MVA-meldingen er en oppstilling over utgående og inngående merverdiavgift for terminen, fordelt på sats. Er du registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal den leveres for hver eneste termin – også når du ikke har hatt omsetning i det hele tatt.
De fleste leverer den rett fra regnskapsprogrammet på under ett minutt. Jobben ligger ikke i innsendingen, men i det som skjer i ukene før: at bilagene er ført, at satsene er riktige, og at avgiftskodene på hver enkelt transaksjon stemmer. Meldingen henter tallene direkte fra regnskapet ditt, og et regnskap med feil koder gir en melding med feil tall.
Hvilke terminer gjelder for deg?
Hovedregelen er seks terminer i året – annenhver måned. Januar og februar utgjør første termin, mars og april den andre, og så videre ut året.
Har du under én million kroner i omsetning, kan du søke Skatteetaten om årlig levering i stedet. Da leverer du én melding for hele året, og du binder deg normalt til ordningen for en periode fremover. Fordelen er færre runder med papirarbeid; ulempen er at du sitter på statens penger et helt år, noe som frister mer enn det burde. Har du hatt et år der MVA-en ble brukt til å betale leverandører i februar, vet du hvorfor.
Enkelte næringer har egne ordninger. Primærnæringene har årsterminer med annen frist, og virksomheter med store, jevnlige tilgodebeløp – typisk eksportører – kan søke om månedlig levering for å få pengene raskere tilbake.
| Ordning | Hvem | Antall meldinger i året |
|---|---|---|
| Alminnelige terminer | Hovedregelen for alle registrerte | 6 |
| Årlig levering | Omsetning under 1 mill. kr, etter søknad | 1 |
| Månedlig levering | Etter søknad, typisk ved store tilgodebeløp | 12 |
Fristen for levering og betaling er den samme datoen, og den ligger drøyt en måned etter at terminen er avsluttet – med et unntak for sommerterminen, som får ekstra tid. De eksakte datoene ligger i Altinn og på skatteetaten.no, og de dukker også opp som forfall i regnskapsprogrammet ditt. Legg dem i kalenderen med en ukes varsel; forsinket levering kan gi tvangsmulkt som løper per dag.
Hva skal med i meldingen?
Grunnstrukturen er den samme uansett hvor stor virksomheten er:
- Utgående merverdiavgift – avgiften du har fakturert kundene, fordelt på sats: 25 prosent som hovedregel, 15 prosent på næringsmidler og 12 prosent på blant annet persontransport, overnatting og kultur. Se MVA-satsene forklart hvis du er i tvil om hvilken sats som gjelder salget ditt.
- Inngående merverdiavgift – avgiften du har betalt på kjøp til virksomheten, og som du har fradragsrett for. Reglene for hva som gir fradrag og hva som er avskåret, står i MVA-fradrag: inngående merverdiavgift.
- Omsetning uten avgift – salg som er fritatt (nullsats, for eksempel eksport) eller unntatt fra loven, føres i egne poster.
- Innførsel av varer og tjenester – ved import beregner og fradragsfører du avgiften selv i meldingen. Se import og MVA.
Differansen mellom utgående og inngående avgift er det du skal betale – eller få tilbake, hvis du har kjøpt mer enn du har solgt. En nystartet bedrift som investerer i utstyr første halvår, ender ofte på tilgodebeløp de første terminene.
Fallgruve: Meldingen bygger på fakturadato, ikke betalingsdato. Fakturerer du 250 000 kroner med 25 prosent MVA den 27. juni og får betalt i august, skal de 62 500 kronene likevel med i juni-terminen – og betales før pengene er på konto. Dette er den vanligste likviditetssmellen for bedrifter i vekst. Likviditetsbudsjettet bør ha en egen linje for MVA.
Hvordan leverer du?
Den enkleste veien er direkte fra regnskapssystemet. Moderne norske regnskapsprogrammer sender meldingen rett til Skatteetaten via et innebygd grensesnitt: du velger termin, ser en oppsummering, godkjenner og signerer. Systemet har allerede hentet tallene fra bilagene, så du slipper å skrive inn noe manuelt. Bruker du ikke regnskapsprogram ennå, er dette et av de sterkeste argumentene for å skaffe et – se slik velger du regnskapsprogram.
Har du ikke system som støtter innsending, kan du registrere meldingen manuelt hos Skatteetaten etter innlogging via Altinn og ID-porten. Da fyller du ut postene selv, med tallene fra regnskapet ditt.
Uansett vei bør du kjøre disse kontrollene før du sender:
- Er alle salgs- og kjøpsbilag for terminen ført?
- Stemmer bankkontoen mot regnskapet – er avstemmingen gjort?
- Er avgiftskodene riktige på de bilagene som avviker fra normalen: utenlandske leverandører, representasjon, personbil?
- Ser tallene rimelige ut sammenlignet med forrige termin? Et hopp på 300 prosent er enten en god måned eller en feilføring.
Etter innsending får du en kvittering med referansenummer. Ta vare på den – den inngår i regnskapsmaterialet ditt og er omfattet av oppbevaringsplikten.
Må du levere hvis du ikke har hatt omsetning?
Ja. Dette er kanskje det viktigste punktet i hele artikkelen, fordi det er her nystartede går på en smell.
Er du registrert i Merverdiavgiftsregisteret, har du leveringsplikt for hver termin, uavhengig av aktivitet. Har du ikke solgt noe og ikke kjøpt noe, leverer du en nullmelding: alle poster på null. Det tar under et minutt, men det må gjøres. Uteblir meldingen, sender Skatteetaten varsel og deretter tvangsmulkt som løper per dag frem til meldingen er levert. Beløpet vokser raskt, og det er ergerlig å betale flere tusen kroner for en melding uten et eneste tall i.
Hvis virksomheten er lagt på is: Skal du ikke ha omsetning på lengre sikt, er det bedre å slette registreringen i Merverdiavgiftsregisteret enn å levere nullmeldinger i årevis. Da forsvinner leveringsplikten. Husk at du må registrere deg på nytt når omsetningen igjen passerer 50 000 kroner – se MVA-registrering: 50 000-grensen.
Når og hvordan betaler du?
Samtidig med at du leverer. Betalingsfristen er den samme datoen som leveringsfristen, og du får et KID-nummer og kontonummer knyttet til meldingen – enten fra regnskapsprogrammet eller fra kvitteringen hos Skatteetaten. Bruk alltid det KID-nummeret som hører til den aktuelle terminen; blandes terminene, blir betalingen liggende på feil krav.
Skal du ha penger tilbake, utbetales beløpet normalt innen få uker til den kontoen du har registrert hos Skatteetaten. Store eller uvanlige tilgodebeløp kan utløse en kontroll før utbetaling, og da bør du ha bilagene klare. Har du aldri registrert kontonummer, blir utbetalingen liggende – det skjer oftere enn man skulle tro hos helt nye foretak.
Merk at avgiften du krever inn ikke er din inntekt. Den tilhører staten, og du er innkrever. Den mest robuste vanen er å flytte MVA-delen av hver innbetaling over på en egen konto samme dag pengene kommer inn – da står beløpet der når terminen forfaller. Prinsippet er det samme som for skatt, og det er beskrevet nærmere i skatt og MVA for nye bedrifter.
Hva gjør du hvis du har levert feil?
Du retter det ved å levere meldingen på nytt for den aktuelle terminen. En korrigert melding erstatter den forrige i sin helhet – du sender altså inn de riktige tallene for hele terminen, ikke bare differansen. I regnskapsprogrammet gjør du korreksjonen i bokføringen først, og genererer deretter en ny melding for terminen.
Feil kan rettes en god stund tilbake i tid, men ikke ubegrenset. Oppdager du feilen selv og retter den før Skatteetaten tar kontakt, går det som regel greit – tilleggsskatt er noe som treffer den som har unnlatt å opplyse, ikke den som korrigerer. Er beløpet vesentlig, eller går feilen igjen over flere terminer, ta det med regnskapsfører før du sender noe.
Små avvik som oppdages kort tid etter, kan i noen tilfeller korrigeres i neste termin i stedet for ved ny melding. Grensene for hva som aksepteres står hos Skatteetaten – hovedregelen er at det er terminen feilen hører hjemme i som skal rettes.
Ofte stilte spørsmål
Hva skjer hvis jeg leverer for sent?
Skatteetaten ilegger tvangsmulkt som løper per dag fra fristen til meldingen er levert, opp til et maksimalbeløp. Har du i tillegg betalt for sent, kommer forsinkelsesrenter på det skyldige beløpet. Lever meldingen selv om du ikke kan betale – da stopper i det minste mulkten.
Kan jeg levere MVA-meldingen selv, uten regnskapsfører?
Ja, mange gjør det. Har du enkel virksomhet med én sats og norske leverandører, er det overkommelig. Har du import, blandet omsetning eller flere satser, øker sjansen for feil merkbart – da er en gjennomgang med regnskapsfører de første terminene godt investert.
Må jeg levere nullmelding hvis firmaet er i dvale?
Ja, så lenge du står registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Vil du slippe, må registreringen slettes. Leveringsplikten følger registreringen, ikke aktiviteten.
Hva om jeg har glemt et bilag som ga fradrag?
Da har du betalt for mye avgift for terminen. Bokfør bilaget og lever en korrigert melding for den terminen, så justeres beløpet. Gjelder det et lite beløp, kan det ofte tas med i neste termin i stedet – sjekk grensene hos Skatteetaten.
Får jeg utsettelse hvis jeg ikke har penger til å betale?
Levering og betaling er to forskjellige plikter. Lever alltid meldingen i tide. Klarer du ikke å betale, kontakt Skatteetaten om betalingsordning før forfall – det er langt bedre enn å la kravet gå til innfordring.