Du trenger ingen godkjenning for å starte som grafisk designer – et registrert foretak og en portefølje er nok. Det som skiller bransjen fra andre frilansyrker, er at du selger rettigheter like mye som timer: det er avtalen om bruk av logoen, illustrasjonen eller profilen som avgjør hva kunden faktisk har kjøpt, og hva du kan ta betalt for senere.
Har du jobbet i byrå, kan du faget. Det du kanskje ikke har gjort, er å skrive kontrakten, sette prisen og jage betalingen selv. Det er der det er lettest å tape penger det første året.
Hva må være på plass før første kunde?
- Et foretak. Enkeltpersonforetak er gratis å registrere i Enhetsregisteret og holder lenge for én designer. Se starte enkeltpersonforetak.
- En portefølje på nett med arbeid du har lov til å vise (se nedenfor).
- En standardavtale som sier hva kunden får rett til å bruke, hvor og hvor lenge.
- En prisliste du kan forsvare – med pakker for de vanligste oppdragene.
- Lisensierte verktøy, fonter og bilder. Du er ansvarlig for at det du leverer, ikke krenker andres rettigheter.
Designtjenester er avgiftspliktige med 25 prosent merverdiavgift. Du må registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder, og før det kan du ikke legge MVA på fakturaen. Se MVA-registrering.
Hvem eier logoen du lager?
Dette er bransjens viktigste juridiske spørsmål, og svaret er ofte et annet enn kunden tror.
Opphavsretten oppstår automatisk når du skaper et verk – den kan ikke registreres. Åndsverkloven nevner blant annet tegninger, grafikk, billedkunst og kunstindustri. Vernet forutsetter det Patentstyret kaller verkshøyde: arbeidet må være et resultat av individuell, skapende innsats. Om en bestemt logo eller layout har verkshøyde, kan bare domstolene avgjøre. En enkel ordlogo i en standardfont har det ikke nødvendigvis; en tegnet illustrasjon har det oftere.
Har arbeidet vern, er det du som opphaver som har eneretten, helt til du avtaler noe annet. Og loven er streng mot uklare avtaler:
- Du har ikke gitt fra deg mer enn avtalen klart sier. Står det bare «logo til nettside», har kunden ikke uten videre rett til å bruke den på varebiler, emballasje eller i en TV-reklame.
- Kunden kan ikke endre verket med mindre det er avtalt. Vil kunden at et annet byrå skal justere logoen om tre år, må retten til endringer stå i avtalen.
- Rettighetene kan ikke selges videre uten ditt samtykke, med mindre de følger med når bedriften selges.
- Du har krav på rimelig vederlag når du overdrar rettigheter til en næringsdrivende. Den regelen kan ikke avtales bort til skade for deg.
- Du har rett til å bli navngitt slik god skikk tilsier, og verket skal ikke endres på en måte som er krenkende for deg eller verket.
At kunden har fått filene, betyr heller ikke at kunden har fått opphavsretten. Overdragelse av et eksemplar – selv originalfilen – er ikke overdragelse av rettighetene.
Uklarhet går ut over begge. For kunden er det farlig å bygge et merke på en logo uten skriftlig rett til fri bruk og endring. For deg er det farlig å få en konflikt med din beste kunde. Skriv rettighetene inn i tilbudet før oppstart, ikke når fakturaen er sendt.
Tre modeller for rettigheter
| Modell | Passer til | Prisvirkning |
|---|---|---|
| Full overdragelse med rett til endring | Logo og visuell identitet kunden skal bygge merket sitt på | Høyest pris – rettighetene er en stor del av verdien |
| Avgrenset bruksrett (kanal, tid, opplag) | Illustrasjoner, kampanjemateriell, bokomslag | Lavere startpris, ny betaling ved utvidet bruk |
| Ikke-eksklusiv lisens | Maler, ikonsett, ferdige illustrasjoner du selger flere ganger | Lav pris per kunde, inntekt fra mange |
For logo og grafisk profil er full overdragelse med rett til endring det kunden normalt trenger, og det du bør prise inn. Behold uansett retten til å vise arbeidet i porteføljen din – det må også stå i avtalen. Oppdragsavtale og kundekontrakt viser hvordan du setter den opp.
Designregistrering og varemerke – når er det kundens sak?
Opphavsretten er gratis og automatisk, men usikker. Patentstyret tilbyr to registreringer som gir sikrere vern, og for logoer og profiler er det i de fleste tilfeller kunden som bør stå som søker og eier.
Varemerke. Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som skiller en virksomhets varer eller tjenester fra andres – ord, slagord, figurer, farger. En logo er altså typisk et varemerke, og varemerkeretten oppnås ved registrering eller ved at merket blir innarbeidet. Det er kunden som bruker merket i sin næring, og derfor kunden som bør eie registreringen. Din jobb er å levere et merke som kan registreres: unngå beskrivende ord og ting som ligner eksisterende merker. Gjør et søk før du presenterer forslagene. Se varemerkebeskyttelse for hvordan søknaden fungerer.
Design. Designloven beskytter utseendet til et produkt, og produktbegrepet omfatter blant annet emballasje, grafiske symboler og typografiske skrifttyper. Patentstyret registrerer også skjermbilder og ikoner. Designet må være nytt og ha individuell karakter. Registreringen gjelder i femårsperioder og kan fornyes til sammenlagt 25 år. Søknaden sendes i Altinn.
Designregistrering kan være din sak hvis du selv lager en skrifttype, et ikonsett eller et mønster du vil selge lisenser til. Da gir registreringen en dokumentert rett som er lettere å håndheve enn opphavsrett. Husk nyhetsfristen: du kan vise designet selv inntil tolv måneder før du søker uten at det ødelegger nyheten – men ikke lenger. Lanserer du en font på nett og venter i halvannet år, er det for sent.
Lager du en emballasje kunden vil registrere, må retten ha gått over til kunden først. En registrering for noen som ikke har retten til designen, kan oppheves.
Porteføljen: det første kundene ser
Porteføljen er salgsmaterialet ditt, og den må bestå av arbeid du har lov til å vise. Arbeid du gjorde i fast jobb, kan arbeidsgiveren ha rett til. Spør før du legger ut kundecase fra byråtiden, og les arbeidsavtalen med tanke på konkurranse- og kundeklausuler.
Et godt case viser mer enn sluttresultatet. Vis problemet kunden hadde, valgene du tok og hvordan profilen ble brukt i praksis – på skilt, nett og trykk. Det er det som får en daglig leder uten designbakgrunn til å forstå hvorfor du koster det du koster. Referanser og kundecase går gjennom hvordan du bygger slike historier.
Spesialiser deg heller tidlig enn sent. En designer som kan emballasje for mat eller visuell profil for håndverkere, blir anbefalt videre i nettopp den bransjen. Generalisten konkurrerer på pris.
Prising: timepris, fastpris og verdien av rettighetene
Kundene vil vite prisen på forhånd. Det taler for fastpris på avgrensede leveranser – logo, visittkort, en brosjyre – og timepris for løpende arbeid og endringer utover det avtalte. Fastpris eller timepris går gjennom avveiningene.
Et regneeksempel med tall du må bytte ut med egne: Sett at du anslår 25 timer på en logo med enkel profil – samtaler, skisser, tre forslag, to korrekturrunder og ferdige filer. Med en timepris på 950 kroner blir arbeidet 23 750 kroner. Skal kunden ha full overdragelse med endringsrett, legger du til et rettighetstillegg – for eksempel 30 prosent – og havner på rundt 31 000 kroner eks. mva. Gå deretter tilbake og sjekk om 950 kroner timen faktisk dekker lønnen din, ferie, sykdom, programvare og de timene du bruker på salg. Timepriskalkulatoren gjør regnestykket for deg.
Tre grep som beskytter marginen:
- Tall på antall forslag og korrekturrunder. «Til kunden er fornøyd» er ingen leveransebeskrivelse.
- Delbetaling. En tredjedel ved oppstart, resten ved levering. Det filtrerer bort kunder som ikke mener alvor.
- Rettighetene overføres ved betaling. Skriv at bruksretten gjelder fra full betaling er mottatt. Det er det sterkeste kortet ditt hvis fakturaen blir liggende – se også purring og inkasso.
Faste kunder slår enkeltoppdrag
Logoen kan være starten, ikke slutten. En bedrift med ny profil trenger maler, sosiale medier, annonser, skilting og trykksaker i årene etter. Den designeren som laget profilen, er den naturlige leverandøren – hvis du gjør det enkelt.
Tilby en månedlig avtale med et fast antall timer eller leveranser til en fast pris. Det gir deg forutsigbar inntekt og kunden en designer som kjenner merket. Lag en profilmanual for hver kunde; den gjør at du – eller en kollega – kan levere raskt uten å starte på nytt.
Pass på avhengigheten. Har én kunde over halvparten av omsetningen din, er du i praksis en deltidsansatt uten stillingsvern. Bruk de travle månedene til å holde kontakten med andre.
Kunden som har fått ny profil, spør gjerne også etter nettside. Vil du utvide dit, gjelder andre krav til teknisk kompetanse og drift – se starte webdesign og IT.
Ofte stilte spørsmål
Trenger jeg utdanning eller godkjenning for å jobbe som grafisk designer?
Nei, yrket krever ingen offentlig godkjenning. Det kundene ser etter, er porteføljen din og hvordan du jobber.
Hvem eier logoen hvis ingenting er avtalt?
Har logoen verkshøyde, har du som opphaver opphavsretten, og kunden har bare fått det avtalen klart gir. Kunden kan heller ikke endre logoen uten at det er avtalt. Det er derfor en skriftlig avtale om rettighetene er viktig for begge.
Bør jeg registrere logoen som varemerke for kunden?
Det er kunden som bruker merket og som bør stå som eier av varemerkeregistreringen. Du kan hjelpe med å lage et merke som lar seg registrere og sjekke at det ikke ligner andres, men søknaden er kundens.
Hvor lenge varer en designregistrering?
Den gjelder i perioder på fem år fra søknadsdagen og kan fornyes til sammenlagt 25 år. Designet må være nytt da du søker, men du kan selv ha vist det inntil tolv måneder før.
Må jeg ta MVA på designoppdrag?
Ja, når du er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Registreringsplikten slår inn når avgiftspliktig omsetning passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder.