Låner du som personlig aksjonær penger av ditt eget AS, blir lånet som hovedregel skattlagt som utbytte allerede når du tar det opp – selv om du har tenkt å betale tilbake. Motsatt vei, at du låner penger til selskapet, er derimot en helt kurant måte å finansiere driften på.
Mange gründere tenker at pengene i selskapet «egentlig er mine» – og at et lån fra selskapskontoen til privatkontoen er en enkel måte å hente ut penger midlertidig på. Slik var det til en viss grad tidligere, men reglene ble strammet kraftig inn: i dag behandles aksjonærlån skattemessig som utbytte. Dette er et av de områdene der uvitenhet blir dyrest for småbedriftseiere, så les dette før du overfører en krone.
Hovedregelen: lån til aksjonær beskattes som utbytte
Etter skatteloven § 10-11 fjerde ledd skal kreditt eller sikkerhetsstillelse fra selskapet til en personlig aksjonær (eller aksjonærens nærstående) som hovedregel regnes som utbytte for skatteformål. Det betyr at beløpet skattlegges hos deg i det året lånet tas opp – uavhengig av at det formelt er et lån, at det finnes en låneavtale, og at du faktisk betaler tilbake senere.
Skatteeffekten er den samme som ved ordinært utbytte: beløpet oppjusteres med faktor 1,72 og skattlegges med 22 %, som gir en effektiv skatt på 37,84 % av lånebeløpet (etter et eventuelt skjermingsfradrag). Et «lån» på 200 000 kr fra selskapet kan altså utløse en skatteregning på rundt 75 000 kr – penger du må betale privat, samtidig som du fortsatt skylder selskapet hele lånebeløpet.
Vær obs på: Regelen rammer også indirekte fordeler. Bruker du selskapets kort til private utlegg, lar mellomregningskontoen «flyte» i din favør, eller stiller selskapet sikkerhet for ditt private lån, kan det bli behandlet som utbyttebeskattet aksjonærlån. Ryddig skille mellom selskapets og din egen økonomi er den beste forsikringen.
Finnes det unntak?
Ja, forskriften til skatteloven gjør enkelte praktiske unntak fra utbyttebeskatningen, blant annet for mindre, kortvarige kreditter som tilbakebetales raskt, for vanlig kundekreditt når aksjonæren handler med selskapet på ordinære vilkår, og for lån til ansatte med små eierandeler. Unntakene har konkrete beløps- og tidsgrenser som kan endres – sjekk de gjeldende vilkårene hos Skatteetaten før du legger opp til å bruke dem, og dokumenter alt skriftlig.
Merk at unntakene er snevre og praktiseres strengt. De er ment for reelle, kortvarige mellomværender – ikke som en bakdør for å finansiere privatforbruk fra selskapskontoen. Er du i tvil om et konkret mellomværende rammes, avklar det med regnskapsfører eller revisor før pengene flyttes, ikke etterpå.
Hva med selskapsrettens regler?
Skatteregelen er ikke den eneste skranken. Aksjeloven stiller også krav ved lån og sikkerhetsstillelse til aksjonærer: slik kreditt må blant annet ligge innenfor rammene av selskapets frie egenkapital og besluttes forsvarlig, og styret har ansvaret for at selskapet til enhver tid har forsvarlig egenkapital og likviditet. Et lån som tapper selskapet for driftskapital kan dermed også bli et spørsmål om styrets ansvar og i ytterste konsekvens personlig erstatningsansvar. Hovedbudskapet er enkelt: aksjonærlån er ikke lenger et praktisk verktøy for å hente penger ut av selskapet.
Hvordan bør du heller ta ut penger?
Trenger du penger privat, er de ryddige kanalene lønn og utbytte:
- Lønn gir deg pensjonsopptjening og trygderettigheter, og er fradragsberettiget for selskapet. Selskapet betaler arbeidsgiveravgift på toppen.
- Utbytte krever fri egenkapital og en forsvarlighetsvurdering, og besluttes av generalforsamlingen etter forslag fra styret. Effektiv skatt er 37,84 %.
- Kombinasjon er vanligst: lønn opp til et fornuftig nivå, deretter utbytte. Les mer i artikkelen om lønn eller utbytte.
Planlegger du større uttak eller reinvestering av overskudd, kan en holdingstruktur være verdt å vurdere – da kan utbytte flyttes mellom selskaper uten umiddelbar beskatning, og personskatten utløses først når pengene tas helt ut privat. Snakk med regnskapsfører eller revisor om hva som passer i din situasjon.
Motsatt vei: låne penger TIL selskapet
Det motsatte tilfellet – at du som eier låner penger til selskapet – er både lovlig og svært vanlig, særlig i oppstartsfasen når selskapet trenger mer kapital enn aksjekapitalen på 30 000 kr. Et aksjonærlån til selskapet er ofte raskere og enklere enn en formell kapitalforhøyelse, og pengene kan senere betales tilbake til deg skattefritt (selve tilbakebetalingen av hovedstolen er ikke skattepliktig inntekt).
Men også her gjelder det å være ryddig:
- Skriv en låneavtale. Beløp, eventuell rente, tilbakebetalingsplan og hva som skjer ved mislighold. Uten avtale kan innskuddet senere bli tolket som egenkapital – og da er det ikke fritt å ta ut igjen.
- Hold rentene edruelige. Renter selskapet betaler deg er skattepliktig inntekt for deg, og renter på lån fra personlig skattyter til selskap kan i tillegg bli ekstrabeskattet over et visst nivå – sjekk reglene hos Skatteetaten før dere avtaler rente.
- Bokfør lånet korrekt som gjeld i selskapets balanse, ikke som egenkapital eller inntekt.
- Vurder alternativet: skal pengene stå permanent i selskapet, kan en emisjon (kapitalforhøyelse) være riktigere enn lån.
Tips: Er dere flere eiere, bør et større eierlån forankres i styret og gjerne omtales i aksjonæravtalen – blant annet om lånet skal ha prioritet foran eller etter annen gjeld, og om alle eierne skal bidra forholdsmessig.
Hva skjer hvis du allerede har tatt opp et aksjonærlån?
Har du allerede et mellomværende med selskapet i din favør, ikke få panikk – men rydd opp raskt. Snakk med regnskapsføreren din om hvordan mellomværendet skal klassifiseres og rapporteres, og om det rammes av utbyttebeskatningen eller faller inn under et unntak. Et aksjonærlån som allerede er utbyttebeskattet, kan senere gjøres opp på bestemte måter uten dobbeltbeskatning – for eksempel ved motregning mot senere utbytte – men dette må gjøres riktig og dokumenteres. Å ignorere saldoen og håpe at den «forsvinner» i regnskapet er den dyreste strategien: mellomværender med aksjonær er noe av det første Skatteetaten ser på ved kontroll.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg låne penger av mitt eget AS?
Formelt ja, men skattemessig behandles lånet som hovedregel som utbytte allerede når du tar det opp – med effektiv skatt på 37,84 %. I praksis er aksjonærlån derfor sjelden fornuftig. Bruk lønn eller utbytte i stedet, og snakk med regnskapsfører før du flytter penger.
Hva skjer når jeg betaler tilbake et utbyttebeskattet aksjonærlån?
Tilbakebetalingen opphever ikke automatisk beskatningen som allerede er utløst, men regelverket har mekanismer som skal hindre at samme beløp beskattes to ganger ved senere utdelinger. Hvordan dette håndteres konkret, bør du avklare med regnskapsfører eller Skatteetaten.
Er det lov å låne penger til selskapet mitt?
Ja. Lån fra eier til selskapet er vanlig og uproblematisk så lenge det dokumenteres med en skriftlig låneavtale og bokføres som gjeld. Tilbakebetaling av hovedstolen er skattefri for deg; eventuelle renter er skattepliktig inntekt og kan bli ekstrabeskattet over et visst nivå.
Gjelder utbyttebeskatningen også firmakortet og mellomregningskontoen?
Ja, den kan gjøre det. Private utlegg på selskapets kort og en mellomregningskonto som står i din favør over tid, kan bli behandlet som skattepliktig aksjonærlån. Gjør opp mellomværender løpende og hold privatøkonomien helt adskilt fra selskapets.
Rammer reglene lån til familien min også?
Ja, lån og sikkerhetsstillelse til aksjonærens nærstående omfattes også av utbyttebeskatningen. Du kan altså ikke omgå regelen ved å la selskapet låne penger til ektefelle eller barn i stedet.