosent, og nok til å snu et fornuftig påslag til en tapsforretning. Legg postene inn i priskalkylen som egne linjer, ikke som et rundt påslag du gjetter på.

Valutaen bør du også ta stilling til. Betaler du i dollar eller euro med tretti dagers kreditt, kan kursen ha flyttet seg mellom bestilling og betaling, og differansen føres som agio eller disagio – se kjøp og salg i utenlandsk valuta. Importerer du jevnlig, bestem én gang for alle hvilken kurs du bruker i kalkylen, med buffer for bevegelse.

Hva er de vanligste tabbene?

De fem jeg ser gå igjen:

1. Kalkyle på fakturaprisen. Alle kostnadene over må inn før du setter utpris. Se prisstrategi for hvordan du bygger påslaget oppå landet kost.
2. Feil varenummer. Speditøren klassifiserer ut fra din varebeskrivelse. Er beskrivelsen upresis, blir nummeret det også – og ansvaret er ditt, også ved etterberegning.
3. Glemte særavgifter. Emballasje, miljøavgifter og produktavgifter kommer i tillegg til toll og oppdages ofte først på speditørfakturaen.
4. For mye kapital i lager. Minimumsbestilling fra en utenlandsk fabrikk er ofte større enn du trenger. Varer på hylla er penger du ikke har – se varelager og lagerverdi og regn på hvor lenge du binder beløpet.
5. Manglende produktdokumentasjon. Den dyreste av dem alle, fordi du sitter med varene og ikke kan selge dem lovlig.

Legg til en sjette for dem som selger videre til forbruker: du har det fulle ansvaret overfor kunden etter forbrukerkjøpsloven, også for feil som oppsto i produksjonen. Reklamasjonen kommer til deg, og du må håndtere den uansett hva leverandøren i utlandet mener. Skal du inn i butikkdrift eller netthandel, hører dette sammen med resten av forpliktelsene i starte butikk.

Ofte stilte spørsmål

Trenger jeg egen tillatelse for å importere?

Ikke generelt. De fleste varer kan importeres av et registrert foretak uten særskilt importlisens. Men enkelte varegrupper er underlagt restriksjoner, kvoter eller krav om tillatelse fra en fagmyndighet – mat, legemidler, våpen, kjemikalier, planter og dyr blant dem. Slå opp varenummeret i tolltariffen; restriksjonene er knyttet dit.

Kan jeg bruke speditøren til alt?

Til det praktiske, ja, og det er fornuftig som liten importør. Men ansvaret for at deklarasjonen er riktig ligger hos deg som importør. Les deklarasjonen de sender, sjekk at varenummeret og verdien stemmer, og ta opp avvik med en gang. Speditøren kjenner ikke produktet ditt bedre enn beskrivelsen du har gitt dem.

Hva skjer hvis jeg har brukt feil varenummer i to år?

Tolletaten kan etterberegne toll og avgifter for tidligere innførsler, og det kan komme tillegg. Oppdager du feilen selv, er det klart best å ta kontakt og rette opp frivillig fremfor å vente på en kontroll. Har det gått lenge og beløpene er betydelige, er det verdt en samtale med regnskapsfører eller advokat før du melder inn.

Lønner det seg å importere selv i stedet for å kjøpe fra norsk grossist?

Bare hvis du har volum nok til å bære arbeidet og kapitalbindingen. Grossisten tar en margin, men leverer i små kvanta, har dokumentasjonen i orden og tar reklamasjonene. Regn ut landet kost på en realistisk bestillingsmengde og sammenlign med grossistprisen før du konkluderer – og ta med timene dine i regnestykket.