Et samvirkeforetak (SA) er en selskapsform eid av medlemmene selv, der formålet er å ivareta medlemmenes felles interesser fremfor å gi størst mulig avkastning til eksterne eiere.
SA er langt mindre brukt enn aksjeselskap og enkeltpersonforetak blant nye enkeltgründere, men er en viktig selskapsform innen blant annet landbruk, bolig og forbrukersamvirke – tenk samvirkelag, borettslag-lignende strukturer og innkjøpssamarbeid.
Hva kjennetegner et samvirkeforetak?
I et samvirkeforetak er det medlemmene som eier og kontrollerer virksomheten, som regel etter prinsippet «ett medlem, én stemme» uavhengig av hvor mye kapital den enkelte har skutt inn. Formålet er typisk å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse som kunder, leverandører eller ansatte i virksomheten – ikke å maksimere avkastning til eksterne aksjonærer slik man ofte ser i et aksjeselskap.
Kapital og ansvar i et SA
Samvirkeforetak har ikke det samme faste minstekravet til kapital som et aksjeselskap har med sine 30 000 kr. Medlemmenes ansvar er som hovedregel begrenset til den kapitalen de har skutt inn eller forpliktet seg til, avhengig av vedtektene. Overskudd som genereres, går normalt tilbake til medlemmene i form av utbytte basert på deres omsetning med foretaket, eller blir stående i foretaket til fellesskapets beste, fremfor å utbetales som avkastning på investert kapital slik man ser i aksjeselskaper.
Når passer samvirkeforetak?
SA er en naturlig modell når en gruppe – for eksempel bønder, forbrukere eller håndverkere – ønsker å organisere felles innkjøp, salg eller tjenester uten at noen enkeltperson eller ekstern investor skal sitte med kontrollen eller det meste av overskuddet. Modellen brukes også en del innen bolig- og energisektoren. For de aller fleste enkeltpersoner som starter en vanlig kommersiell virksomhet alene eller med noen få partnere, vil aksjeselskap eller enkeltpersonforetak være mer aktuelt.
Til orientering: Skal du starte en vanlig kommersiell virksomhet alene, er samvirkeforetak sjelden det riktige valget. Se heller vår oversikt over hvilken selskapsform du bør velge.
Etablering av samvirkeforetak
Å stifte et samvirkeforetak krever et stiftelsesmøte der grunnleggerne blir enige om vedtektene, velger styre og eventuelt daglig leder. I motsetning til aksjeselskaper er det ikke et lovfestet minstekrav til kapital ved stiftelsen, men foretaket må like fullt ha en forsvarlig økonomisk plattform for den virksomheten som skal drives. Antall grunnleggere og minstekrav til medlemstall kan variere avhengig av hva slags samvirke det er snakk om, så sjekk gjeldende regler i samvirkeforetaksloven eller rådfør deg med advokat før stiftelsen.
Registrering og drift
Samvirkeforetak registreres i Brønnøysundregistrene på samme måte som andre selskapsformer, og har som hovedregel bokføringsplikt og regnskapsplikt tilpasset foretakets størrelse, på lik linje med andre foretak. Vedtektene regulerer i detalj hvordan medlemskap, stemmerett, overskuddsdeling og uttreden skal håndteres, og bør utarbeides med juridisk bistand ettersom reglene skiller seg fra aksjeloven.
Samvirkeforetak sammenlignet med aksjeselskap
I et aksjeselskap er det aksjonærenes eierandel som avgjør stemmerett og overskuddsdeling – jo flere aksjer, jo mer innflytelse og jo større andel av utbyttet. I et samvirkeforetak er hovedprinsippet ofte motsatt: det er medlemskapet og deltakelsen, ikke kapitalinnskuddet, som avgjør innflytelse og overskuddsdeling. Dette gjør samvirkemodellen egnet der målet er likeverdig samarbeid mellom mange mindre aktører, fremfor å tiltrekke seg kapital fra noen få store investorer.
Eksempler på bruk av samvirkemodellen
I Norge er samvirkeforetak særlig utbredt innen landbruk, der bønder går sammen om felles foredling, salg eller innkjøp av driftsmidler. Modellen brukes også innen forbrukersamvirke, der medlemmene er kundene selv, og innen enkelte bolig- og energiselskaper. Fellesnevneren er at medlemmene både er eiere og brukere av tjenestene foretaket tilbyr, i motsetning til et vanlig aksjeselskap der eierne og kundene som regel er forskjellige grupper.
Vedtekter og styring
Et samvirkeforetak styres etter egne vedtekter som må være i tråd med samvirkeforetaksloven. Vedtektene regulerer blant annet vilkår for medlemskap, stemmerett på årsmøtet, hvordan overskudd skal fordeles eller avsettes, og hva som skjer dersom et medlem ønsker å tre ut av foretaket. Fordi reglene skiller seg fra aksjeloven på flere punkter, bør vedtektene utarbeides med bistand fra advokat som kjenner denne selskapsformen.
Fordeler og ulemper
Fordelen med et samvirkeforetak er at makten og overskuddet fordeles jevnere mellom medlemmene, og at modellen egner seg godt til samarbeid der ingen enkeltaktør skal dominere. Ulempen er at det kan være vanskeligere å hente inn ekstern investeringskapital sammenlignet med et aksjeselskap, ettersom eksterne investorer normalt ikke får eierskap på samme måte som aksjonærer. Modellen krever også at medlemmene er aktivt involvert for at demokratiet i foretaket skal fungere i praksis.
Skatt i samvirkeforetak
Samvirkeforetak beskattes i utgangspunktet på samme måte som andre selskaper, med selskapsskatt på overskuddet. En del av overskuddet som fordeles tilbake til medlemmene basert på deres omsetning med foretaket (etterbetaling), kan under visse vilkår gis særskilt skattemessig behandling. Reglene er mer spesialiserte enn for aksjeselskaper, så snakk med regnskapsfører med erfaring fra samvirkeforetak dersom du vurderer denne modellen.
Sammenligning med ANS, DA og AS
Mens ANS og DA gir personlig ansvar for deltakerne og et aksjeselskap gir eierne innflytelse etter aksjeandel, kombinerer et samvirkeforetak begrenset ansvar med demokratisk styring der hvert medlem normalt har én stemme uavhengig av kapitalinnskudd. Denne kombinasjonen gjør SA til en mellomting mellom de mer kapitaldrevne selskapsformene og rene interesseorganisasjoner, og forklarer hvorfor modellen har blitt stående som et selvstendig alternativ i norsk selskapsrett i stedet for å bli borte til fordel for aksjeselskapet.
Ofte stilte spørsmål
Kan en enkeltperson starte et samvirkeforetak alene?
Samvirkeforetak er i utgangspunktet laget for flere medlemmer som skal samarbeide om en felles interesse. Skal du drive alene, er aksjeselskap eller enkeltpersonforetak vanligvis mer aktuelt.
Er medlemmene personlig ansvarlige for gjeld?
Ansvaret er som hovedregel begrenset til det medlemmene har skutt inn eller forpliktet seg til, avhengig av vedtektene til foretaket.
Hvordan fordeles overskuddet?
Overskudd fordeles normalt basert på medlemmenes omsetning eller deltakelse i foretaket, ikke etter kapitalinnskudd slik man ofte ser i aksjeselskaper.
Trenger et SA revisor?
Kravene følger i stor grad de samme prinsippene som for aksjeselskaper, avhengig av foretakets størrelse. Sjekk gjeldende terskler hos Brønnøysundregistrene.
Hvor kan jeg lese mer om reglene?
Samvirkeforetaksloven regulerer denne selskapsformen i detalj – snakk med advokat eller regnskapsfører for konkret veiledning tilpasset din situasjon.
Kan et samvirkeforetak ta opp lån og driftskreditt?
Ja, samvirkeforetak kan finansiere driften med lån og kassekreditt på samme måte som andre foretak, men bankene vil som regel vurdere foretakets egenkapital og medlemsgrunnlag på samme måte som ved andre selskapsformer.