Et holdingselskap er ikke en egen selskapsform, men et aksjeselskap som eier aksjer i ett eller flere andre selskaper – gjerne omtalt som driftsselskap. Strukturen brukes i hovedsak til å utsette skatt og gjøre det enklere å reinvestere eller flytte kapital mellom selskaper.
Et holdingselskap opprettes og drives etter de samme reglene som ethvert annet aksjeselskap – det krever minst 30 000 kr i aksjekapital, styre og de vanlige formalitetene rundt stiftelse og drift.
Hvordan fungerer en holdingstruktur?
I stedet for at du som privatperson eier aksjene i driftsselskapet direkte, eier du aksjene i et holdingselskap, som igjen eier aksjene i driftsselskapet. Overskudd og utbytte fra driftsselskapet kan da flyttes opp til holdingselskapet uten at du som privatperson blir beskattet med en gang – pengene beskattes først når de til slutt tas ut av holdingselskapet til deg personlig, for eksempel som lønn eller utbytte.
Fritaksmetoden – hvorfor holding kan lønne seg
Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper som hovedregel ikke skattlegges for utbytte og gevinst ved salg av aksjer i andre selskaper. Det betyr at et holdingselskap kan motta utbytte fra driftsselskapet, eller selge aksjer i driftsselskapet med gevinst, uten at dette utløser selskapsskatt med det samme. Pengene kan dermed reinvesteres i nye prosjekter eller selskaper uten at det først har blitt tatt en skattekostnad på veien – en fordel du ikke får dersom du eier aksjene direkte som privatperson.
Typisk bruk: Mange gründere som har flere virksomheter, eller som planlegger å selge driftsselskapet på sikt, oppretter et holdingselskap for å kunne reinvestere salgssummen skattemessig gunstig i nye prosjekter.
Når kan holding være aktuelt?
En holdingstruktur er sjelden aktuell helt i oppstartsfasen – da er det vanligvis viktigere å komme i gang med selve driften. Det blir mer relevant når virksomheten har begynt å generere overskudd du ikke trenger å ta ut med en gang, når du planlegger å starte flere selskaper, eller når du vurderer å selge driftsselskapet i fremtiden og ønsker fleksibilitet til å reinvestere salgssummen. Se også utbytte fra eget AS og lønn eller utbytte for hvordan uttak fra selskap beskattes hos deg som privatperson.
Ulemper og kostnader ved holding
En holdingstruktur betyr i praksis to selskaper å administrere i stedet for ett: to sett regnskap, to årsregnskap, og eventuelt to ganger revisorkostnad dersom revisorplikten inntrer. For mange enkeltpersonvirksomheter i tidlig fase er denne ekstra administrasjonen ikke verdt fordelen før virksomheten har vokst til et visst nivå. Snakk med regnskapsfører eller revisor om når det lønner seg for din situasjon å etablere en slik struktur.
Holding og utbytte til privatøkonomien
Selv med en holdingstruktur må du til slutt ta ut penger til privat forbruk fra et av selskapene, enten som lønn eller utbytte. Da gjelder de vanlige reglene for beskatning av utbytte til personlig aksjonær – oppjustering med faktor 1,72 og 22 % skatt på det oppjusterte beløpet. Fordelen med holdingstrukturen ligger altså ikke i at denne skatten unngås for godt, men i at du selv styrer tidspunktet for når pengene tas ut til privatøkonomien, og kan la resten arbeide videre i selskapsstrukturen i mellomtiden.
Aksjekapital i holdingselskapet
Også holdingselskapet må stiftes med minst 30 000 kr i aksjekapital, akkurat som et vanlig AS. Se aksjekapitalkravet og starte AS steg for steg dersom du vurderer å etablere en holdingstruktur fra bunnen av.
Holding ved flere driftsselskaper
Har du planer om å starte flere virksomheter over tid, kan et holdingselskap gjøre det enklere å strukturere eierskapet. I stedet for å eie hvert enkelt driftsselskap direkte som privatperson, eier holdingselskapet aksjene i alle driftsselskapene. Overskudd fra ett driftsselskap kan da flyttes til holdingselskapet og derfra investeres i et annet driftsselskap, uten at det underveis utløser skatt hos deg personlig – nettopp fordi fritaksmetoden skjermer overføringer mellom selskaper fra beskatning.
Holding og salg av virksomhet
En annen vanlig grunn til å etablere holdingselskap er planlagt salg av driftsselskapet. Selges aksjene i driftsselskapet fra holdingselskapet, rammes gevinsten av fritaksmetoden og utløser ikke selskapsskatt med det samme. Salgssummen kan dermed bli stående i holdingselskapet og reinvesteres i nye prosjekter, i stedet for at du må ta ut hele summen som utbytte til deg selv med en gang og betale utbytteskatt av alt sammen. Denne fleksibiliteten er en av de klareste fordelene med holdingstruktur for gründere som planlegger å bygge og selge selskaper over tid.
Praktiske steg for å etablere holding
Skal du etablere et holdingselskap fra bunnen av sammen med et nytt driftsselskap, stiftes begge selskapene etter de vanlige reglene i aksjeloven, med hvert sitt krav til aksjekapital på 30 000 kr. Har du derimot et driftsselskap fra før og ønsker å sette et holdingselskap over det i etterkant, kan dette gjøres ved at du stifter et nytt holdingselskap og overfører aksjene i det eksisterende driftsselskapet dit. En slik omstrukturering bør alltid planlegges nøye sammen med regnskapsfører, revisor eller advokat, ettersom feil håndtering kan utløse uønsket skatt på overføringstidspunktet.
Regnskap og revisor i en holdingstruktur
Både holdingselskapet og driftsselskapet er hver for seg fullverdige aksjeselskaper med egen bokføringsplikt og regnskapsplikt til Regnskapsregisteret. Det betyr to sett årsregnskap å utarbeide og sende inn hvert år. Er begge selskapene små, kan begge som hovedregel velge bort revisor dersom de ligger under de vanlige tersklene for omsetning, balansesum og antall ansatte – men husk at hvert selskap vurderes for seg selv opp mot disse grensene.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg starte holdingselskapet før driftsselskapet?
Nei, du kan opprette et holdingselskap etter at driftsselskapet allerede er i drift, og deretter overføre aksjene til holdingselskapet – men dette bør planlegges nøye med regnskapsfører eller revisor for å unngå unødvendig skatt ved overføringen.
Betyr fritaksmetoden at jeg aldri betaler skatt?
Nei, skatten utsettes til pengene til slutt tas ut av holdingselskapet til deg som privatperson, for eksempel som lønn eller utbytte.
Trenger et lite selskap et holdingselskap?
Sjelden i oppstartsfasen. Det blir mer aktuelt når overskuddet vokser, eller når du planlegger flere selskaper eller et fremtidig salg.
Koster det mye ekstra å ha et holdingselskap?
Det gir noe mer administrasjon og eventuelt doble regnskaps- og revisorkostnader, så vurder om fordelen oppveier merarbeidet i din situasjon.
Bør jeg få hjelp til å vurdere holdingstruktur?
Ja, dette er skatteplanlegging som bør vurderes sammen med regnskapsfører, revisor eller advokat tilpasset din virksomhet.