Factoring betyr at du selger, eller panter, utestående fakturaer til et finansierings­foretak mot at du får pengene raskt inn på konto. For mange norske små og mellomstore selskaper kan denne ordningen gi frisk likviditet når kundene dine betaler sent, eller når du vokser fortere enn lommeboka tåler. Artikkelen nedenfor viser trinn for trinn hvordan factoring fungerer i Norge, hvilke lover som gjelder, og hvilke fallgruver det er lurt å kjenne til før du signerer.

Hva er factoring i praksis?

Grunnideen er enkel: Du sender fakturaen til kunden, men i stedet for å vente på 30 eller 60 dagers betaling, overfører du fakturaen til et factoring­foretak. De utbetaler som regel 80–90 prosent av beløpet innen én arbeidsdag. Når kunden betaler, får du resten, minus gebyr og rente. For selskapets bankkonto betyr dette at penger kommer inn raskere, mens factoring­leverandøren tar risikoen for forsinket betaling.

Det finnes to hovedformer:

  • Med regress: Du står ansvarlig hvis kunden ikke betaler til slutt. Foretaket kan kreve beløpet tilbake.
  • Uten regress: Factoring­selskapet bærer hele kredittrisikoen. Gebyret er høyere, men du slipper hodepinen dersom kunden går konkurs.

Slik fungerer prosessen steg for steg

Selv om rutinen varierer fra leverandør til leverandør, vil de fleste norske factoring­ordninger følge dette mønsteret:

  1. Du sender fakturaen elektronisk til factoring­foretaket, ofte samme dag som fakturaen opprettes.
  2. Systemet kontrollerer kunden mot offentlige registre og egne kredittdatabaser.
  3. Du får opptil 90 prosent av fakturabeløpet inn på konto, vanligvis innen 24 timer.
  4. Kunden betaler til en konto som tilhører factoring­leverandøren, ikke til deg direkte.
  5. Når betalingen er registrert, utbetales resten av beløpet til deg, minus avtalt provisjon og renter.

Noen leverandører håndterer også purring og inkasso som en del av pakken. Dermed slipper du å bruke tid på å følge opp trege betalere.

Norske lover og tilsyn

I Norge er factoring regulert av finansforetaks­loven og finansforetaks­forskriften. Foretak som yter factoring må ha konsesjon fra Finanstilsynet, som fører kontroll med soliditet, kunde­informasjon og krav til hvitvaskingsrutiner. Avtaler om factoring faller også inn under bokføringsloven, fordi du må dokumentere at fordringen er solgt eller pantsatt.

Fordi factoring innebærer å gi personopplysninger til en tredjepart, må du også følge personvernforordningen (GDPR). Kundene dine skal vite at kravet er overdratt, og fakturaen må informere om hvor betalingen skal skje.

Kostnader og prising

Prisene varierer med risiko, volum og om avtalen er med eller uten regress. Typiske norske satser i 2025 ser slik ut:

  • Fakturagebyr: Ofte 0,2–2 % av fakturabeløpet.
  • Rente: Normalt 6–10 prosentpoeng over NIBOR fram til kunden betaler.
  • Etableringsgebyr: Éngangsbeløp som kan ligge på 1 000–5 000 kroner.

Noen aktører opererer med månedsabonnement som inkluderer et visst antall fakturaer. Les prislisten nøye; små gebyrer kan bli store beløp når volumet øker.

Hvem passer factoring for?

Factoring er mest utbredt i bransjer med lange betalingsfrister og mye utestående, for eksempel transport, varehandel og bemanning. Ordningen kan også være nyttig for unge selskaper som mangler historikk til å få banklån. Men har du få og trofaste kunder som betaler raskt, vil kostnaden sjelden lønne seg.

Følgende sjekkliste kan gi en pekepinn:

  • Mer enn 20 prosent av omsetningen står ubetalt til enhver tid.
  • Vekstplaner som krever mer varelager eller flere ansatte på kort varsel.
  • Svær variasjon i betalingsvilje mellom kundene dine.

Oppfyller du to eller flere punkter, kan factoring være verdt å undersøke nærmere.

Fordeler og ulemper i praksis

Fordelene:

  • Likviditet nesten umiddelbart etter at varen er levert eller tjenesten utført.
  • Færre reskontro­oppgaver og mindre tid brukt på purrerutiner.
  • Mulighet til å forhandle kontant­rabatt hos leverandører fordi du betaler raskere.

Ulempene:

  • Kostnadene kan spise marginer, særlig hvis kundene betaler raskere enn gjennomsnittet.
  • Kunden kan reagere negativt på at kravet overdras til tredjepart.
  • Med regress kan du likevel bli sittende med risikoen hvis kunden går konkurs.

Slik vurderer du factoringleverandør

I Norge er markedet dominert av banker og spesialiserte finanshus. Før du inngår avtale, bør du vurdere:

  1. Hvor raskt får du pengene etter at fakturaen er sendt?
  2. Hvilke bransjer har leverandøren erfaring med?
  3. Tilbyr de integrasjon med regnskaps­programmet ditt?
  4. Hva skjer hvis betalingen uteblir?
  5. Kan du prøve løsningen med noen få fakturaer før du forplikter deg?

Be om et konkret pristilbud basert på dine faktiske tall, og få avtalen gjennomgått av revisor eller regnskapsfører før du signerer.

Alternativer til factoring

Factoring er ikke eneste vei til bedre likviditet. Kassakreditt, leverandørkreditt og kortere betalingsfrist i kontraktene dine kan også gjøre susen. Les mer om hvordan få kassakreditt dersom du vil vurdere en fleksibel låneramme i banken.

Noen bedrifter velger også å bruke korttidslån eller crowdfunding. Disse kan komme med høyere rente og krav om sikkerhet, så sammenlign nøye.

Inkassohåndtering og factoringens rolle

Når du overlater innfordringen til factoring­leverandøren, slipper du ofte å sende purringer og inkassovarsel selv. Det betyr at du må stole på at tredjeparten behandler kundene dine profesjonelt. For å forstå gjeldsinnkreving bedre kan du lese praktiske råd på Inkassoguiden, som dekker alt fra lovpålagte frister til gebyrsatser.

Hvis du har mange småkunder i privatmarkedet, kan det være lurt å holde innkrevingen internt en stund for å bevare kundeforholdet. For B2B-kunder med større beløp er ekstern håndtering ofte mer effektivt.

Tips for implementering i bedriften

Overgangen til factoring går sjelden knirkefritt uten planlegging. Her er noen råd:

  • Informer nøkkel­kunder på forhånd om at de vil motta ny betalings­informasjon.
  • Oppdater kontoplanen i regnskaps­programmet slik at innbetalinger fra factoringkontoen bokføres riktig.
  • Lag interne rutiner for hvordan nye kunde­avtaler kvalitetssikres før du sender første faktura til factoring.
  • Revider kontantstrøm­budsjettet for å reflektere raskere innbetalinger og factoring­kostnader.

Ta gjerne en pilotperiode der bare én kunde­gruppe går over til factoring, slik at du ser effekten på likviditeten før du ruller ut for hele porteføljen.

Vanlige spørsmål fra norske bedriftseiere

Må jeg pantsette varelageret i tillegg?
Nei, factoring er i hovedsak basert på pant i kundefordringene. Enkelte leverandører kan kreve tilleggssikkerhet dersom kundemassen din har høy risiko.

Kan jeg bruke factoring sammen med kassakreditt?
Det avhenger av bankens pantekrav. Mange banker godtar kombinasjonen, men de vil ha prioritet i pant på lager og driftstilbehør.

Hvor lang bindingstid er vanlig?
Kontrakter varierer fra seks måneder til tre år. Vær oppmerksom på oppsigelsestiden, som ofte er tre måneder.

 

Får jeg dårligere forhold til kundene mine?
De fleste B2B-kunder er vant til å betale via factoring­løsninger. Sørg for at kommunikasjonen er tydelig, så går overgangen som regel fint.

Hva skjer hvis factoring­leverandøren går konkurs?
Midler som tilhører deg skal stå på klientkonto atskilt fra leverandørens egen drift. Velg en aktør som er underlagt finanstilsyn og har god soliditet.