Å starte firma sammen med andre gir flere fordeler, men bare hvis dere tar den kjedelige samtalen om roller, eierandeler og forventninger før dere stifter selskapet – ikke etter at problemene har oppstått.
Når du skal starte firma, er det mange fordeler med å gjøre det sammen med noen andre – venner, familie eller mer fjerne relasjoner med erfaring fra den aktuelle bransjen. I denne fasen er det lett å bli fanget av en eufori hvor det fantaseres om hvor bra alt skal bli og hvor mye penger dere skal tjene sammen. Alle med erfaring vet imidlertid at ingenting går på skinner, selv ikke i de mest lønnsomme nystartede firmaene. Det er derfor det er så viktig å ta den kjedelige, men helt avgjørende samtalen om hvordan oppgaver skal fordeles, økonomi før og etter etablering, roller, arbeidsmengde og ferie, før dere setter i gang.
Hvorfor er denne samtalen så viktig?
Når dere har blitt enige om det grunnleggende, bør det formaliseres skriftlig i en aksjonæravtale, eller tilsvarende avtale dersom dere velger en annen foretaksform enn aksjeselskap. Tar dere ikke denne jobben før oppstart, kan vi nærmest garantere at det vil oppstå konflikter underveis. Slike konflikter kan ende opp med å bli alt fra forstyrrende elementer i den daglige driften til å ødelegge hele bedriften, vennskapet eller familieforholdet. Det er med andre ord ikke noe dere bør ta lett på, uansett hvor godt dere kjenner hverandre fra før.
Hva bør være på plass før etablering?
Foretaksform
Å velge foretaksform er helt vesentlig for å avklare ansvarsforhold videre. I de aller fleste tilfeller er aksjeselskap det mest fornuftige når dere skal drive firma sammen med andre, siden ansvaret da begrenses til det som skytes inn – se hva et aksjeselskap er for detaljer.
Eierbrøk
Hvor store andeler av firmaet skal den enkelte eie? Dette bør avklares tidlig, og det er ikke gitt at eierbrøken skal være lik, selv om partene bidrar med omtrent like mye arbeid – erfaring, kapitalinnskudd og risiko kan alle spille inn i vurderingen.
Egenkapital
Hvem skal skyte inn egenkapital, og hvor mye skal den enkelte bidra med? Se også hva aksjekapital er og hvordan starte firma uten egenkapital hvis ikke alle deltakerne har like mye å skyte inn. Normalt skyter man inn en andel som tilsvarer eierbrøken, men det er ikke et krav. Av og til kan det gjøres avtaler om at andre betaler inn mer kapital mot at det ikke tas ut lønn før et gitt tidspunkt. Gratis aksjer kan også brukes som et lokkemiddel for å tiltrekke seg attraktive ressurspersoner til teamet.
Roller i firmaet
Hvem skal sitte i styret, hvem skal være daglig leder, og hvilke roller har resten av deltakerne? Se også forskjellen mellom daglig leder og styreleder hvis dere er usikre på hvordan disse rollene bør fordeles mellom dere.
Arbeidsmengde og lønn
Hvor mye skal den enkelte jobbe, og hva skal tas ut i lønn? Skal alle jobbe like mye, eller skal noen ha en mer perifer rolle med tilsvarende lavere eierandel eller lønn? Se også lønn eller utbytte for hvordan uttak fra selskapet kan struktureres.
Ferie
Hvilke forventninger har deltakerne til det å ta ut ferie de første årene? I noen bransjer er ferietid lavsesong, og da er dette sjelden et problem, men i motsatt fall, hvor ferien faller i høysesong, kan dette fort bli et konflikttema dere bør ha snakket om på forhånd.
Hva hvis noen vil ut av firmaet?
Ønsker noen å trekke seg ut av firmaet senere, er det lurt å ha en avtale klar for dette allerede fra start. En forkjøpsrett til markedspris for de resterende deltakerne er normalt, slik at ingen ufrivillig får en fremmed ny medeier inn i selskapet.
Firmaets filosofi
Hvilken filosofi og hvilket verdigrunnlag skal firmaet drives etter? Er hovedprioriteten å tjene mest mulig penger nesten uansett hva det koster, eller skal firmaet ha en grønn profil eller andre verdier som skal veie tungt? Det finnes mange slike spørsmål som kan være aktuelle avhengig av bransje, og det er langt bedre å avklare dette før dere er i gang enn å oppdage uenigheten underveis.
Vekstplaner
Er planen å bli størst mulig, eller er målet kun å skaffe dere selv en trygg arbeidsplass? Hvis en eller flere deltakere kun ønsker en trygg og solid arbeidsplass, mens andre ønsker risiko og vekst for enhver pris, kan dette fort bli en kilde til konflikter lenger ut i samarbeidet.
Tips: Skriv ned svarene på alle punktene over, selv om dere er uenige eller usikre på enkelte av dem. Det er langt bedre å ha identifisert en uenighet skriftlig før stiftelsen enn å oppdage den midt i en krevende driftsperiode.
Skriv alltid en aksjonæravtale
Dere bør alltid skrive en aksjonæravtale hvor mest mulig av det dere blir enige om, formaliseres skriftlig ved stiftelse av aksjeselskapet. Tilsvarende bør også gjøres ved andre foretaksformer, som ansvarlig selskap. Dere kan skrive en aksjonæravtale fra bunnen, eller dere kan gjøre tilpasninger i en forhåndsskrevet mal for dette. Revisor eller advokat kan også være behjelpelig med prosessen og komme med viktige innspill dere selv ikke har tenkt på.
Vær obs på: En muntlig avtale om roller og eierskap holder sjelden når konflikten først er et faktum. Er avtalen ikke skriftlig, står dere igjen med hver deres versjon av hva som egentlig ble sagt.
Husk at ting aldri blir helt som planlagt
Uansett hvor mye dere planlegger, går ting aldri helt som planlagt. Det dere kanskje hadde tenkt skulle være en biinntekt i driften, viser seg å være det markedet faktisk etterspør, og blir i stedet hovedinntekten. Lover og regler kan endre seg og påvirke forutsetningene for driften. Det samme kan fratredelse, sykdom eller dødsfall hos en av deltakerne, for å nevne noe. Ta alltid høyde for at ting ikke blir som planlagt – viktigheten av den kjedelige samtalen før etablering og en skriftlig avtale er fortsatt like stor uansett. Det er alltid praktisk å ha en tydelig skriftlig avtale å lene seg på når konflikter oppstår.
Hvordan starter dere formelt sammen?
Når dere er enige om punktene over, er neste steg selve registreringen. Se registrere AS i Foretaksregisteret for den praktiske prosessen, og husk at aksjekapitalen på minst 30 000 kr da fordeles mellom dere etter avtalt eierbrøk. Sett også av tid til å gå gjennom en forretningsplan sammen – selve arbeidet med å skrive den er ofte en god øvelse i å avdekke uenigheter dere ikke visste dere hadde.
Ofte stilte spørsmål
Må vi ha en skriftlig aksjonæravtale hvis vi er gode venner?
Ja, faktisk er det ekstra viktig når dere er venner eller familie, siden en konflikt om penger og ansvar da også kan skade relasjonen utenfor firmaet.
Må eierandelene tilsvare arbeidsinnsatsen?
Nei, det finnes ingen fasit. Eierbrøken kan reflektere kapitalinnskudd, erfaring, risiko eller arbeidsinnsats – det viktigste er at dere er enige og har avtalt det skriftlig.
Hva skjer hvis en av oss vil slutte etter et år?
Det bør reguleres i aksjonæravtalen på forhånd, typisk med en forkjøpsrett for de gjenværende eierne til markedspris for aksjene.
Bør vi bruke advokat til aksjonæravtalen?
Det anbefales, spesielt ved større kapitalinnskudd eller kompliserte eierforhold. En advokat eller revisor kan identifisere problemstillinger dere selv ikke har tenkt på.
Kan vi endre aksjonæravtalen senere?
Ja, en aksjonæravtale kan endres hvis alle parter er enige, men jo tidligere dere er tydelige med hverandre, desto mindre er sjansen for at det blir nødvendig med krevende endringer senere.