Forskuddstrekk og forskuddsskatt er to begrep som mange blander sammen, men som faktisk er ganske forskjellige. Begge handler om å betale skatt underveis i året i stedet for alt på en gang, men de fungerer ulikt og gjelder for forskjellige typer inntekt. Hvis du driver egen bedrift eller har inntekt utover vanlig lønn, er det viktig å forstå forskjellen.

Denne artikkelen forklarer hva forskuddstrekk og forskuddsskatt er, hvem de gjelder for, hvordan de beregnes, og ikke minst hva som skjer hvis du betaler for lite eller for mye. Vi holder oss strengt til norske regler og forhold.

Hva er forskuddstrekk?

Forskuddstrekk er skatt som trekkes direkte fra lønnen din før du får pengene utbetalt. Dette kjenner de fleste som er ansatt godt til. Arbeidsgiveren beregner hvor mye skatt du skal betale basert på lønnen din og skattekortet ditt, og sender pengene videre til Skatteetaten hver måned.

Poenget med forskuddstrekk er at du betaler skatt jevnt gjennom året i stedet for å få en stor skatteregning når skatteoppgjøret kommer. Det gjør det lettere å betale, og staten får penger fortløpende i stedet for å måtte vente til alle har levert selvangivelsen.

Forskuddstrekket beregnes ut fra et skattekort som Skatteetaten sender til arbeidsgiveren din. Skattekortet forteller hvor mye som skal trekkes basert på forventet inntekt, fradrag og andre forhold. De fleste får et hovedkort som brukes på hovedarbeidsgiveren, og eventuelt et bikort til andre arbeidsgivere med høyere trekksats.

Arbeidsgiveren er ansvarlig for å gjøre trekket riktig og sende pengene til Skatteetaten innen fristene. Du som ansatt trenger egentlig ikke gjøre noe annet enn å sjekke at skattekortet stemmer med din situasjon.

Hva er forskuddsskatt?

Forskuddsskatt er skatt du betaler selv direkte til Skatteetaten på inntekt som ikke har forskuddstrekk. Dette gjelder typisk for selvstendig næringsdrivende, folk med inntekt fra utleie, eller andre typer inntekt der ingen arbeidsgiver trekker skatt for deg.

Hvis du driver enkeltpersonforetak eller er ansatt i eget aksjeselskap, må du betale forskuddsskatt. Det samme gjelder hvis du har betydelig inntekt fra utleie av bolig eller hytte, aksjeutbytte eller andre kapitalinntekter som ikke har kildesskatt.

Forskuddsskatten beregnes av Skatteetaten basert på forventet inntekt for året. Du får et forskuddsskattekrav som viser hvor mye du skal betale, fordelt på flere terminer gjennom året. Normalt er det seks terminer - 15. mars, 15. mai, 15. september, 15. oktober, 15. november og 15. desember.

Det er ditt ansvar å betale forskuddsskatten til riktig tid. Glemmer du det, påløper det forsinkelsesrenter og purregebyr. Forskuddsskatten betales via nettbank eller faktura, akkurat som andre regninger.

Hovedforskjellen mellom dem

Den grunnleggende forskjellen er altså hvem som har ansvaret. Ved forskuddstrekk er det arbeidsgiveren som trekker og betaler skatten for deg. Ved forskuddsskatt er det du selv som må passe på å betale.

Forskuddstrekk gjelder for lønnsinntekt og enkelte andre inntekter der det er en utbetaler som kan gjøre trekket. Forskuddsskatt gjelder for inntekt der du i praksis er din egen sjef og derfor må håndtere skatten selv.

En annen forskjell er hyppigheten. Forskuddstrekk skjer hver måned når du får lønn. Forskuddsskatt betales i de seks fastsatte terminene, men du kan også velge å betale oftere hvis du vil.

Beløpene kan også fordeles annerledes. Forskuddstrekk følger lønnsutbetalingene dine, så hvis du har høyere lønn en måned betaler du mer skatt den måneden. Forskuddsskatt er fordelt likt på de seks terminene, uavhengig av når du faktisk tjener pengene.

Hvem betaler forskuddstrekk?

Alle som mottar lønn fra en arbeidsgiver har forskuddstrekk. Dette er den vanligste måten å betale skatt på i Norge. Det gjelder både heltids- og deltidsansatte, faste og midlertidige stillinger.

Forskuddstrekk gjøres også på pensjon fra NAV og private pensjonsordninger. Selv om pensjon ikke er lønn, behandles den skattemessig på samme måte, og utbetaleren trekker skatt før pengene utbetales.

Dagpenger, sykepenger, foreldrepenger og andre ytelser fra NAV har også forskuddstrekk. NAV fungerer som arbeidsgiver i denne sammenhengen og sørger for at skatt trekkes før utbetaling.

Hvis du har inntekt fra honorarer eller frilansoppdrag, kan det også gjøres forskuddstrekk hvis oppdragsgiveren velger det. Men dette er ikke alltid tilfellet, spesielt ikke for mindre beløp. Da kan du i stedet få hele beløpet utbetalt og måtte betale skatten selv senere.

Hvem betaler forskuddsskatt?

Selvstendig næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak må betale forskuddsskatt. Du er din egen arbeidsgiver og kan ikke trekke skatt fra deg selv, så du må betale direkte til Skatteetaten. Dette gjelder enten du driver dette som heltidsjobb eller som bijobb ved siden av annet arbeid.

Deltakere i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper må også betale forskuddsskatt på sin andel av overskuddet. Selv om selskapet er en egen enhet, skattlegges deltakerne personlig for sin andel, og dette skjer gjennom forskuddsskatt.

Folk med betydelig utleieinntekt må betale forskuddsskatt hvis inntekten overstiger et visst nivå. Leier du ut en hybel for noen tusen kroner i måneden kan det hende forskuddsskatten er så lav at den ikke sendes ut, men har du større utleievirksomhet kommer den.

Hvis du har store kapitalinntekter som aksjeutbytte, renteinntekter eller gevinster, kan du også bli ilagt forskuddsskatt. Selv om det er skattlagt ved kilde på noe av dette, må eventuelle ytterligere skatter dekkes gjennom forskuddsskatt.

Hvordan beregnes forskuddsskatten?

Skatteetaten beregner forskuddsskatten din basert på informasjonen de har om dine forventede inntekter og fradrag. De bruker fjorårets selvangivelse som utgangspunkt og justerer for kjente endringer.

Hvis du driver egen bedrift, tar de utgangspunkt i fjorårets overskudd og antar at du tjener omtrent det samme i år. Hvis du startet virksomhet i fjor og hadde lite inntekt fordi du var i oppstartsfasen, kan forskuddsskatten bli for lav hvis du tjener mer i år.

For utleie tar de utgangspunkt i rapporterte leieinntekter og fradrag fra i fjor. Hvis du kjøpte en utleiebolig midt i fjoråret, vil helårsinntekten i år bli høyere, og forskuddsskatten kan bli for lav.

Skatteetaten sender deg et forskuddsskattekrav som viser beregningen. Dette kommer vanligvis i januar eller februar. Du har mulighet til å endre forskuddsskatten hvis du mener den er feil, noe vi kommer tilbake til.

Hvordan endre forskuddsskatten

Hvis du mener forskuddsskatten er for høy eller for lav, kan du endre den selv. Dette gjøres enkelt på Skatteetatens nettsider under "Endre forskuddsskatt". Du trenger bare BankID for å logge inn.

Det er lurt å endre forskuddsskatten hvis du vet at inntekten din blir vesentlig annerledes enn Skatteetaten har beregnet. Hvis du startet bedrift i fjor og hadde lite inntekt, men vet at du vil tjene mye mer i år, bør du øke forskuddsskatten. Da unngår du en stor restskatt når oppgjøret kommer.

Omvendt, hvis inntekten din faller betydelig, kan du redusere forskuddsskatten. Kanskje gikk bedriften dårligere enn forventet, eller du har hatt høye kostnader som reduserer overskuddet. Da er det unødvendig å betale for mye skatt underveis.

Vær forsiktig med å sette forskuddsskatten for lavt. Hvis du ender opp med restskatt over et visst beløp, må du betale rentekompensasjon til staten. Dette er i praksis renter på den skatten du skulle ha betalt tidligere. Det lønner seg derfor å være litt på den sikre siden.

Hva skjer hvis du betaler for lite?

Hvis forskuddstrekket eller forskuddsskatten du har betalt gjennom året er mindre enn den endelige skatten, får du restskatt. Dette er skatt du må betale i tillegg når skatteoppgjøret kommer, vanligvis i juni.

Litt restskatt er helt normalt og greit. Mange får noen tusen kroner i restskatt fordi inntekten ble litt høyere enn forventet eller fordi fradragene ble mindre. Dette betaler du enkelt når du får beskjed.

Er restskatten over 1 000 kroner, må du betale rentekompensasjon i tillegg. Rentekompensasjonen beregnes fra 1. juli året før til skatteoppgjøret kommer, og renten settes av Finansdepartementet hvert år. Dette er statens måte å kompensere for at de ikke har fått pengene når de skulle.

Hvis restskatten er stor, kan du søke om å få betale i avdrag. Dette må du søke om før forfall, og det krever at du kan dokumentere at du ikke har råd til å betale alt på en gang. Det påløper renter også på avdragsordninger.

Betaler du ikke restskatten i tide, påløper forsinkelsesrenter og du risikerer inkasso. Skatteetaten er strenge på innkreving av skatt, så det lønner seg å betale i tide eller ta kontakt hvis du har problemer.

Hva skjer hvis du betaler for mye?

Hvis du har betalt for mye skatt gjennom året, får du tilbake pengene når skatteoppgjøret kommer. Dette kalles skatt til gode, og er penger du får utbetalt fra Skatteetaten, vanligvis i juni eller juli.

Mange setter pris på å få penger tilbake og ser det som en bonus. Men økonomisk sett er det egentlig ikke optimalt. Du har lånt staten penger rentefritt gjennom hele året. Disse pengene kunne du i stedet ha brukt i bedriften, investert eller betalt ned gjeld med.

Får du mye tilbake hvert år, bør du vurdere å redusere forskuddstrekket eller forskuddsskatten. For ansatte kan du endre skattekortet slik at mindre trekkes hver måned. For næringsdrivende kan du redusere forskuddsskatten direkte.

Det er imidlertid ikke noe galt i å ha litt til gode. For mange fungerer det som en form for tvangssparing. Pengene er liksom ikke tilgjengelige gjennom året, og når du får dem tilbake kan du bruke dem til ferie, nedbetaling av gjeld eller andre ting. Det handler om hva som fungerer best for deg.

Forskuddsskatt for aksjeselskap

Hvis du driver bedriften din som aksjeselskap og tar ut lønn derfra, betaler du forskuddstrekk på lønnen akkurat som andre ansatte. Aksjeselskapet er arbeidsgiver og må trekke skatt før lønn utbetales.

Men selskapet selv må også betale skatt på overskuddet. Denne betalingen kalles ikke forskuddsskatt, men forskuddsskatt for selskaper, og fungerer litt annerledes. Selskapet må betale forskudd på forventet skatt fem ganger i året, og det endelige oppgjøret kommer senere.

Hvis du tar ut utbytte fra aksjeselskapet, trekkes det skatt ved utbetaling. Dette kalles kildeskatt på utbytte og fungerer som et forskuddstrekk. Utbyttet du får utbetalt er netto etter skatt. Men utbytte inngår også i alminnelig inntekt, så det kan bli ytterligere skatt på dette som må betales gjennom forskuddsskatt eller i skatteoppgjøret.

Forskuddsskatt ved oppstart av bedrift

Når du starter egen bedrift som enkeltpersonforetak, tar det litt tid før Skatteetaten fanger opp at du skal betale forskuddsskatt. Første året kan det hende du ikke får noen forskuddsskattemelding i det hele tatt, fordi de ikke har noen informasjon om din virksomhet.

Dette kan være greit fordi mange tjener lite første året uansett. Men hvis du faktisk tjener penger, bør du melde fra til Skatteetaten og be om å få beregnet forskuddsskatt. Da unngår du en ubehagelig overraskelse med stor restskatt året etter.

Andre året vil Skatteetaten basere forskuddsskatten på det du tjente første året. Hvis du tjente lite i oppstartsfasen men forventer å tjene mer nå, må du selv øke forskuddsskatten. Gjør du ikke det, får du restskatt med rentekompensasjon.

Det lureste er å sette av penger til skatt underveis. Mange anbefaler å sette av rundt 30-40 prosent av overskuddet til skatt og avgifter. Da har du pengene tilgjengelig når forskuddsskatten eller restskatten skal betales.

Forskuddsskatt og merverdiavgift

Det er viktig å ikke blande sammen forskuddsskatt og merverdiavgift. Merverdiavgift er ikke skatt på din inntekt, men en avgift på omsetningen som du krever inn fra kundene og viderefører til staten. Dette har ingenting med forskuddsskatt å gjøre.

Mange nystartede gründere tror at når de fakturerer en kunde for 10 000 kroner pluss 2 500 kroner i mva, er de 12 500 kroner rikere. Men de 2 500 kronene tilhører staten og skal betales videre. De er ikke en del av din inntekt og skal ikke regnes med i overskuddet.

Du betaler merverdiavgift hver annen måned hvis du er på toårig termin, eller hver sjette måned hvis du har årstermin. Dette er helt separate frister fra forskuddsskatt. Du kan altså ikke bruke pengene du skal betale i mva til å dekke forskuddsskatt, eller omvendt.

Det anbefales å ha separate kontoer for mva og skatt, slik at du aldri bruker disse pengene til noe annet. Mange bedrifter har gått konkurs fordi de har brukt mva-penger til drift og ikke har hatt råd til å betale når fristen kom.

Forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgift er heller ikke det samme som forskuddsskatt eller forskuddstrekk, men de henger sammen. Arbeidsgiveravgift er en avgift arbeidsgiveren må betale på lønnen de utbetaler, basert på en prosentandel av bruttolønnen.

Som arbeidsgiver må du både trekke forskuddstrekk fra den ansattes lønn og betale arbeidsgiveravgift på toppen. Den ansatte ser bare nettolønnen etter forskuddstrekk, men for deg som arbeidsgiver er den faktiske kostnaden lønn pluss arbeidsgiveravgift.

Hvis du er ansatt i ditt eget aksjeselskap, må selskapet betale arbeidsgiveravgift på din lønn, akkurat som for alle andre ansatte. Dette er en kostnad for selskapet, men ikke for deg personlig.

Driver du enkeltpersonforetak betaler du ikke arbeidsgiveravgift på egen arbeidsinnsats. Men hvis du har ansatte i enkeltpersonforetaket ditt, må du betale arbeidsgiveravgift på deres lønn.

Skattekort og tabellnummer

For at forskuddstrekket skal bli riktig, er skattekortet viktig. Skattekortet viser hvilket tabellnummer arbeidsgiveren skal bruke for å beregne trekket. Tabellnummeret bestemmes ut fra dine fradrag og personlige forhold.

Standardtabellen forutsetter normale minstefradrag og personfradrag. Hvis du har høyere fradrag, for eksempel store rentekostnader eller store reiseutgifter til jobb, kan du få et lavere tabellnummer som gir mindre trekk. Hvis du har lite fradrag, kan du få høyere tabellnummer.

Du kan endre skattekortet underveis i året hvis situasjonen din endrer seg. Kanskje får du barn og har rett til mer i barnefradrag. Kanskje kjøper du bolig og får store rentekostnader. Da kan du be om nytt skattekort som tar hensyn til dette.

For folk med forskuddsskatt har ikke skattekortet så mye å si, fordi du betaler direkte til Skatteetaten uavhengig av tabellnummer. Men hvis du har både lønn og næringsinntekt, kan det være lurt å koordinere slik at forskuddstrekket på lønnen og forskuddsskatten til sammen blir riktig.

Frikort

Frikort er et spesielt skattekort som brukes når du har så lav inntekt at du ikke skal betale skatt. Dette gjelder typisk for ungdom med småjobber, eller folk som bare jobber noen få timer.

Alle har rett til personfradrag, som i 2025 er rundt 90 000 kroner. Hvis du ikke tjener mer enn dette i året, skal du ikke betale skatt. Da får du frikort slik at arbeidsgiveren ikke trekker noe.

Frikort brukes automatisk hvis Skatteetaten ser at inntekten din blir under grensen for skattefritak. Men du kan også be om frikort selv hvis du vet at inntekten blir lav. Dette er praktisk for eksempel for sommerjobber der du bare skal jobbe noen måneder.

Vær oppmerksom på at frikort bare gjelder opp til beløpsgrensen. Hvis du tjener mer enn frikortet dekker, må det gjøres vanlig trekk på det overskytende. Har du frikort for 90 000 kroner og tjener 100 000, skal du bare betale skatt av de siste 10 000 kronene.

Praktiske tips

Det viktigste tipset er å holde oversikt over både forskuddstrekk og forskuddsskatt gjennom året. Sjekk skattemeldingen din når den kommer og se om forskuddsskatten ser riktig ut. Gjør justeringer tidlig i året hvis nødvendig.

Sett av penger til skatt underveis. Hvis du driver enkeltpersonforetak, ta for vane å sette av en viss prosent av inntekten til skatt hver gang du fakturerer. Legg pengene på en egen konto som du ikke rører til andre formål.

Bruk gjerne skattekalkulatoren på Skatteetatens nettsider for å beregne omtrent hva du vil ende opp med i skatt. Dette gir deg en pekepinn på om forskuddsskatten er riktig innstilt.

Hvis du er usikker på noe, ring Skatteetaten. De har telefontider der du kan få svar på spørsmål. De hjelper gjerne til med å forklare forskuddsskattevedtaket eller hvordan du skal endre det.

Husk fristene. Forskuddsskatten forfaller seks ganger i året på bestemte datoer. Sett opp betalingsavtale i nettbanken slik at du ikke glemmer det. Forsinkelsesrenter kommer raskt hvis du glemmer å betale.

Forskjeller mellom selvstendig og ansatt

For mange som er vant til å være ansatt, er overgangen til å være selvstendig næringsdrivende en stor omstilling også skattemessig. Som ansatt har du ikke tenkt på skatt, det bare forsvinner fra lønnen og du får nettolønnen utbetalt. Som selvstendig må du aktivt forholde deg til skatt.

Som ansatt er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at forskuddstrekket blir riktig. Blir det feil, er det i utgangspunktet arbeidsgivers problem. Som selvstendig er alt ditt ansvar. Betaler du for lite forskuddsskatt, er det du som må betale renter og eventuelle gebyrer.

Som ansatt kan du i stor grad stole på at skattekortet er riktig og at trekket blir som det skal. Som selvstendig må du selv følge med og justere underveis. Dette krever mer oppmerksomhet og planlegging.

Fordelen med å være selvstendig er at du har mer fleksibilitet. Du kan tilpasse forskuddsskatten til hvordan året faktisk går. Går det dårlig, reduserer du forskuddsskatten. Går det bedre enn forventet, øker du den. Som ansatt har du ikke samme mulighet til å justere underveis.

Betydningen for likviditeten

Forskuddsskatt har stor betydning for likviditeten i bedriften din. Hvis forskuddsskatten er høy, binder det opp penger som du ellers kunne brukt i driften. Hvis den er for lav, får du overraskelser senere.

Mange nystartede bedrifter sliter med likviditet fordi de ikke har satt av nok til skatt. De ser på kontoen at det er penger der, og bruker dem på innkjøp, markedsføring eller andre ting. Når skatten skal betales, er pengene borte.

Det tryggeste er å behandle skattepenger som om de ikke er dine. Sett dem av på egen konto med en gang du tjener pengene. Da unngår du fristelsen til å bruke dem, og du har alltid penger til å betale når fristen kommer.

Noen velger bevisst å sette forskuddsskatten litt høyere enn nødvendig. Da får de litt penger tilbake i skatteoppgjøret som de kan bruke til investering eller buffer. Dette er en slags tvangssparing som kan være smart for folk som ikke er flinke til å spare ellers.