Foretak, selskap og bedrift brukes ofte om hverandre i dagligtale, men har ulik juridisk presisjon. Å kjenne forskjellen gjør det lettere å forstå regelverket når du skal starte og drive egen virksomhet.
Ingen av begrepene er «feil» å bruke løst i samtale, men når du leser lovtekst, offentlige skjemaer eller regnskapsregler, er det nyttig å vite hva som faktisk menes.
Foretak – det brede juridiske begrepet
Foretak er den mest generelle og juridisk presise betegnelsen på en virksomhet som driver næring, uavhengig av selskapsform. Både et enkeltpersonforetak, et ansvarlig selskap og et aksjeselskap er alle eksempler på foretak. Begrepet brukes gjennomgående i lovverket og av Brønnøysundregistrene – blant annet i navnene Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, samt i foretaksnavneloven som regulerer hvilke navn du kan bruke på virksomheten din.
Selskap – foretak med flere eiere eller egen juridisk person
Selskap brukes gjerne mer spesifikt om foretak som er egne juridiske personer, eller der det er flere eiere involvert – som aksjeselskap (AS), ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA). Et enkeltpersonforetak omtales sjeldnere som «selskap» i strengt juridisk språk, nettopp fordi det ikke er en egen juridisk person atskilt fra eieren – foretaket og eieren er i praksis samme rettssubjekt. Se hvilken selskapsform du bør velge for en oversikt over alternativene.
Bedrift – den mer hverdagslige betegnelsen
Bedrift er et mindre juridisk presist ord som i dagligtale brukes om enhver virksomhet som driver med produksjon av varer eller tjenester, uansett selskapsform eller størrelse. I statistikk- og trygdesammenheng har «bedrift» også en mer teknisk betydning knyttet til den enkelte lokale virksomheten eller arbeidsplassen, som kan være en del av et større foretak med flere avdelinger. I dagligtale er «starte egen bedrift» og «starte eget firma» i praksis synonymt med å starte et foretak.
Kort sagt: «Foretak» er det juridisk korrekte begrepet uansett selskapsform. «Selskap» brukes gjerne om foretak som er egne juridiske personer eller har flere eiere. «Bedrift» er det mest uformelle og hverdagslige ordet.
Enhetsregisteret og Foretaksregisteret – ikke det samme
Alle foretak som driver næringsvirksomhet i Norge, skal registreres i Enhetsregisteret – dette gir organisasjonsnummer og danner grunnlaget for all offentlig kontakt med foretaket. Foretaksregisteret er et eget register under Enhetsregisteret, og her har enkelte foretak registreringsplikt, blant annet alle aksjeselskaper, mens andre – som de fleste enkeltpersonforetak – kun registrerer seg dersom bestemte vilkår er oppfylt, for eksempel ved varesalg. Denne todelingen forklarer hvorfor du ofte ser begge registrene nevnt når foretak omtales.
Hvorfor spiller det egentlig noen rolle?
I praktisk sammenheng – som når du skal registrere virksomheten din – spiller den språklige forskjellen mindre rolle enn selve valget av selskapsform. Det som faktisk avgjør ansvar, skatt og formkrav, er om du velger enkeltpersonforetak, aksjeselskap eller en av de andre formene, ikke hvilket av ordene foretak, selskap eller bedrift du bruker i dagligtale om virksomheten din. Se hvordan starte eget firma for de praktiske stegene, uavhengig av hvilket ord du foretrekker å bruke.
Virksomhet – enda et beslektet begrep
Ordet «virksomhet» brukes ofte enda bredere enn foretak, selskap og bedrift til sammen. Det kan omfatte alt fra en enkeltpersons næringsaktivitet til et helt konsern med flere underliggende selskaper, og brukes gjerne når man snakker om aktiviteten som sådan – «drive virksomhet» – fremfor den juridiske innpakningen rundt den. Skatteloven og bokføringsloven bruker ofte «virksomhet» nettopp for å favne bredt, uavhengig av hvilken selskapsform aktiviteten er organisert i.
Konsern – når flere foretak henger sammen
Har du flere selskaper som henger sammen gjennom eierskap – for eksempel et holdingselskap som eier ett eller flere driftsselskap – kalles dette gjerne et konsern. Hvert enkelt selskap i konsernet er fortsatt et eget foretak og en egen juridisk person, men konsernbegrepet brukes for å beskrive den samlede strukturen og de særskilte reglene som gjelder for eierskap og rapportering mellom selskaper i samme konsern.
Foretaksnavn – reglene gjelder uansett ord
Uansett om du kaller det foretak, selskap eller bedrift, er det foretaksnavneloven som regulerer hvilke navn du lovlig kan registrere. Et AS må for eksempel ha «AS» i navnet. Husk også å sjekke navnesøk hos Brønnøysundregistrene, tilgjengelighet på domenenavn, og eventuelt om navnet kan være beskyttet som varemerke hos Patentstyret. Se velge firmanavn – regler og tips for mer om dette.
Hvilket ord bruker Nyttfirma.com?
Her på Nyttfirma.com veksler vi mellom foretak, selskap, bedrift og firma alt etter sammenhengen, akkurat som i vanlig norsk dagligtale. Når presisjon er viktig – for eksempel når vi omtaler lovkrav eller registreringsplikter – bruker vi det juridisk mest presise begrepet for anledningen, gjerne «foretak» siden det dekker alle selskapsformene uansett om du driver enkeltpersonforetak eller aksjeselskap.
Hvorfor forvirringen oppstår
Mye av forvirringen rundt begrepene skyldes at norsk lovverk over tid har utviklet flere lover som hver bruker sine egne definisjoner – aksjeloven snakker om «selskap», foretaksnavneloven og enhetsregisterloven snakker om «foretak», mens statistikkbyråer og folkevalgte ofte snakker om «bedrift» og «virksomhet» i sin kommunikasjon til allmennheten. Ingen av begrepene er derfor «den eneste riktige» betegnelsen i alle sammenhenger – hvilket ord som brukes, avhenger av hvilken lov, hvilket register eller hvilken sammenheng man befinner seg i.
Ofte stilte spørsmål
Er «foretak» og «selskap» det samme?
Ikke helt. Foretak er det bredeste begrepet og dekker alle virksomhetsformer, mens selskap ofte brukes mer spesifikt om foretak med flere eiere eller egen juridisk personlighet, som AS og ANS.
Er et enkeltpersonforetak et selskap?
I strengt juridisk språk er ENK sjelden omtalt som «selskap», ettersom det ikke er en egen juridisk person atskilt fra eieren. Det er likevel et fullverdig foretak.
Hvorfor heter det Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, ikke Selskapsregisteret?
Fordi disse registrene omfatter alle typer foretak, ikke bare selskaper med flere eiere – «foretak» er derfor det korrekte og mest dekkende ordet.
Spiller det noen rolle hvilket ord jeg bruker i markedsføringen min?
Nei, i markedsføring og dagligtale kan du fritt bruke bedrift, firma, selskap eller foretak om hverandre. Det som teller juridisk, er hvilken selskapsform du faktisk har registrert.
Hvor finner jeg regler for hva jeg kan kalle foretaket mitt?
Foretaksnavneloven regulerer dette, og du bør alltid gjøre et navnesøk hos Brønnøysundregistrene før du bestemmer deg for et navn.
Bruker Skatteetaten og Brønnøysundregistrene samme begreper?
De to etatene samarbeider tett og bruker stort sett samme grunnbegreper, men enkelte skjemaer og veiledninger kan variere noe i ordbruk avhengig av hvilket regelverk som ligger til grunn for akkurat det skjemaet.