Avskrivninger er et begrep du møter fort når du starter eget firma og begynner å sette deg inn i regnskap. For mange høres det komplisert ut, men konseptet er faktisk ganske enkelt når du først skjønner logikken. I bunn og grunn handler det om å fordele kostnaden for ting du kjøper til bedriften utover flere år, i stedet for å ta hele utgiften med en gang.

Denne artikkelen forklarer hva avskrivninger er, hvorfor de eksisterer, og hvordan de fungerer i praksis. Vi starter enkelt og går gradvis mer i dybden, slik at du får en god forståelse uansett om du bare trenger grunnleggende kunnskap eller vil vite mer om detaljene.

Den enkle forklaringen

La oss si at du kjøper en varebil til bedriften for 300 000 kroner. Du vet at denne bilen kommer til å tjene penger for deg i mange år fremover, kanskje fem eller seks år før du må kjøpe en ny. Det ville vært rart å si at hele kostnaden på 300 000 kroner tilhører det første året, når bilen faktisk skal brukes i flere år.

Avskrivninger er måten regnskapet løser dette på. I stedet for å ta hele utgiften første året, fordeler du den utover bilens levetid. Hvis bilen varer i fem år, kan du for eksempel skrive av 60 000 kroner per år. Da viser regnskapet et mer riktig bilde av hva det faktisk koster å drive bedriften hvert år.

Det samme gjelder maskiner, datamaskiner, inventar, verktøy og alt annet utstyr som varer i flere år. Alt dette avskrives over tid i stedet for å tas som en kostnad med en gang.

Hvorfor finnes avskrivninger?

Grunnen til at vi har avskrivninger er at regnskapet skal vise et riktig bilde av bedriftens økonomi. Hvis du tar hele kostnaden for varebilen første året, vil det første året se veldig dårlig ut økonomisk, mens de neste årene ser kunstig bra ut fordi du ikke har noen bilkostnad i regnskapet.

Dette kalles sammenstillingsprinsippet i regnskapet. Inntektene og kostnadene som hører sammen skal være i samme regnskapsår. Siden varebilen hjelper deg å tjene penger over flere år, skal også kostnaden fordeles over de samme årene.

For deg som bedriftseier betyr dette at du får et mer realistisk bilde av om bedriften faktisk går med overskudd eller underskudd. Det gjør det også lettere å sammenligne år mot år, fordi store investeringer ikke ødelegger statistikken.

Hva kan avskrives?

Ikke alt du kjøper til bedriften kan avskrives. Det er bare varige driftsmidler som avskrives, og disse må oppfylle visse kriterier. For det første må det være noe som varer i mer enn ett år. For det andre må det ha en viss verdi, vanligvis over 15 000 kroner, selv om grensen kan variere.

Typiske eksempler på ting som avskrives er kjøretøy, maskiner, datautstyr, inventar og møbler, verktøy, bygninger og anlegg. Alt dette er ting som bedriften bruker over tid for å drive virksomheten.

Ting som ikke avskrives er varer du kjøper for å selge videre, forbruksmateriell som går med fort, eller småanskaffelser under verdigrensen. Hvis du kjøper en skriver til 2 000 kroner, tar du den som en vanlig kostnad med en gang. Kjøper du et kopimaskinsystem til 50 000 kroner, må det avskrives over flere år.

Tomter og byggegrunn avskrives heller ikke, fordi disse ikke slites ned over tid. De beholder verdien sin, i hvert fall i teorien.

Ulike avskrivningsmetoder

Det finnes hovedsakelig to måter å beregne avskrivninger på: lineære avskrivninger og saldoavskrivninger. Disse fungerer ganske forskjellig, og hvilken du bruker avhenger av hva slags driftsmiddel det er snakk om.

Lineære avskrivninger betyr at du skriver av like mye hvert år. Hvis du kjøper en maskin for 100 000 kroner og skal avskrive den over fem år, skriver du av 20 000 kroner per år i fem år. Dette er den enkleste metoden og brukes ofte på ting som har en ganske forutsigbar levetid.

Saldoavskrivninger er mer vanlig i norsk næringsliv. Her skriver du av en fast prosentsats av gjenstående verdi hvert år. La oss si at prosentsatsen er 20 prosent. Første året skriver du av 20 prosent av 100 000, altså 20 000 kroner. Andre året skriver du av 20 prosent av de resterende 80 000, altså 16 000 kroner. Tredje året tar du 20 prosent av 64 000, og så videre. Avskrivningene blir mindre for hvert år, men gjenstanden blir aldri helt avskrevet.

Saldogrupper i norsk skattelovgivning

I Norge er driftsmidler delt inn i ulike saldogrupper, og hver gruppe har sin egen avskrivningssats. Dette er fastsatt i skatteloven og gjelder for skattemessige avskrivninger. Du kan ikke velge fritt, men må følge disse reglene.

De viktigste saldogruppene er: Gruppe A på 10 prosent for kontormaskiner og lignende, gruppe C på 20 prosent for traktorer og maskiner, gruppe D på 20 prosent for personbiler og varebiler, gruppe E på 20 prosent for skip og båter, og gruppe J på 15 prosent for forretningsbygg.

I tillegg finnes det gruppe B og H for ting som avskrives lineært, som goodwill, patenter og lignenende. Disse har faste avskrivningstider, for eksempel fem eller ti år avhengig av hva det gjelder.

Dette systemet gjør at du ikke trenger å holde oversikt over hver enkelt gjenstand. Alt i samme saldogruppe legges sammen til en felles saldo, og du avskriver hele saldoen med den aktuelle prosentsatsen hvert år.

Regnskapsmessige versus skattemessige avskrivninger

Her blir det litt mer komplisert, men viktig å forstå hvis du skal drive bedrift over tid. Det skilles mellom regnskapsmessige avskrivninger og skattemessige avskrivninger, og disse følger delvis ulike regler.

Regnskapsmessige avskrivninger er det som vises i bedriftens offisielle regnskap. Her skal du i utgangspunktet følge god regnskapsskikk og avskrive ut fra driftsmiddelets faktiske levetid. Hvis du mener at en maskin vil vare i åtte år, skal du avskrive over åtte år, selv om skatteloven tillater raskere avskrivning.

Skattemessige avskrivninger er det du bruker når du beregner skatt. Her må du følge saldosystemet og de faste prosentsatsene i skatteloven. Du kan velge å avskrive mindre enn maksimalt tillatt, men ikke mer. Dette gir deg en viss fleksibilitet til å tilpasse skatten fra år til år.

For mange små bedrifter er det enklest å følge de skattemessige reglene også i regnskapet, slik at de ikke trenger å forholde seg til to forskjellige systemer. Dette er helt lovlig så lenge du holder deg innenfor skattelovens rammer.

Eksempel med konkrete tall

La oss se på et konkret eksempel for å gjøre dette mer håndgripelig. Du starter et lite transportfirma og kjøper en varebil til 250 000 kroner pluss merverdiavgift. Merverdiavgiften får du tilbake, så kostnaden din er 250 000 kroner.

Varebiler ligger i saldogruppe D med 20 prosent avskrivning. Første året skriver du av 20 prosent av 250 000, altså 50 000 kroner. Gjenstående verdi på saldoen er da 200 000 kroner. Andre året skriver du av 20 prosent av 200 000, som er 40 000 kroner. Nå står det 160 000 kroner igjen på saldoen.

Dette fortsetter år etter år. Etter fem år har du skrevet av totalt omtrent 165 000 kroner, og det står fortsatt 85 000 kroner igjen på saldoen. Hvis du selger bilen da for 80 000 kroner, tar du ut differansen på 5 000 kroner som en ekstra avskrivning det året. Selger du den for 100 000 kroner, må du føre tilbake 15 000 kroner til saldoen som inntekt.

Hva skjer når du selger et driftsmiddel?

Når du selger noe som er avskrevet, må du justere saldoen. Det du får i salgssum trekkes fra saldoen. Dette kalles uttaksverdi eller salgssum, og reduserer grunnlaget for fremtidige avskrivninger.

Hvis du selger for mer enn det som står på saldoen, må du føre tilbake penger til inntekt. Dette kalles gjenvinning, og er skattemessig inntekt. Grunnen er at du har fått avskrive for mye i tidligere år, og dette må korrigeres.

Omvendt, hvis du selger for mindre enn det som står på saldoen, får du trekke fra differansen som ekstra avskrivning. Dette justerer for at du ikke fikk avskrevet nok mens du eide gjenstanden.

Hele systemet er laget for at summen skal gå opp over tid. Du skal totalt sett avskrive det du faktisk har tapt i verdi, verken mer eller mindre.

Avskrivning av bygninger

Bygninger er et spesialtilfelle som fortjener en egen forklaring. Forretningsbygg avskrives med 2 til 4 prosent per år avhengig av type bygg. Hoteller og lignende kan avskrives med 4 prosent, mens vanlige forretningsbygg ligger på 2 prosent.

Viktig å merke seg er at tomten ikke avskrives. Når du kjøper en næringseiendom, må du derfor dele opp kjøpesummen i tomt og bygning. Bare bygningsdelen kan avskrives. Dette gjøres vanligvis med utgangspunkt i ligningsverdien, der fordelingen allerede er fastsatt.

For boliger og fritidseiendommer er reglene annerledes. Private boliger avskrives ikke, selv om du eier dem gjennom et selskap. Det finnes egne regler for utleieboliger som er litt mer nyanserte.

Nedskrivning versus avskrivning

Nedskrivning er noe annet enn avskrivning, selv om begrepene høres like ut. Nedskrivning brukes når et driftsmiddel plutselig har falt i verdi mer enn normalt, for eksempel på grunn av skade eller at det har blitt utdatert.

La oss si at du har maskiner som står til 500 000 kroner på saldoen, men de blir ødelagt i en brann. Forsikringen dekker bare 300 000 kroner. Da kan du nedskrive saldoen med 200 000 kroner som et ekstraordinært tap.

Nedskrivninger er ikke en del av den ordinære avskrivningsplanen, men en korreksjon som gjøres når noe uventet skjer. For regnskapsmessige formål må du vurdere om driftsmidler har blitt verdiforringet, og eventuelt nedskrive dem til virkelig verdi.

Direkte kostnadsføring av småanskaffelser

Som nevnt tidligere kan småanskaffelser kostnadsføres direkte uten å bli avskrevet. Grensen for dette er satt til 15 000 kroner per gjenstand i skatteloven. Dette kalles ofte for bagatellmessige anskaffelser.

Hvis du kjøper en laptop til 12 000 kroner, kan du ta hele kostnaden med en gang. Kjøper du en laptop til 18 000 kroner, må den legges til saldogruppe A og avskrives med 10 prosent per år. Dette er en praktisk regel som sparer deg for mye administrasjon på småting.

Vær oppmerksom på at grensen gjelder per gjenstand. Hvis du kjøper ti kontorstoler til 2 000 kroner stykket, kan du ta alle som kostnad selv om totalsummen er 20 000 kroner. Men hvis du kjøper et komplett kontormøblement som en pakke til 20 000 kroner, må det avskrives.

Avskrivninger og likviditet

En viktig ting å forstå er at avskrivninger ikke påvirker likviditeten din. Når du kjøper varebilen for 250 000 kroner, går pengene ut av kontoen med en gang. At du senere avskriver 50 000 kroner per år betyr ikke at du får tilbake penger eller at det koster deg noe.

Avskrivninger er det som kalles en ikke-kontant kostnad. Den påvirker resultatet i regnskapet og dermed skatten du betaler, men det er ingen faktisk pengebevegelse knyttet til selve avskrivningen. Dette skaper noen ganger forvirring, spesielt for nye bedriftseiere.

Når du planlegger likviditeten din, må du derfor skille mellom resultat og kontantstrøm. Du kan ha et godt resultat takket være lave avskrivninger, men likevel ha dårlig likviditet fordi du har brukt mye penger på investeringer. Omvendt kan du ha dårlig resultat på grunn av høye avskrivninger, men god likviditet fordi du ikke har investert særlig mye.

Hvordan avskrivninger påvirker skatten

Avskrivninger reduserer den skattbare inntekten din. Hvis bedriften tjener 500 000 kroner og har avskrivninger på 100 000 kroner, betaler du bare skatt av 400 000 kroner. Dette gjør avskrivninger til et viktig skatteplanleggingsverktøy.

Du har en viss fleksibilitet når det gjelder skattemessige avskrivninger. Du kan velge å avskrive mindre enn maksimalt tillatt i et år der bedriften går dårlig, slik at du sparer avskrivningsgrunnlaget til senere år. Dette kan være smart hvis du forventer høyere inntekt fremover.

Det er imidlertid ikke lov å spare opp avskrivninger over flere år og ta dem alle på en gang. Hver saldogruppe må avskrives hvert år, men du kan velge en lavere prosentsats enn maksimumsgrensen. Denne muligheten brukes ikke så ofte, men kan være nyttig i spesielle situasjoner.

Særlige regler for enkeltpersonforetak

Hvis du driver enkeltpersonforetak, gjelder noen spesielle regler. Du må beregne avskrivninger både for den private og den næringsdrivende bruken hvis et driftsmiddel brukes til begge deler.

La oss si at du bruker bilen din 70 prosent til næringsvirksomhet og 30 prosent privat. Da får du bare avskrive 70 prosent av bilens verdi i næringsregnskapet. De 30 prosentene er privat bruk og kan ikke avskrives.

Dette gjelder også for hjemmekontor og andre driftsmidler som deles mellom privat og næring. Det krever en viss bokføring for å holde oversikt over hva som brukes til hva, men det er viktig å få dette riktig for å unngå problemer med skattemyndighetene.

Gevinstbeskatning ved salg

Når du selger driftsmidler som ikke ligger på saldo, for eksempel forretningsbygg eller patenter som avskrives lineært, kan det oppstå gevinst eller tap. Dette behandles annerledes enn for saldoavskrevne midler.

Hvis du har avskrevet et bygg ned til 2 millioner kroner og selger det for 3 millioner, har du en gevinst på 1 million kroner. Denne gevinsten er skattepliktig inntekt, men det finnes ulike regler for hvordan den beskattes avhengig av hvor lenge du har eid bygget.

For saldogrupper er det enklere, siden gevinst automatisk føres tilbake til saldoen som beskrevet tidligere. Det er bare hvis hele saldogruppen tømmes og du sitter igjen med en positiv sum at du må ta dette som skattepliktig inntekt.

Avskrivninger i ulike selskapsformer

Reglene for avskrivninger er i hovedsak like uavhengig av selskapsform, men det er noen nyanser. I et aksjeselskap kan du ha mer fleksibilitet i hvordan du behandler driftsmidler, spesielt hvis selskapet eier større eiendeler som bygninger.

For enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper gjelder reglene direkte på eiers hånd. Dette betyr at hvis du har underskudd på grunn av høye avskrivninger, kan du trekke dette fra i annen inntekt du har. I et aksjeselskap blir underskuddet værende i selskapet og kan fremføres til senere år.

Forståelsen av hvordan avskrivninger virker i din konkrete situasjon bør du alltid diskutere med regnskapsfører eller revisor. De kan hjelpe deg med å optimalisere avskrivningsstrategien ut fra bedriftens behov.

Feil folk gjør med avskrivninger

En vanlig feil er å glemme å føre salg av driftsmidler inn i regnskapet. Hvis du selger en gammel maskin, må du redusere saldoen tilsvarende. Glemmer du dette, fortsetter du å avskrive noe du ikke lenger eier, og du får for høye avskrivninger over tid.

En annen feil er å legge ting i feil saldogruppe. Hvis du legger en personbil i gruppe C i stedet for gruppe D, bruker du feil avskrivningssats. Dette kan gi problemer ved skatteoppgjøret.

Mange glemmer også at private biler som brukes i næringsvirksomhet ikke kan avskrives fullt ut hvis det er privat bruk. Dette må dokumenteres og justeres riktig. Skattemyndighetene er særlig oppmerksomme på biler, så her lønner det seg å være nøye.

Endelig ser vi at noen forsøker å avskrive ting som ikke kan avskrives, som varelager eller ting de har kjøpt privat men prøver å føre som næringskjøp. Dette oppdages som regel ved kontroll og kan gi gebyr og korrigeringer.

Praktiske tips for å holde oversikt

Det aller beste er å ha et godt regnskapssystem som holder oversikt over avskrivningene for deg. De fleste moderne regnskapsprogrammer håndterer dette automatisk når du registrerer anskaffelser og salg riktig.

Lag en liste over alle større driftsmidler bedriften eier, med anskaffelsestidspunkt, kostpris og hvilken saldogruppe de tilhører. Oppdater denne listen når du kjøper eller selger noe. Dette gir deg oversikt og gjør det lettere å svare hvis skattemyndighetene skulle spørre.

Ta bilder og behold kvitteringer for større anskaffelser. Dette dokumenterer både at kjøpet er reelt og hva du betalte. Særlig for brukte gjenstander kan det være greit å ha dokumentasjon på hva som ble kjøpt når.

Diskuter avskrivningsstrategien med regnskapsfører eller revisor ved årsskiftet. Kanskje det er smart å kjøpe nødvendig utstyr før årsskiftet for å få avskrivning allerede inneværende år, eller kanskje det er bedre å vente til neste år hvis inntektene blir høyere da. Dette er helt lovlig skattteplanlegging som kan spare deg for penger.