Innovasjon Norge er statens viktigste virkemiddel for å støtte næringsutvikling i Norge. For mange gründere og etablerte bedrifter kan støtte herfra være avgjørende for å komme i gang eller vokse videre. Samtidig er systemet komplekst, med mange ulike ordninger som har forskjellige krav og betingelser. Ikke alle bedrifter passer inn, og det er langt fra garantert at du får støtte selv om du søker.

Her får du en gjennomgang av de viktigste støtteordningene, hvem de passer for, og hva du bør vite før du begynner å søke. Det handler ikke bare om å vite at ordningene finnes, men også om å forstå hva Innovasjon Norge faktisk ser etter når de vurderer søknader.

Etablerertilskudd for nyetablerere

Innovasjon Norge har egne tilskuddsordninger rettet mot helt ferske gründere som står i startfasen. Dette er støtte til personer som vil starte egen bedrift med vekstpotensial, og kan dekke deler av kostnadene i den første utviklingsfasen der du konkretiserer forretningsideen din.

For å kvalifisere må du ha en forretningsidé som vurderes som realistisk og levedyktig. Innovasjon Norge ser på om det finnes et marked, om du har kompetanse til å gjennomføre, og om ideen har potensial for lønnsomhet og vekst. Det er et tydelig krav om at bedriften skal ha ambisjoner utover å bare forsørge eieren.

Konkurransen om midlene er betydelig, og langt fra alle som søker får innvilget. Det lønner seg å jobbe grundig med søknaden og vise at du har tenkt nøye gjennom hva som skal til for å lykkes. En solid forretningsplan og markedsanalyse er essensielt.

Støtten kan kombineres med veiledning og oppfølging fra Innovasjon Norge, noe som for mange er minst like verdifullt som pengene. Du får tilgang til et nettverk og kompetanse som kan spare deg for mange feil underveis.

Innovasjonslån

Innovasjonslån er myntet på bedrifter som skal utvikle nye produkter, tjenester eller prosesser. Dette er lån på gunstige vilkår, gjerne med lavere rente enn ordinære banklån og med mulighet for avdragsfrihet i oppstartsfasen. Lånebeløpet kan variere fra noen hundre tusen til flere millioner kroner, avhengig av prosjektets størrelse.

Det sentrale kravet er at prosjektet må innebære nyskaping. Det holder ikke å starte en bedrift som gjør det samme som mange andre allerede gjør. Innovasjon Norge ser etter bedrifter som utvikler noe nytt, enten det er nye produkter, nye måter å løse problemer på, eller nye forretningsmodeller. Du må også kunne vise at det finnes et marked for det du skal utvikle.

En styrke med innovasjonslån er at de ofte er mer risikovillige enn vanlige banker. Innovasjon Norge forstår at utvikling av noe nytt alltid innebærer usikkerhet, og de er villige til å ta en høyere risiko enn kommersielle långivere. Samtidig må du ha en solid forretningsplan og kunne vise at du har tenkt gjennom hvordan du skal komme i mål.

Innovasjonslån gis som regel sammen med egenkapital eller annen finansiering. Du må normalt dekke en viss andel av prosjektet selv eller skaffe andre investorer. Dette sikrer at du har egeninteresse i at prosjektet lykkes.

Tilskudd til innovasjonsprosjekt i næringslivet

Dette er tilskudd til utviklingsprosjekter der risikoen er høy og det er usikkert om prosjektet vil lykkes. I motsetning til lån trenger du ikke betale tilbake tilskudd, noe som gjør denne ordningen spesielt attraktiv. Beløpene kan være betydelige, ofte flere millioner kroner til større prosjekter.

Tilskudd gis primært til prosjekter som har høy grad av nyskaping og som er viktige for norsk næringsliv. Det kan være utvikling av ny teknologi, nye produkter eller tjenester som kan gi Norge et fortrinn internasjonalt. Innovasjon Norge prioriterer prosjekter som har potensial for vekst og eksport.

Kravene til dokumentasjon er betydelige. Du må beskrive prosjektet i detalj, vise hvordan du skal gjennomføre det, hvilken kompetanse du har, og hvilket marked du skal inn i. Det kreves også at du dekker en andel av kostnadene selv, vanligvis mellom 25 og 50 prosent avhengig av bedriftens størrelse.

Konkurransen om disse midlene er stor. Innovasjon Norge prioriterer prosjekter med høyest innovasjonsgrad og størst potensial. Det er derfor viktig å bruke tid på søknaden og gjerne få hjelp fra erfarne søknadsforfattere hvis du ikke har gjort dette før.

Regionalt tilskudd og distriktsrettede ordninger

For bedrifter som etablerer seg eller vokser i distriktene finnes det egne støtteordninger. Disse varierer avhengig av hvor i landet du befinner deg, men er generelt mer sjenerøse jo mer perifert du ligger.

Distriktene er delt inn i ulike soner, der sone 1 er minst prioritert og sone 4 er mest prioritert. I de høyest prioriterte sonene kan du få betydelig støtte til både investeringer og driftskostnader. Dette kan være avgjørende for bedrifter som har behov for å bygge ut produksjonsanlegg, kjøpe maskiner eller ansette folk.

Formålet med disse ordningene er å motvirke sentralisering og sikre arbeidsplasser i hele landet. Det betyr at Innovasjon Norge vurderer ikke bare bedriften din isolert, men også hvilken betydning den har for lokalsamfunnet. Bedrifter som skaper mange arbeidsplasser eller representerer viktig kompetanse i regionen prioriteres.

En viktig fordel med distriktsordningene er at kravene til innovasjon ofte er lavere enn for andre ordninger. Det holder at bedriften er viktig for næringsutviklingen lokalt, selv om den ikke nødvendigvis representerer banebrytende nyskaping.

Internasjonaliseringsstøtte

Bedrifter som skal ut i internasjonale markeder kan søke om støtte til dette. Det kan være alt fra tilskudd til markedsundersøkelser og messer i utlandet, til lån for å etablere datterselskaper eller produksjon i andre land.

Innovasjon Norge har kontorer i over 30 land og kan gi verdifull hjelp med å forstå lokale markeder, finne samarbeidspartnere og navigere i fremmed terreng. For mange bedrifter er denne bistanden minst like viktig som den økonomiske støtten.

Støtten til internasjonalisering forutsetter at du allerede har en viss størrelse og erfaring i det norske markedet. Det er sjelden aktuelt for helt ferske bedrifter. Innovasjon Norge ønsker å se at du har en klar strategi for hvorfor du skal inn i det aktuelle markedet og hvordan du skal lykkes der.

Du kan også få støtte til å delta på internasjonale messer og profileringsarrangementer. Dette er ofte enklere tilgjengelig og kan være et godt første skritt for bedrifter som vurderer eksport.

Mentorordninger og veiledningstjenester

I tillegg til økonomisk støtte tilbyr Innovasjon Norge ulike veiledningstjenester. Mentor Norge er en ordning der erfarne gründere og ledere stiller opp som mentorer for nye bedriftseiere. Dette er gratis og kan gi uvurderlig hjelp i oppstartsfasen.

Innovasjon Norge arrangerer også kurs, seminarer og nettverksarrangementer der du kan møte andre gründere, lære om relevante tema og bygge nettverk. Mange undervurderer verdien av dette, men det å komme i kontakt med andre som er i samme situasjon kan både gi motivasjon og konkrete tips.

Veiledning fra Innovasjon Norges egne rådgivere er også tilgjengelig. De kan hjelpe deg med å vurdere forretningsideen din, finne riktig støtteordning og forbedre søknaden. Dette er en tjeneste du bør benytte deg av før du søker, ikke etter at søknaden er avslått.

Samarbeid med forskningsinstitusjoner

Hvis bedriften din skal utvikle noe som krever forskningskompetanse, finnes det ordninger for å støtte samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Dette kan være samarbeid med universiteter, høyskoler eller forskningsinstitutter.

SkatteFUNN er en ordning som mange ikke tenker på i denne sammenhengen, men som administreres delvis i samarbeid med Innovasjon Norge. Den gir skattefradrag for forsknings- og utviklingskostnader og kan kombineres med andre støtteordninger.

For bedrifter som har behov for spisskompetanse innen teknologi, naturvitenskap eller andre fagområder, kan slike samarbeidsprosjekter både gi tilgang til kunnskap og redusere kostnadene ved utvikling. Det krever imidlertid at du er tydelig på hva du ønsker å oppnå og hvordan samarbeidet skal organiseres.

Grønn omstilling og bærekraft

De siste årene har Innovasjon Norge prioritert prosjekter som bidrar til grønn omstilling og bærekraftig næringsutvikling. Hvis bedriften din har løsninger som reduserer klimautslipp, bedrer miljøet eller bidrar til sirkulær økonomi, kan du ha gode muligheter for støtte.

Dette gjelder både helt nye bedrifter innen grønn teknologi og etablerte bedrifter som skal gjøre virksomheten mer bærekraftig. Innovasjon Norge har egne programmer rettet mot miljøteknologi, fornybar energi og klimatilpasning.

Prioriteringen av grønne prosjekter kommer trolig til å fortsette og øke i årene fremover. Det er derfor smart å tenke på hvordan din bedrift kan bidra til bærekraft når du utformer forretningsideen og søknaden.

Hvem får ikke støtte?

Det er like viktig å vite hva Innovasjon Norge ikke støtter som hva de støtter. Ordinær drift av etablerte bedrifter får normalt ikke støtte. Det må være et utviklingsprosjekt eller en nyetablering for at det skal være aktuelt.

Bedrifter innen visse bransjer har også begrenset eller ingen mulighet for støtte. Dette gjelder blant annet primærnæring som jordbruk og fiske, der det finnes egne støtteordninger gjennom andre kanaler. Detaljhandel og rene servicenæringer har også begrenset tilgang med mindre de representerer betydelig innovasjon.

Bedrifter med dårlig økonomi eller betalingsanmerkninger får normalt avslag. Innovasjon Norge ønsker å støtte levedyktige bedrifter med vekstpotensial, ikke redde bedrifter som allerede sliter. Hvis du har restskatt eller ubetalt merverdiavgift, bør du rydde opp i det før du søker.

Personlige tjenester som frisør, massasje og lignende får sjelden støtte med mindre det er snakk om utvikling av unike konsepter eller teknologi. Det samme gjelder rene eiendomsprosjekter og finansiell virksomhet.

Søknadsprosessen

Å søke støtte fra Innovasjon Norge krever grundig forberedelse. Du må ha en solid forretningsplan som viser hva du skal gjøre, hvordan du skal gjøre det, og hvorfor det vil lykkes. Budsjettet må være realistisk og detaljert. Mange søknader avvises fordi de er for dårlig forberedt eller mangler viktig dokumentasjon.

Det er smart å ta kontakt med Innovasjon Norge før du søker. De har rådgivere i alle fylker som kan gi veiledning om hvilken ordning som passer best for din situasjon og hva de ser etter i søknaden. Dette er gratis og kan spare deg for mye unødvendig arbeid.

Husk at behandlingstiden kan være lang. Det er ikke uvanlig at det tar flere måneder fra du søker til du får svar. Planlegg derfor søknaden i god tid, og ikke forvent at pengene kommer raskt. Mange gjør feilen av å vente med å søke til de akutt trenger pengene, og da er det for sent.

Hvis du får avslag, kan du be om begrunnelse og eventuelt forbedre søknaden og søke på nytt. Det er ikke uvanlig at bedrifter får avslag første gang, men lykkes ved senere forsøk når de har forbedret konseptet eller dokumentasjonen.

Rapportering og oppfølging

Hvis du får støtte fra Innovasjon Norge, følger det med forpliktelser. Du må rapportere på hvordan pengene brukes og hva som oppnås. Dette gjelder særlig for tilskudd og lån der staten har en egeninteresse i at midlene brukes riktig.

For lån må du betale tilbake etter avtalt plan. Klarer du ikke å overholde nedbetalingsavtalen, kan det få konsekvenser både for din bedrift og din personlige økonomi hvis du har stilt personlig garanti. Ta derfor nedbetalingsforpliktelsene på alvor fra dag én.

Mange bedrifter opplever at kravene til rapportering og dokumentasjon er omfattende. Dette er ikke unødvendig byråkrati, men en nødvendig del av å bruke offentlige midler på en ansvarlig måte. Sett av tid til dette og finn gjerne gode systemer for å holde orden på dokumentasjonen underveis.

Andre offentlige støtteordninger

Innovasjon Norge er ikke den eneste kilden til offentlig støtte. Enova gir støtte til energi- og klimatiltak. Forskningsrådet har programmer for bedrifter som driver med forskning og utvikling. Nav har egne ordninger for etablering, spesielt for personer som står utenfor arbeidsmarkedet, inkludert etablererstipend for arbeidssøkere og permitterte.

I tillegg har mange kommuner og fylkeskommuner egne støtteordninger for næringsutvikling. Disse varierer sterkt fra sted til sted, så det lønner seg å sjekke hva som finnes lokalt. Noen steder kan du få tilskudd til husleie, redusert eiendomsskatt eller andre lokale insentiver.

Det finnes også EU-programmer som norske bedrifter kan søke på gjennom Horisont Europa og andre ordninger. Disse er mer komplekse å søke på, men kan gi tilgang til betydelige midler for bedrifter med internasjonale ambisjoner.

Private alternativer til offentlig støtte

Det er viktig å huske at offentlig støtte ikke er den eneste veien til finansiering. For mange bedrifter kan det være like smart å søke private investorer, business angels eller venturekapital. Disse kildene kommer ofte med både penger og kompetanse, og prosessen kan være raskere enn å søke offentlig støtte.

Folkefinansiering har også blitt et reelt alternativ for enkelte typer bedrifter. Gjennom plattformer som Folkeinvest kan du hente kapital fra mange små investorer. Dette passer særlig godt for bedrifter med produkter eller tjenester som appellerer til et bredt publikum.

Banker er fortsatt en viktig finansieringskilde, spesielt for bedrifter med sikkerhet å stille. Kombinasjonen av banklån og støtte fra Innovasjon Norge er vanlig, der den offentlige støtten fungerer som en signaleffekt overfor banken om at dette er et prosjekt med potensial.

Realistiske forventninger

Mange gründere overvurderer sjansene for å få støtte fra Innovasjon Norge. Statistikken viser at en betydelig andel av søknadene avslås, og konkurransen om midlene er hard. Det er derfor viktig å ha en plan B og ikke basere hele bedriftsetableringen på at du skal få støtte.

Selv om du får støtte, vil det sjelden dekke alle kostnadene. Du må normalt ha egenkapital eller annen finansiering i tillegg. Tenk derfor på støtten fra Innovasjon Norge som et supplement, ikke som hovedfinansieringen.

Det er også viktig å være ærlig om hvorvidt bedriften din faktisk passer inn i ordningene. Hvis du driver en tradisjonell servicebedrift uten særlig grad av innovasjon, er sjansen for støtte liten. Da er det bedre å bruke tiden på å skaffe kunder og bygge bedriften enn å bruke måneder på søknader som trolig blir avslått.