Aksjekapital er de pengene (eller verdiene) eierne skyter inn i selskapet ved stiftelsen, og loven krever minst 30 000 kr for å registrere et aksjeselskap.
Alle som vurderer å starte AS støter tidlig på begrepet aksjekapital. Det er ikke en avgift til staten og ikke et gebyr for registreringen – det er selskapets egen startkapital, eid av selskapet fra det øyeblikket det stiftes. Pengene tilhører altså AS-et, ikke deg personlig, selv om det var du som betalte dem inn.
Hvorfor er minstekravet 30 000 kr?
Siden et aksjeselskap gir eierne begrenset personlig ansvar, ønsket lovgiver en viss økonomisk buffer og et signal om realisme bak etableringen. Kravet om minst 30 000 kr i aksjekapital har stått fast siden 2012, og gjelder uansett hvor liten eller stor virksomheten er tenkt å bli. Se ordlisten for aksjekapital for en kort definisjon.
Hvordan betales aksjekapitalen inn?
I forbindelse med stiftelsen åpner du en konto for selskapet (eller bruker en foreløpig stiftelseskonto) og setter inn minst 30 000 kr. Banken bekrefter innbetalingen, og denne bekreftelsen legges ved registreringen i Foretaksregisteret via Samordnet registermelding i Altinn. Uten bekreftet innbetaling blir ikke selskapet registrert.
Tips: Er dere flere stiftere, kan aksjekapitalen fordeles etter eierbrøk – for eksempel 15 000 kr hver ved 50/50-eierskap. Se hva som bør avtales på forhånd i starte firma sammen med noen.
Kan aksjekapitalen være annet enn kontanter?
Ja. Aksjeloven åpner for såkalt tingsinnskudd – at aksjekapitalen helt eller delvis består av eiendeler i stedet for penger, for eksempel utstyr, kjøretøy eller en virksomhet som overføres fra et enkeltpersonforetak. Verdien må da dokumenteres og bekreftes, ofte med bistand fra revisor. Dette brukes blant annet ved omdanning fra ENK til AS, der virksomhetens eiendeler kan utgjøre aksjekapitalen i det nye selskapet.
Hva kan aksjekapitalen brukes til?
Et vanlig spørsmål er om pengene må stå urørt. Svaret er nei – aksjekapitalen er ment å finansiere driften, og kan brukes til registreringsgebyr, utstyr, husleie, lønn eller andre driftskostnader så snart selskapet er stiftet. Det eneste kravet er at innbetalingen var reell på stiftelsestidspunktet.
| Situasjon | Krav til aksjekapital |
|---|---|
| Stifte nytt AS | Minst 30 000 kr, bekreftet av bank |
| Flere stiftere | Fordeles etter eierbrøk, samlet minst 30 000 kr |
| Tingsinnskudd | Verdi må dokumenteres og bekreftes |
| Bruk etter stiftelse | Fritt til driftsformål, ingen bindingstid |
Hva skjer med aksjekapitalen hvis selskapet går konkurs?
Aksjekapitalen inngår i selskapets midler og går inn i konkursboet på lik linje med andre eiendeler. Dette er noe av poenget med aksjeselskapsformen: eierne risikerer det de har skutt inn, men ikke mer – i motsetning til i et enkeltpersonforetak, hvor eieren har fullt personlig ansvar for all gjeld.
Vær obs på: Såkalt sirkelinnbetaling – der aksjekapitalen lånes tilbake til stifteren rett etter registrering uten reelt formål – er ikke lovlig og kan gi personlig ansvar for styret. Snakk med regnskapsfører eller revisor hvis du er usikker på en transaksjon rett etter stiftelsen.
Må aksjekapitalen økes senere?
Nei, det finnes ikke noe krav om å bygge opp aksjekapitalen underveis. Det styret og generalforsamlingen derimot må følge med på, er kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet ut fra virksomhetens omfang og risiko – uavhengig av hvor stor den formelle aksjekapitalen er. Blir egenkapitalen for lav i forhold til driften, har styret handleplikt etter aksjeloven. Les mer i styrets ansvar.
Hva er forskjellen på aksjekapital og egenkapital?
Dette forveksles ofte. Aksjekapitalen er det formelle, lovbestemte minstebeløpet som ble skutt inn ved stiftelsen – et fast tall som står i vedtektene og i Foretaksregisteret. Egenkapital er derimot et regnskapsbegrep som endrer seg løpende: den består av aksjekapitalen pluss opptjent overskudd, minus eventuelle underskudd og utbytte som er tatt ut. Et selskap kan altså ha en aksjekapital på 30 000 kr, men en egenkapital på flere millioner etter noen gode driftsår – eller en egenkapital som har smuldret ned mot null etter noen tunge år, selv om aksjekapitalen formelt sett fortsatt står som 30 000 kr i vedtektene.
Hvordan fordeles aksjekapitalen mellom aksjonærene?
Aksjekapitalen deles inn i aksjer, og hver aksjonær eier en andel som tilsvarer antall aksjer vedkommende har tegnet. Er dere to stiftere som eier 50/50, kan dere for eksempel tegne 15 000 kr hver av minstekravet på 30 000 kr, eller velge en høyere samlet aksjekapital og fordele den etter samme brøk. Antall aksjer og pålydende verdi per aksje fastsettes i stiftelsesdokumentet og vedtektene. Er dere flere enn to eiere, er det desto viktigere å avklare eierbrøken skriftlig før stiftelsen – se starte firma sammen med noen for hva som bør på plass i forkant.
Hva om selskapet trenger mer kapital senere?
Trenger selskapet mer penger enn den opprinnelige aksjekapitalen etter hvert som det vokser, finnes det flere veier videre. Generalforsamlingen kan beslutte en kapitalforhøyelse, der eksisterende eller nye aksjonærer skyter inn mer penger mot flere aksjer. Alternativt kan selskapet ta opp lån, søke bedriftslån eller hente inn investorer uten at selve aksjekapitalen nødvendigvis økes. Hvilken løsning som passer best, avhenger av om behovet er midlertidig (driftskreditt) eller varig (ny kapital i selskapet permanent).
Tips: Mange nyetablerte selskaper undervurderer kapitalbehovet det første året. Sett opp et realistisk likviditetsbudsjett tidlig, slik at du vet om aksjekapitalen faktisk rekker til driften de første månedene, eller om du bør planlegge for tilleggsfinansiering fra start.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg starte AS med mindre enn 30 000 kr?
Nei, minstekravet i aksjeloven er 30 000 kr, og registreringen godkjennes ikke uten bekreftet innbetaling av hele beløpet.
Eier jeg pengene i aksjekapitalen personlig?
Nei, aksjekapitalen tilhører selskapet fra stiftelsestidspunktet, ikke deg som privatperson – selv om det var du som betalte den inn.
Kan aksjekapitalen brukes til å betale regnskapsfører?
Ja, aksjekapitalen kan brukes til alle vanlige driftsformål, inkludert regnskapsføring, så lenge innbetalingen var reell ved stiftelsen.
Må jeg dokumentere hva pengene brukes til?
Bruken føres som vanlige transaksjoner i selskapets regnskap – det er ikke krav om en egen rapportering utover ordinær bokføring.
Kan flere personer dele på å betale inn aksjekapitalen?
Ja, ved flere stiftere fordeles innskuddet normalt etter eierbrøk, men det finnes ingen fasit – dette bør avklares skriftlig før stiftelsen.