Økonomi og regnskap

MVA-satsene forklart

25, 15 og 12 prosent – hva som gjelder hvor.

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Norge har tre mva-satser – 25, 15 og 12 prosent – og hvilken som gjelder avhenger av hva du selger, ikke av hvilken bransje du er i generelt.

Selger bedriften din flere typer varer eller tjenester, kan du fort havne i en situasjon der ulike linjer på samme faktura skal ha ulik sats. Denne artikkelen går gjennom hva som gjelder hvor, og hvordan du unngår de vanligste feilene.

Den generelle satsen: 25 %

Alminnelig mva-sats er 25 %, og gjelder de aller fleste varer og tjenester som ikke er uttrykkelig omfattet av en lavere sats eller et fritak. De fleste konsulenttjenester, håndverkertjenester, varesalg og digitale tjenester faller inn under denne satsen.

Redusert sats: 15 % på næringsmidler

Mat og drikkevarer (unntatt alkohol) har redusert sats på 15 %. Dette gjelder næringsmidler solgt i dagligvarehandel, men også mange råvarer og innsatsvarer i næringsmiddelbransjen. Selger virksomheten din for eksempel både servering og take-away, er det verdt å merke seg at servering på stedet ofte behandles annerledes enn ferdigpakket mat til hjemmebruk – sjekk med Skatteetaten eller regnskapsfører hvis du er i grenseland.

Lav sats: 12 % på persontransport, overnatting og kultur

En lav sats på 12 % gjelder blant annet:

Driver du innenfor reiseliv, opplevelser eller kultur, er det ofte denne satsen som gjelder – men vær oppmerksom på at tilleggstjenester som selges sammen (for eksempel suvenirsalg på et museum) kan ha en annen sats enn selve billetten.

SatsGjelder for
25 %Generell sats – de fleste varer og tjenester
15 %Næringsmidler (mat og alkoholfri drikke)
12 %Persontransport, overnatting, kino, museer m.m.

Hvordan vet du hvilken sats som gjelder din bransje?

Utgangspunktet er varen eller tjenesten du selger, ikke bransjen du «tilhører» i dagligtale. En restaurant kan for eksempel ha både 15 % på mat solgt over disk og andre satser på drikkevarer med alkohol, som håndteres etter helt andre regler (særavgifter). Er du usikker, er det tryggest å sjekke konkret hos Skatteetaten eller la regnskapsprogrammet styre satsvalget basert på varegruppe.

Fallgruve: Bruker du feil mva-sats over tid, kan det oppdages ved bokettersyn og medføre etterbetaling av mva, i tillegg til at tidligere fakturaer kan være feil overfor kundene dine. Sett opp riktige satser i regnskapssystemet fra første faktura.

Salg med 0 % mva og fritak

Noe salg er fritatt for mva, blant annet eksport av varer ut av Norge og enkelte tjenester levert til utlandet. Dette er ikke det samme som en «sats» – det innebærer at du ikke beregner utgående mva, men fortsatt kan ha fradragsrett for inngående mva på kostnader knyttet til salget. Dette er en mer teknisk del av regelverket, og det er verdt å sjekke med regnskapsfører hvis virksomheten din har vesentlig eksport eller salg til utenlandske kunder.

Blandet salg – flere satser på samme faktura

Selger du produkter eller tjenester med ulike satser til samme kunde, skal fakturaen vise riktig sats og mva-beløp per linje, ikke ett samlet gjennomsnitt. De fleste regnskaps- og fakturaprogrammer håndterer dette automatisk når varelinjene er riktig satt opp med korrekt mva-kode. Se fakturere riktig for mer om selve faktureringen.

Hva betyr satsen for prisen kunden ser?

Mva legges på toppen av nettoprisen for salg til privatpersoner, og totalprisen inkludert mva er det kunden skal betale. Selger du til andre mva-registrerte virksomheter, får kunden normalt fradrag for den inngående mva-en, og nettoprisen er dermed det som reelt sett betyr noe for dem. Dette bør du ta hensyn til når du setter opp prisstrategien din, spesielt hvis du selger til begge kundegrupper.

Endres satsene ofte?

Mva-satsene endres sjelden, men det hender at politikerne justerer dem i forbindelse med statsbudsjettet, eller innfører midlertidige unntak for enkelte bransjer i spesielle situasjoner. Sørg for at regnskapsprogrammet ditt oppdateres automatisk ved eventuelle satsendringer, og følg med på informasjon fra Skatteetaten hvis du driver i en bransje som historisk har vært gjenstand for særordninger, som kultur, reiseliv eller matvarebransjen.

Sats og registreringsplikt henger sammen

Du kan først begynne å legge mva på fakturaen når du er registrert i Merverdiavgiftsregisteret – se MVA-registrering: 50 000-grensen for når registreringsplikten inntrer og hvordan du registrerer deg. Før registrering skal det ikke stå mva på fakturaene dine i det hele tatt, uansett hvilken sats varen eller tjenesten normalt ville hatt.

Hva om du selger til utlandet?

Selger du tjenester til kunder utenfor Norge, gjelder ofte egne regler som skiller seg fra de tre innenlandske satsene. Tjenester levert utenfor Norge faktureres normalt uten norsk mva, mens salg av elektroniske tjenester til privatpersoner i EU kan utløse egne rapporteringsplikter avhengig av gjeldende ordning. Har virksomheten din eksport eller salg til utenlandske kunder av noe omfang, bør du avklare den konkrete håndteringen med Skatteetaten eller regnskapsfører før du setter opp faktureringsrutinene.

Praktiske råd for riktig satsbruk

Ofte stilte spørsmål

Hvilken sats gjelder for konsulenttjenester?

Konsulenttjenester følger normalt den generelle satsen på 25 %, med mindre tjenesten faller inn under et eget unntak eller fritak.

Er alkoholfri drikke alltid 15 % mva?

Alkoholfri drikke som næringsmiddel følger normalt redusert sats på 15 %, mens alkoholholdig drikke håndteres etter andre regler med særavgifter i tillegg til ordinær mva.

Hva skjer hvis jeg bruker feil sats på en faktura?

Feilen bør rettes opp så snart den oppdages, både i regnskapet og eventuelt overfor kunden. Ved bokettersyn kan feil sats over tid medføre etterbetalingskrav.

Gjelder samme satser for enkeltpersonforetak og aksjeselskap?

Ja, mva-satsene er knyttet til varen eller tjenesten som selges, ikke til selskapsformen.

Kan jeg selv velge en lavere sats enn det som gjelder for varen?

Nei, satsen følger regelverket og er ikke noe du kan velge fritt. Er du usikker på hvilken sats som gjelder, sjekk med Skatteetaten eller regnskapsfører.

Kilder og videre lesing