At foretaket ditt er registrert i Brønnøysundregistrene betyr ikke at du eier navnet. Foretaksnavnet identifiserer selskapet som juridisk enhet; et varemerke gir enerett til å bruke navnet, logoen eller slagordet for de varene og tjenestene du selger. Det er to helt forskjellige registre, med to forskjellige søknader.
Dette er kanskje den dyreste misforståelsen i norsk småbedriftsliv. Du registrerer «Nordvik Interiør AS», får firmaattest, kjøper domene, bestiller skilt og bildekor – og to år senere kommer det et brev fra en advokat som representerer noen som har registrert «Nordvik» som varemerke for møbler og interiørartikler. De har retten. Du har et selskapsnavn og en regning.
Hva er forskjellen på foretaksnavn og varemerke?
Foretaksnavnet er selskapets juridiske navn, regulert av foretaksnavneloven. Det står på firmaattesten, i kontrakter og på fakturaen. Brønnøysundregistrene kontrollerer først og fremst at navnet oppfyller lovens formkrav – at et AS har «AS» i navnet, at det ikke er identisk med et allerede registrert foretaksnavn, og at det ikke er villedende. De sjekker ikke om noen har navnet som registrert varemerke.
Varemerket er kjennetegnet du bruker i markedet for å skille dine varer og tjenester fra andres, regulert av varemerkeloven og registrert hos Patentstyret. Registreringen gir enerett – rett til å nekte andre å bruke merket eller noe forvekselbart – men bare for de varene og tjenestene den dekker.
| Foretaksnavn | Varemerke | |
|---|---|---|
| Registreres hos | Brønnøysundregistrene | Patentstyret |
| Lov | Foretaksnavneloven | Varemerkeloven |
| Hva du får | Navnet på den juridiske enheten | Enerett til kjennetegnet for bestemte varer/tjenester |
| Beskyttelsens rekkevidde | Snever – i praksis mot nærmest identiske foretaksnavn | Mot bruk av forvekselbare merker i de registrerte klassene |
| Kontroll av motstrid | Bare mot foretaksnavnregisteret | Patentstyret vurderer merket mot eldre rettigheter |
| Varighet | Så lenge foretaket består | Ti år av gangen, fornybart |
Registreringene snakker ikke med hverandre. Det er du som må gjøre koblingen, og den må gjøres før du bruker penger på profilering – reglene for å velge firmanavn er bare halve jobben.
Hva bør du søke etter før du bestemmer navnet?
Fire søk, og de tar en formiddag til sammen.
- Foretaksnavn i Brønnøysundregistrenes navnesøk. Se etter både identiske og nesten identiske navn i samme bransje.
- Varemerker i Patentstyrets søkbase. Søk på selve ordet, men også på det som lyder likt og det som skrives litt annerledes. «Solvik», «Solwik» og «Sol-Vik» kan være forvekselbare.
- EU-varemerker hos EUIPO. Et EU-varemerke gjelder ikke direkte i Norge, men innehaveren er ofte til stede i det norske markedet – og planlegger du salg i EØS, er dette søket like viktig som det norske.
- Domene og sosiale medier. Ledig .no-domene er ingen garanti for at navnet er fritt, men opptatt domene i din egen bransje er et varselsignal du bør undersøke. Sjekk det samtidig som du planlegger nettsiden.
Vær særlig oppmerksom på at et beskrivende navn er vanskelig å beskytte. «Oslo Rørlegger» forteller hva du gjør og hvor, og derfor kan ingen få enerett på det – loven krever særpreg. Logikken er rimelig nok: konkurrentene dine må kunne kalle seg rørleggere i Oslo.
Oppfunne ord er lettest å beskytte, og sterkest i markedet på sikt. Det er en av de få gangene der juridisk og markedsmessig råd peker samme vei.
Den vanligste rekkefølgefeilen: å registrere selskapet, trykke opp emballasje og folie bilen – og først deretter undersøke varemerket. Får du et krav etter det, er valget mellom å betale for en lisens, å bytte navn med alt det koster i ny profilering og tapt gjenkjennelse, eller å ta en rettslig tvist du sannsynligvis taper. Et navnebytte i Brønnøysundregistrene er enkelt nok i seg selv – se bytte foretaksnavn – men det er ikke registreringen som koster.
Hvordan søker du varemerke hos Patentstyret?
Søknaden leveres elektronisk på patentstyret.no. Den er ikke komplisert å fylle ut, men tre valg i skjemaet avgjør hvor mye beskyttelsen er verdt.
Hva du søker på. Et ordmerke beskytter selve ordet, uansett skrifttype og farge – det er normalt det mest verdifulle. Et kombinert merke beskytter ord og logo som helhet, og gir svakere beskyttelse for ordet alene. Har du råd til bare ett, ta ordmerket. Bytter du logo om fem år, står ordmerket fortsatt.
Hvilke varer og tjenester. Her ligger den største fellen, og den er nesten alltid at folk søker for smalt eller feil. Mer om klasser rett under.
Hvem som eier merket. Søk i selskapets navn, ikke i ditt eget – med mindre du med vilje vil eie det privat og lisensiere det til selskapet. Det siste kan være fornuftig, men bør være et bevisst valg, ikke en forglemmelse i et skjema.
Patentstyret gjennomgår søknaden, vurderer om merket har særpreg og om det kolliderer med eldre rettigheter, og kunngjør den deretter for innsigelse. Kommer det ingen innsigelse, blir merket registrert. Får du avslag, kan avgjørelsen klages inn til Klagenemnda for industrielle rettigheter.
Gebyrene består av en grunnavgift pluss et tillegg per klasse ut over de første. Beløpene justeres og varierer med om du søker nasjonalt, i EU eller internasjonalt – finn gjeldende satser på patentstyret.no før du budsjetterer.
Hva betyr klasser, og hvor mange trenger du?
Varer og tjenester er delt inn etter en internasjonal standard, Nice-klassifikasjonen, med 45 klasser – 34 for varer og 11 for tjenester. Registreringen din gjelder bare innenfor de klassene du har betalt for, og bare for de varene og tjenestene du faktisk har ført opp.
Det betyr at to bedrifter godt kan ha samme navn uten å være i konflikt, så lenge de opererer i tydelig forskjellige markeder. Et bakeri og et programvarehus kan begge hete det samme uten at noen krenker noen.
Regelen for hvor bredt du bør søke: dekk det du selger i dag, og det du realistisk selger om tre år. Ikke hele alfabetet – klasser koster, og det finnes en risiko for at et merke registrert for varer du aldri har solgt kan angripes for manglende bruk. En systemleverandør som også holder kurs, må ha både programvareklassen og opplæringsklassen. En produsent som vurderer å legge til en nettbutikk, bør tenke på detaljhandelsklassen.
Tips: Bruk Patentstyrets klassifiseringsverktøy og søk opp hva konkurrenter i din bransje har registrert. Det er den raskeste veien til en fornuftig klasseliste, og den avslører samtidig om noen i markedet ditt allerede har sikret seg noe du hadde tenkt å bruke.
Hvor lenge varer beskyttelsen?
En varemerkeregistrering gjelder i ti år, regnet fra søknadsdagen, og kan fornyes i nye tiårsperioder uten øvre grense. Fornyelse krever at du betaler en avgift – ingen søknad, ingen ny vurdering – men fristen er absolutt, og Patentstyret sender varsel til den adressen som står registrert. Har selskapet flyttet eller byttet e-post uten å oppdatere opplysningene, kommer varselet ingen steder.
Legg fornyelsesdatoen i en kalender som overlever et bytte av regnskapsfører. Et merke du mister fordi ingen åpnet varselet, kan i verste fall registreres av en annen.
Det finnes også en rett som oppstår uten registrering: et kjennetegn innarbeidet gjennom bruk kan nyte beskyttelse selv om det aldri er registrert. Men innarbeidelse må bevises, er dyr å dokumentere i en tvist, og er svak der merket ikke er kjent. Registrering er den billige forsikringen mot den bevisføringen.
Hva gjør du hvis noen bruker merket ditt?
Start med å dokumentere: skjermbilder med dato, kopi av annonser eller emballasje, notat om når du oppdaget bruken. Deretter er trappen forutsigbar:
- Ta kontakt uformelt. Et stort antall tilfeller er ren uvitenhet. En liten bedrift som har valgt navnet i god tro, bytter ofte når de får vite hva situasjonen er – særlig hvis du gir dem rimelig tid.
- Send et formelt brev med henvisning til registreringsnummeret ditt, hva bruken består i, og en frist for å stanse. Få det kvalitetssikret av advokat. Et brev med for sterke påstander eller feil hjemmel svekker posisjonen din.
- Vurder forlik eller lisens. Noen ganger er sameksistens med en avgrenset avtale om bruksområde eller geografi den beste løsningen for begge. En lisens kan også gjøre en konflikt til en inntekt.
- Rettslige skritt. Varemerkeloven åpner for forbud, erstatning og vederlag. Det koster, og terskelen bør være at bruken skader deg reelt i markedet.
Har du ingen registrering når du oppdager inngrepet, står du svakt. Da er forhandling ofte eneste realistiske vei – og det er verdt å huske at et varemerke bare er én av rettighetene som beskytter en virksomhet. Design, opphavsrett, avtaler og det du holder hemmelig virker sammen. Se beskytte forretningsideen mot kopiering for helheten, og forretningshemmeligheter for det som ikke kan registreres.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg registrere varemerke hvis jeg bare driver lokalt?
Nei, det er frivillig. Men vurder to ting: om navnet ditt er kjent nok til at det har verdi i seg selv, og om noen andre kan komme til å registrere det og kreve at du slutter å bruke det. Driver du en frisørsalong med ett lokale og et helt generisk navn, er behovet lite. Selger du et produkt med eget merkenavn, også bare i én by, er risikoen for å bli fortrengt reell.
Gjelder et norsk varemerke i utlandet?
Nei. Varemerkerett er territoriell. For EØS søker du EU-varemerke hos EUIPO, og for andre land kan du bruke internasjonal registrering gjennom Madridprotokollen – som administreres av WIPO og søkes via Patentstyret. Planlegger du eksport, bør dette avklares før du lanserer merket i det nye markedet, ikke etter.
Kan et registrert merke angripes i ettertid?
Ja. Etter kunngjøring er det en innsigelsesperiode der innehavere av eldre rettigheter kan protestere, og også etter registrering kan et merke angripes – blant annet gjennom administrativ overprøving hos Patentstyret eller ved søksmål. En registrering er derfor sterk, men ikke uangripelig, og det er en god grunn til å gjøre søkejobben ordentlig i forkant.
Kilder og videre lesing
- Patentstyret – varemerkesøknad, søkebaser, klasser og gjeldende avgifter
- Lovdata – varemerkeloven og foretaksnavneloven
- Brønnøysundregistrene – navnesøk og Foretaksregisteret
- Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) – klage på avslag