Utenlandske statsborgere kan starte firma i Norge, men veien dit avhenger av statsborgerskapet ditt: EØS-borgere kan i hovedsak etablere seg fritt, mens borgere fra land utenfor EØS normalt trenger oppholdstillatelse som gir rett til å drive næring. Felles for alle er kravet om norsk forretningsadresse og et norsk identifikasjonsnummer.
Norge har mange gründere med utenlandsk bakgrunn, og regelverket er ikke laget for å stenge noen ute – men det er laget i flere lag: utlendingsrett (retten til å oppholde seg og arbeide her), registerkrav (identifikasjon og adresse) og de vanlige reglene for skatt og drift. Denne artikkelen gir deg oversikten lag for lag. Reglene om opphold kan være avgjørende for hele prosjektet, så sjekk alltid din konkrete situasjon hos UDI før du planlegger videre – og bruk Brønnøysundregistrenes veiledning for selve registreringen.
Første lag: har du rett til å drive næring i Norge?
Her går det et hovedskille mellom EØS-borgere og borgere av land utenfor EØS («tredjeland»):
- EØS/EFTA-borgere: Retten til fri etablering gjelder. Du kan flytte til Norge og starte virksomhet uten å søke tillatelse på forhånd; oppholder du deg her over en viss tid, gjelder en registreringsordning hos politiet. I praksis kan du altså gå nokså rett på selve foretaksetableringen.
- Borgere av tredjeland: Du trenger som hovedregel en oppholdstillatelse som gir rett til å drive selvstendig næringsvirksomhet. Det finnes en egen tillatelse for selvstendig næringsdrivende, med vilkår blant annet om virksomhetens art og at den skal kunne gi tilstrekkelig inntekt å leve av. Andre oppholdstillatelser kan også gi rett til næringsvirksomhet – hva din tillatelse omfatter, må du sjekke hos UDI.
- Bor du i utlandet? Du trenger ikke bo i Norge for å eie et norsk selskap. Men foretaket må ha norsk forretningsadresse, og for AS gjelder egne krav til bosted for ledelsen: en andel av styret og daglig leder må som hovedregel være bosatt i Norge eller i en EØS-stat (samt enkelte andre land etter avtale). Detaljene finner du hos Brønnøysundregistrene.
Viktig: Oppholdsgrunnlaget kommer først. Å registrere et foretak gir deg ikke i seg selv rett til å oppholde deg eller arbeide i Norge. Er du tredjelandsborger, må tillatelsen være på plass – start hos UDI, ikke hos Brønnøysundregistrene.
Andre lag: identifikasjon – d-nummer eller fødselsnummer
Alle som skal registreres med en rolle i et norsk foretak – innehaver, styremedlem, daglig leder – må ha et norsk identifikasjonsnummer: enten et fødselsnummer (for de som er eller blir bosatt her) eller et d-nummer. D-nummeret er et midlertidig identifikasjonsnummer for personer uten norsk fødselsnummer, og tildeles i forbindelse med at du har et konkret behov – for eksempel nettopp registrering i Enhetsregisteret eller kontakt med Skatteetaten.
I praksis søker du ikke om d-nummer isolert: behovet oppstår og meldes via den aktuelle etaten (for foretaksregistrering skjer rekvireringen i forbindelse med registermeldingen), og identiteten din må dokumenteres – ofte med oppmøte og gyldig pass. Uten norsk elektronisk ID kan du heller ikke bruke Altinn fullt ut, så vær forberedt på papirskjemaer og lengre behandlingstid i starten. Med d-nummer på plass kan du etter hvert skaffe elektronisk ID, som gjør alt fra registrering til skattemelding mye enklere.
Tredje lag: velge og registrere foretaket
Når retten til å drive næring og identifikasjonen er på plass, gjelder de samme valgene som for norske gründere:
- Enkeltpersonforetak (ENK): Enklest og gratis å registrere i Enhetsregisteret. Krever at innehaveren har fylt 18 år og at foretaket har norsk forretningsadresse. Innehaveren har fullt personlig ansvar. Se starte enkeltpersonforetak.
- Aksjeselskap (AS): Krever 30 000 kr i aksjekapital og registrering i Foretaksregisteret (6 825 kr elektronisk i 2026). Eierne kan bo hvor som helst, men merk bostedskravene til styre og daglig leder nevnt over. Se starte AS – steg for steg.
- NUF: Har du allerede et selskap i utlandet, kan det registrere en norsk avdeling – et norskregistrert utenlandsk foretak. Det kan passe for utenlandske selskaper som skal drive i Norge, men har sine egne plikter og begrensninger – les mer i NUF – utenlandsk foretak i Norge.
Registreringen skjer via Samordnet registermelding i Altinn (eller på papir hvis du mangler elektronisk ID). Kravet om norsk forretningsadresse gjelder alle foretaksformer: foretaket må ha en fysisk adresse i Norge (ikke bare postboks). Har du ikke egne lokaler, kan et kontorfellesskap eller en avtalefestet adresse løse det – se også leie næringslokaler.
Skatt, bank og praktiske forhold
Driver du virksomhet i Norge, skattlegges den norske virksomheten her, etter de vanlige reglene – for ENK som personinntekt, for AS med selskapsskatt på 22 %. Er du skattemessig bosatt i et annet land, kan skatteavtaler avgjøre hvor ulike inntekter beskattes; det er et område hvor du bør få hjelp av regnskapsfører eller skatterådgiver med erfaring fra grenseoverskridende forhold. De løpende pliktene er de samme som for alle: bokføring, skatt og MVA, og MVA-registrering når omsetningen passerer 50 000 kr.
Regn også med at enkelte praktiske ting tar lengre tid enn for norske borgere:
- Bankkonto: Banker har strenge kundekontrollregler (hvitvaskingsloven), og utenlandske statsborgere uten norsk historikk må regne med grundigere kontroll og lengre behandlingstid for bedriftskonto. For AS må aksjekapitalen bekreftes innbetalt før registrering – planlegg god tid.
- Elektronisk ID: Nøkkelen til Altinn, Skatteetaten og det meste annet. Prioriter å få dette på plass.
- Språk og veiledning: Altinn og Brønnøysundregistrene har veiledning på engelsk, og mange kommuner har gratis etablerertjenester som også hjelper gründere med utenlandsk bakgrunn.
Tips: Ta kostnadsbildet på alvor før du flytter eller satser: registreringsgebyrer, kapitalkrav og levekostnader frem til virksomheten bærer seg. Artikkelen hva koster det å starte eget firma? gir deg oversikten.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg starte firma i Norge uten å bo her?
Du kan eie et norsk AS fra utlandet, men foretaket må ha norsk forretningsadresse, og det gjelder bostedskrav for styret og daglig leder (Norge/EØS m.fl.). Et ENK forutsetter i praksis tettere tilknytning til Norge. Sjekk detaljene hos Brønnøysundregistrene.
Hva er et d-nummer, og hvordan får jeg det?
Et midlertidig norsk identifikasjonsnummer for personer uten fødselsnummer. Det rekvireres i forbindelse med et konkret behov – for eksempel foretaksregistrering – og krever dokumentert identitet, normalt med gyldig pass. Selve rekvireringen skjer via etaten du er i kontakt med, som Brønnøysundregistrene eller Skatteetaten.
Trenger EØS-borgere oppholdstillatelse for å starte firma?
Nei, EØS-borgere kan etablere seg i Norge uten forhåndstillatelse, men må følge registreringsordningen hos politiet ved opphold over en viss tid. Du trenger likevel d-nummer eller fødselsnummer for å registrere foretaket, og foretaket må ha norsk adresse.
Jeg er fra et land utenfor EØS – hva gjør jeg først?
Start hos UDI: undersøk om du kan få oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende, eller om tillatelsen du har, gir rett til å drive næring. Først når oppholdsgrunnlaget er avklart, går du videre til forretningsplan, d-nummer og registrering.
Kan jeg bruke mitt utenlandske selskap i Norge i stedet for å stifte nytt?
Ja, et utenlandsk selskap kan registrere en norsk avdeling (NUF) når det skal drive virksomhet her. Om det lønner seg sammenlignet med et norsk AS, avhenger av situasjonen – les hvilken selskapsform bør du velge? og få råd fra regnskapsfører.