Sosialt entreprenørskap er ikke en selskapsform, og det gir ingen egen status i norsk rett. Det er en virksomhet som løser et samfunnsproblem med forretningsmessige metoder – og som må tjene nok penger til å eksistere neste år. Den doble målsettingen er hele utfordringen, og den løses ikke i vedtektene alene.
Feilen jeg ser oftest er ikke mangel på idealisme. Det er at inntektsmodellen aldri ble tenkt gjennom like nøye som formålet. Virksomheten starter med et tilskudd, leverer noe folk trenger, blir avhengig av det neste tilskuddet – og legges ned i år fire når en ordning endres. Da hjelper det lite at effekten var reell.
Hva skiller sosialt entreprenørskap fra frivillighet og vanlig næring?
Tre kjennetegn, og alle må være der samtidig.
Formålet er et samfunnsproblem, ikke avkastning – arbeidsinkludering, ensomhet, frafall i skolen, ombruk av materialer, tilgang til tjenester noen faller utenfor. Metoden er forretningsmessig: du selger noe til noen, har kunder og leveranser, og måler om det du gjør virker. Og overskuddet, i den grad det finnes, brukes i hovedsak til å utvide formålet fremfor å tas ut av eierne.
Skillet mot frivillighet ligger i at du har omsetning og arbeidsavtaler. Skillet mot vanlig næring ligger i at formålet, ikke eiernes avkastning, styrer hva du gjør når de to trekker i ulik retning. Og de gjør det – det er i de valgene du ser om formålet er reelt.
Praktisk eksempel: et renholdsselskap som ansetter folk med hull i CV-en, må ofte bemanne et oppdrag med tre personer der en konkurrent bruker to. Det er en kostnad som ikke forsvinner ved å ville sterkt nok. Den må dekkes inn – gjennom pris, gjennom offentlig tilskudd til arbeidstrening, eller gjennom at oppdragsgiver bevisst betaler for effekten. Hvilken av de tre du satser på, er selve forretningsmodellen din. Bygg den opp som en forretningsmodell, med kundesegment, inntektsstrøm og kostnadsstruktur.
Hvilken selskapsform passer?
De tre reelle alternativene er aksjeselskap, samvirkeforetak og stiftelse. Foreningen er dårlig egnet så snart du skal ha ansatte, omsetning og kontrakter av betydning.
| AS | SA (samvirke) | Stiftelse | |
|---|---|---|---|
| Eiere | Aksjonærer | Medlemmer, ett medlem én stemme | Ingen – selveiende |
| Kapitalkrav ved start | 30 000 kr aksjekapital | Ingen minstekapital | Grunnkapital kreves – sjekk beløp |
| Kan hente egenkapital | Ja, ved emisjon | Begrenset | Nei |
| Overskudd | Kan deles ut som utbytte | Begrenset utdeling til medlemmer | Kan ikke deles ut |
| Endre formålet senere | Enkelt – vedtektsendring | Mulig | Svært vanskelig, krever godkjenning |
| Tilsyn | Ordinært | Ordinært | Stiftelsestilsynet |
| Passer når | Du skal vokse og hente kapital | Brukerne eller ansatte skal eie | Formuen skal bindes til formålet for godt |
AS er det jeg oftest vil anbefale, og det overrasker noen. Formen er fleksibel, kjent for banker og investorer, og kan hente kapital. At et AS kan dele ut utbytte, betyr ikke at det må: du kan vedtektsfeste formålet og legge inn en utbyttebegrensning som binder eierne. Se kravene til innholdet i vedtekter – og få dem kvalitetssikret, for en vagt formulert formålsbestemmelse er verdiløs i en konflikt.
SA passer når de som bruker eller arbeider i virksomheten også skal eie den. Medlemsdemokratiet med én stemme per medlem er en styrke når legitimitet er viktig, og en bremse når beslutninger må tas raskt. Ingen minstekapital gjør oppstarten lett, men gjør det også vanskeligere å låne. Formen er nærmere beskrevet under samvirkeforetak.
Stiftelse er den formen folk velger av idealistiske grunner og angrer på av praktiske. En stiftelse er selveiende – du gir bort formuen, og du får den aldri tilbake. Den kan ikke hente egenkapital, formålet er tungt å endre, og virksomheten er underlagt tilsyn fra Stiftelsestilsynet. Det er riktig valg når en gave eller et fond skal bindes til et formål for godt, og feil valg for en virksomhet som skal utvikle seg de neste fem årene.
Vurder å dele. En løsning som brukes mer enn folk tror: driften i et AS med kunder, ansatte og kontrakter, og en stiftelse eller forening ved siden av som mottar gaver. Det gir to regnskap, så gjør det bare når begge enhetene har en reell funksjon – og gå gjennom valget av selskapsform med regnskapsfører før du registrerer noe.
Og vær oppmerksom på skatten: et AS med samfunnsformål er som hovedregel et ordinært skattepliktig selskap med 22 prosent skatt på overskuddet. Reglene om skattefrie institusjoner har strenge vilkår og vurderes konkret – ikke bygg budsjettet på skattefrihet før Skatteetaten har sagt det.
Hvordan finansierer du en virksomhet med samfunnsformål?
Tre kilder, og de bør kombineres bevisst fremfor tilfeldig.
Salgsinntekter er den eneste kilden som gjør deg fri. Alt du klarer å selge – til kommuner, bedrifter eller forbrukere – er inntekt ingen kan trekke tilbake ved neste budsjettbehandling. Målet bør være at denne andelen vokser hvert år, selv om den starter lavt.
Offentlige oppdrag er undervurdert. Kommuner og statlige virksomheter kjøper tjenester for store summer, og anskaffelsesregelverket åpner for at oppdragsgiver kan vektlegge sosiale hensyn – og i noen tilfeller reservere konkurranser for virksomheter med sosialt formål. Å lære å lese en konkurranse og levere et komplett tilbud er en ferdighet som gir betalt i mange år. Start med anbud og offentlige anskaffelser.
Tilskudd og fond. Innovasjon Norge vurderer nyskaping og vekstpotensial, og en sosial forretningsmodell kan kvalifisere på samme grunnlag som andre – forutsatt at det er noe nytt og noe som kan vokse. I tillegg finnes kommunale og fylkeskommunale midler, departementale tilskuddsordninger, og private stiftelser som deler ut til bestemte formål. Oversikten over hva som finnes, hvor og med hvilke frister, står i andre støtteordninger for bedrifter. Beløp og vilkår endres årlig, så les gjeldende utlysning – ikke fjorårets.
Hvordan måler du samfunnseffekt uten å bruke all tiden på det?
Du trenger måling for å vite om det du gjør virker, og for å dokumentere det for dem som finansierer deg. Den første grunnen er den viktigste, og den blir ofte glemt til fordel for rapportering.
Begynn med en enkel kjede fra det du gjør til det du vil oppnå: innsats, aktivitet, resultat, effekt. Et eksempel fra en arbeidsinkluderingsbedrift kan se slik ut:
- Innsats: 3,5 årsverk veiledning, 1,2 millioner i lønnskostnad.
- Aktivitet: 24 personer i arbeidstrening i tolv måneder.
- Resultat: 19 fullførte løpet, 11 fikk fast eller midlertidig jobb etterpå.
- Effekt: 9 av dem var fortsatt i jobb etter seks måneder.
Tre til fem indikatorer er nok, og de bør være tall du klarer å samle inn hver måned uten et nytt system. Registrer utgangspunktet før du starter – uten nullpunkt har du ingenting å sammenligne med. Og ta med det som ikke gikk bra: en rapport der alt lykkes, blir ikke trodd.
Hva er prosjektfellen, og hvordan kommer du ut av den?
Prosjektfellen er at inntektene består av tidsavgrensede tilskudd som må søkes på nytt hvert år, ofte til noe nytt. Symptomene er tydelige: dere søker om midler til «et nytt tiltak» selv om det gamle fungerer, fordi ordningene finansierer utvikling og ikke drift. Daglig leder bruker fire måneder i året på søknader og rapporter. Og hver høst er det usikkert om folk har jobb i januar.
Advarselstegnet: Når over halvparten av inntektene kommer fra tilskudd som må søkes på nytt innen tolv måneder, er virksomheten ikke en bedrift – den er et prosjekt med et organisasjonsnummer. Det kan være helt greit i en oppstartsfase, men det må være et bevisst valg med en plan for å komme ut av det, ikke tilstanden i år seks.
Veien ut er ubehagelig enkel: finn noen som betaler for resultatet, jevnlig. Oftest en kommune som kjøper tjenesten på avtale i stedet for å gi prosjekttilskudd, eller bedriftskunder som kjøper noe de trenger uansett. Rammeavtaler over flere år er verdt mer enn et engangstilskudd, selv når beløpet er lavere.
Sett et konkret mål: hvor stor andel av inntektene skal komme fra salg innen tre år? Skriv tallet i styreprotokollen og følg det opp hvert kvartal. Og lag et likviditetsbudsjett som viser hva som skjer hvis det største tilskuddet forsvinner – ikke fordi det sannsynligvis skjer, men fordi svaret bestemmer hvor mange faste ansettelser du kan forsvare.
Og vær villig til å si nei til et tilskudd. Midler som drar virksomheten bort fra formålet, koster mer i tapt fokus enn de gir i kroner.
Ofte stilte spørsmål
Finnes det en egen registrering for sosiale entreprenører i Norge?
Nei. Du registrerer et AS, et SA eller en stiftelse på vanlig måte gjennom Samordnet registermelding i Altinn. Formålet kommer til uttrykk i vedtektene og i det du faktisk gjør – ikke i registeret.
Kan jeg ta ut lønn fra en sosial virksomhet?
Ja, og det er en vanlig misforståelse blant dem som kommer fra frivilligheten. Arbeid skal betales, uansett selskapsform, og en virksomhet som forutsetter at nøkkelpersoner jobber gratis, har ingen holdbar modell. Også i en stiftelse kan daglig leder lønnes, men styret må passe på at godtgjørelsen er forsvarlig.
Kan en stiftelse dele ut overskudd til meg som grunnlegger?
Nei. En stiftelse er selveiende, og midlene er bundet til formålet. Du kan være ansatt og motta lønn, men du kan ikke ta ut overskudd, og du kan ikke ta tilbake det du har gitt inn som grunnkapital. Er det et problem, er stiftelse feil form for deg.
Hvordan overbeviser jeg en kommune om å kjøpe i stedet for å gi tilskudd?
Med tall de kan bruke i sitt eget budsjett. En kommune kjøper når du kan vise hva alternativet koster dem – i saksbehandlingstimer, i institusjonsplasser, i gjentatte henvendelser. Få den beregningen så konkret som mulig, med tallene fra effektmålingen din, og lever den til dem som har budsjettansvaret for problemet du løser. Det virker bedre enn å beskrive hvor godt tiltaket er.
Kilder og videre lesing
- Altinn – starte og drive bedrift: valg av organisasjonsform
- Brønnøysundregistrene – Samordnet registermelding og Enhetsregisteret
- Stiftelsestilsynet – opprette og drive stiftelse
- Skatteetaten – skattefrie institusjoner og skattepliktig økonomisk virksomhet
- Lovdata – samvirkelova, aksjeloven og stiftelsesloven