Når du starter eget firma dukker det raskt opp spørsmål om hvilke forsikringer du egentlig trenger. Svaret er dessverre ikke enkelt, for behovene varierer enormt avhengig av hva slags virksomhet du driver, hvilken selskapsform du har valgt, om du har ansatte, og ikke minst hvilken risiko du er villig til å ta. Noen forsikringer er lovpålagte, andre er sterkt anbefalt, mens en del er mer eller mindre unødvendige avhengig av din situasjon.

Det er lett å bli overveldet av forsikringsselskaper som mener du trenger alt mulig, men samtidig kan det være kostbart å la være å forsikre seg mot de riktige tingene. Her får du en gjennomgang av hva som faktisk gjelder i Norge, og hva du bør tenke på når du vurderer forsikringsbehovet ditt.

Lovpålagte forsikringer

La oss starte med det enkle: hva er du faktisk pålagt å ha av forsikringer? Svaret avhenger først og fremst av om du har ansatte eller ikke.

Dersom du har ansatte er du pålagt å tegne yrkesskadeforsikring. Dette følger av yrkesskadeforsikringsloven, og dekker skader og sykdommer ansatte pådrar seg i arbeidet. Forsikringen skal gi erstatning for både medisinske utgifter, tap av inntekt og varig mén. Dette gjelder uavhengig av om du har én deltidsansatt eller femti ansatte på heltid. Mange glemmer at dette også gjelder for kortvarige ansettelser og sesongarbeidere.

En viktig detalj er at yrkesskadeforsikringen ikke dekker deg selv som innehaver dersom du driver enkeltpersonforetak. Du er kun omfattet hvis du er ansatt i ditt eget aksjeselskap, noe som ofte er tilfellet. Har du derimot et enkeltpersonforetak uten ansatte, har du ingen lovpålagt forsikring overhodet.

Utover yrkesskadeforsikring finnes det lovpålagt forsikring for enkelte spesifikke bransjer. Har du kjøretøy registrert på bedriften må disse ha trafikforsikring, akkurat som private biler. Driver du innen visse regulerte yrker som eiendomsmegling, revisjon eller advokatvirksomhet, stilles det krav om ansvarsforsikring. Disse kravene følger av særlovgivning for de aktuelle yrkene.

Ansvarsforsikring

Selv om ansvarsforsikring ikke er lovpålagt for de fleste virksomheter, er det en av de viktigste forsikringene du bør vurdere. Denne forsikringen dekker erstatningskrav som følge av skade du eller dine ansatte påfører andre, enten det er personskade, tingskade eller økonomisk tap.

Behovet for ansvarsforsikring varierer kraftig mellom bransjer. Driver du et rådgivningsselskap der en feil kan koste kunden hundretusener, er dette helt essensielt. Det samme gjelder hvis du jobber med bygg, anlegg eller andre fysiske arbeider der risikoen for å skade noens eiendom eller helse er til stede. En elektriker som forårsaker brann, en rørlegger som forårsaker vannskade, eller en konsulent som gir råd som fører til økonomisk tap – alt dette kan dekkes av ansvarsforsikring.

For kontorbaserte virksomheter med lav risiko kan behovet være mindre, men mange opplever at kunder og samarbeidspartnere faktisk krever at du har ansvarsforsikring før de vil inngå kontrakt. Dette gjelder spesielt i B2B-markedet der større selskaper ønsker å sikre seg mot at en liten leverandør går konkurs etter å ha forårsaket skade.

Et viktig poeng er at ansvarsforsikring typisk ikke dekker forsettlige handlinger eller grov uaktsomhet. Den dekker heller ikke ren formuesskade med mindre du har en utvidet polise. Les derfor vilkårene nøye og vurder om du trenger tilleggsdekning.

Rettshjelp- og rettshjelpsdekning

Rettshjelpforsikring er noe mange overser, men som kan vise seg uvurderlig når konflikter oppstår. Denne forsikringen dekker advokatkostnader hvis du havner i en juridisk tvist, enten det er med kunder, leverandører, ansatte eller offentlige myndigheter.

Konflikter oppstår oftere enn man tror, spesielt i de første årene når rutiner ikke er etablert og kontrakter kanskje ikke er vanntette nok. En tvist om en mislykket leveranse, en kunde som nekter å betale, eller en ansatt som truer med søksmål etter oppsigelse – alt dette kan bli svært kostbart uten forsikring.

Advokatkostnader løper raskt opp i flere hundre tusen kroner, spesielt hvis saken går til retten. For en liten bedrift med stram økonomi kan dette være katastrofalt. Samtidig er rettshjelpforsikring relativt rimelig, ofte bare noen få tusen kroner i året.

Driftsforsikring og tingsforsikring

Hvis virksomheten din er avhengig av fysisk utstyr, varelager eller lokaler, bør du vurdere driftsforsikring. Dette er egentlig en samlebetegnelse som kan omfatte flere typer dekning: inventar og utstyr, varelager, bygninger, elektronikk og tap av inntekt ved driftsavbrudd.

For mange bransjer er dette helt avgjørende. En restaurant som brenner ned, en håndverksbedrift som får stjålet verktøy for hundretusener, eller en butikk som får ødelagt varelageret sitt av vannskade – uten forsikring må du betale alt selv. Har du investert mye i utstyr eller lokaler, kan tap av dette bety konkurs.

Driftsavbruddsforsikring er en underlig ting som mange ikke tenker på før det er for sent. Hvis virksomheten din må stenge midlertidig på grunn av brann, vannskade eller annen hendelse, fortsetter utgiftene å løpe mens inntektene stopper. Lønn til ansatte, husleie, lån og andre faste kostnader forsvinner ikke selv om bedriften står stille. Driftsavbruddsforsikring kan dekke dette tapet.

På den andre siden: driver du en konsulentvirksomhet hjemmefra med minimal investering i utstyr, er behovet for driftsforsikring mye mindre. En laptop og en mobiltelefon kan erstattes uten å true virksomheten. Her handler det om å vurdere hva konsekvensen faktisk ville vært hvis du mistet det du har.

Personforsikring for eieren

Som selvstendig næringsdrivende eller innehaver av et mindre aksjeselskap er du ofte din egen viktigste ressurs. Hvis du blir syk eller skadet og ikke kan jobbe, stopper inntektene raskt opp. Dette er noe mange glemmer å tenke på når de starter for seg selv.

Uføreforsikring og sykeforsikring er derfor noe mange gründere bør vurdere. Nav-ytelsene ved sykdom og uførhet er begrenset, spesielt for dem med høy inntekt eller ujevn inntekt. Som selvstendig næringsdrivende får du ikke sykepenger fra arbeidsgiver, og minstekravet fra Nav kan være lavt hvis du har hatt varierende inntekt.

Det finnes ulike typer personforsikringer tilpasset næringsdrivende. Noen dekker bare ved full uførhet, andre ved delvis arbeidsuførhet. Enkelte har ventetid på flere måneder, andre gir dekning fra dag én. Prisen varierer tilsvarende, så her gjelder det å finne en balanse mellom økonomi og trygghet.

Gruppeliv og ulykkesforsikring er andre varianter som kan være aktuelle, spesielt hvis du har familie som er avhengig av din inntekt. Samtidig må du veie dette opp mot kostnaden og vurdere om private forsikringer kanskje dekker godt nok.

Forsikring i forhold til selskapsform

Selskapsformen din påvirker forsikringsbehovet ditt betraktelig. Som enkeltpersonforetak er du personlig ansvarlig for all gjeld og alle erstatningskrav virksomheten pådrar seg. Dette gjør ansvarsforsikring ekstra viktig, fordi et erstatningskrav ikke bare kan ta bedriften, men også ditt personlige formue.

Driver du aksjeselskap er ansvaret begrenset til selskapets kapital. Det betyr at personlig formue i utgangspunktet er beskyttet hvis noe går galt. Dette reduserer behovet for visse forsikringer noe, men langt fra alle. Du kan fortsatt bli holdt personlig ansvarlig hvis du har opptrådt grovt uaktsomt eller brutt dine plikter som daglig leder eller styremedlem.

Dessuten: selv om personlig ansvar er begrenset, betyr ikke det at forsikring er unødvendig. Et erstatningskrav kan fortsatt ta hele selskapet og alt du har bygget opp. For mange er forskjellen på personlig konkurs og bedriftskonkurs liten i praksis – begge deler betyr at livsverket er tapt.

Styreansvarsforsikring

Dette er en spesiell type forsikring som ofte overses av mindre bedrifter, men som kan være viktig hvis du har styre i aksjeselskapet ditt. Styremedlemmer og daglig leder kan bli holdt personlig ansvarlig for beslutninger som skader selskapet eller dets kreditorer.

Aksjeloven har strenge regler for når styret kan holdes ansvarlig, og dette skjer oftere enn mange tror. Typiske eksempler er å fortsette driften når selskapet egentlig er insolvent, å utbetale utbytte når det ikke er grunnlag for det, eller å unnlate å innkalle til generalforsamling når kapitalen er tapt.

For mindre selskaper der styret består av eieren selv og kanskje noen familiemedlemmer eller venner, kan styreansvarsforsikring være med på å beskytte disse personene. Spesielt hvis du har med eksterne investorer eller styremedlemmer som ikke er involvert i den daglige driften, forventer disse ofte at det finnes slik forsikring.

Produktansvarsforsikring

Selger eller produserer du fysiske produkter, bør produktansvarsforsikring vurderes. Denne dekker skader som oppstår som følge av feil ved produktene dine. Det kan være alt fra en genserbutikk som selger et produkt som viser seg å være brannfarlig, til en matprodusent der noen blir syke.

Produktansvarsloven gjør at du som selger eller produsent kan holdes ansvarlig selv om du ikke har vært uaktsom. Dette kalles objektivt ansvar, og betyr at selv om du har gjort alt riktig, kan du likevel bli erstatningsansvarlig hvis produktet forårsaker skade.

Importerer du varer fra utlandet blir du ansett som produsent i lovens forstand, noe som gir deg fullt ansvar. Dette er spesielt viktig å være klar over hvis du selger produkter fra asiatiske leverandører der kvalitetskontrollen kan være varierende.

Cyberforsikring

Dette er en relativt ny type forsikring som har blitt mer aktuell de siste årene. Cyberforsikring dekker kostnader forbundet med dataangrep, som løsepengevirus, datainnbrudd, identitetstyveri og tap av data.

For bedrifter som håndterer mye kundedata eller er helt avhengige av digitale systemer, kan slike angrep være ødeleggende. Kostnadene ved å gjenopprette systemer, varsle berørte kunder, håndtere juridiske krav og eventuelt betale bøter til Datatilsynet kan fort gå i millionklassen.

Samtidig er cyberforsikring fortsatt ganske dyrt, og mange mindre bedrifter velger heller å satse på god datasikkerhet og backup-rutiner. For en lite digitalisert bedrift som først og fremst driver fysisk virksomhet, er behovet også mindre.

Pakkeløsninger versus enkeltvise forsikringer

Mange forsikringsselskaper tilbyr pakkeløsninger for bedrifter der flere forsikringer er samlet. Dette kan være praktisk og ofte noe rimeligere enn å kjøpe hver forsikring for seg. Samtidig kan du risikere å betale for dekning du ikke trenger.

Det lønner seg å gå grundig gjennom hva som faktisk inngår i pakken og sammenligne med enkeltvise tilbud. Noen ganger er det bedre å velge kun de forsikringene du faktisk har behov for, selv om totalsummen kanskje blir litt høyere. Særlig i oppstartsfasen når økonomien er stram, kan det være smart å kutte ut alt som ikke er helt nødvendig.

Husk også at forsikringsbehov endrer seg over tid. Det du trenger første året er ikke nødvendigvis det samme som du trenger når bedriften har vokst og fått ansatte, større lokaler og mer utstyr. Se over forsikringene dine minst en gang i året.

Hva du sannsynligvis ikke trenger

Forsikringsselskaper er flinke til å selge, og det er lett å bli overbevist om at du trenger langt mer enn du faktisk gjør. Noen forsikringer er rett og slett unødvendige for de fleste småbedrifter.

Kredittforsikring, som skal dekke tap ved kunders manglende betalingsevne, er sjelden verdt pengene for mindre virksomheter. Det er ofte bedre å ha gode rutiner for kredittvurdering og oppfølging av ubetalt faktura. Forsikringen har dessuten mange unntak og blir fort dyr.

Forsikring mot tap av nøkkelpersoner er en annen ting som ofte selges til småbedrifter, men som sjelden gir mening. Når du er gründer og driver alene eller med noen få ansatte, er du selv nøkkelpersonen. Da er det bedre med en skikkelig uføreforsikring på deg personlig.

Mange forsikringspakker inneholder også diverse småforsikringer som glassforsikring, tyveri av kontanter, og diverse andre ting som har begrenset verdi. Vurder om du virkelig trenger dette, eller om du heller kan ta den risikoen selv mot å betale noen tusen kroner mindre i premie hvert år.

Konsekvensene av å stå uten forsikring

Det verste som kan skje er ikke at du betaler for mye for forsikring, men at du mangler den forsikringen du faktisk trenger når ulykken er ute. En brann, et erstatningskrav eller et alvorlig driftsavbrudd kan bety slutten for en bedrift som ikke har ordnet forsikringer.

Mange tenker at sjansen for at noe skal skje er så liten at det ikke er verdt å forsikre seg. Statistikken viser imidlertid at omtrent halvparten av alle bedrifter opplever en eller annen form for skade i løpet av de første fem årene. Det kan være alt fra en mindre vannskade til en ansatt som skader seg på jobb.

Når det gjelder lovpålagte forsikringer som yrkesskadeforsikring, risikerer du både bøter fra Arbeidstilsynet og at du blir personlig erstatningsansvarlig hvis en ansatt skader seg. Dette gjelder selv om du driver aksjeselskap. Det er rett og slett ikke verdt å spare de par tusen kronene det koster.

Praktiske råd ved valg av forsikring

Når du skal velge forsikringer, start med å kartlegge den faktiske risikoen i din virksomhet. Hva er den største trusselen mot bedriften din? Er det fysiske skader, erstatningskrav, tap av utstyr, eller at du selv blir syk? Prioriter forsikring mot de største truslene først.

Snakk gjerne med andre i samme bransje om hva de har av forsikringer. Bransjeforeninger har ofte gode råd og kan også ha forhandlet frem gunstige betingelser hos enkelte forsikringsselskaper. Din revisor eller regnskapsfører kan også være en god kilde til råd.

Når du sammenligner tilbud, se på mer enn bare prisen. Sjekk egenandeler, dekningsbeløp, unntak og vilkår. En billig forsikring som ikke dekker når du trenger den er verdiløs. Les alltid forsikringsvilkårene grundig, spesielt delen om hva som ikke er dekket.

Vurder også om det er smart å ha alle forsikringer hos samme selskap. Det kan gi rabatt og enklere administrasjon, men noen ganger finner du bedre betingelser ved å spre forsikringene. Vær også oppmerksom på at du har rett til å si opp forsikringer med en måneds varsel hvis du finner noe bedre.

Til slutt: ikke vær redd for å forhandle. Forsikringsselskaper har ofte rom for å justere både pris og vilkår, spesielt hvis du er en attraktiv kunde eller kan vise til god risikostyring i bedriften.