Starte videoproduksjon

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Publisert 3. november 2026

Du trenger ingen tillatelse for å starte videoproduksjon. Det som kan stoppe deg, er tre ting du må klarere for hvert oppdrag: retten til musikken, samtykke fra folk som er tydelig med i bildet, og – hvis du filmer fra lufta – registrering som droneoperatør hos Luftfartstilsynet. Resten handler om å prise tiden etter opptaket riktig, for det er der pengene forsvinner.

Videoproduksjon ligner fotografyrket, men med to forskjeller som endrer økonomien. Etterarbeidet tar ofte lengre tid enn selve opptaket, og en film settes sammen av andres verk – musikk, grafikk, stemmer, arkivklipp – som hver har sin egen rettighetshaver. En fotograf leverer bilder hun eier selv. En videoprodusent leverer en pakke med rettigheter fra mange kilder, og kunden regner med at alle er i orden.

Hva må være på plass før første oppdrag?

• Et registrert foretak og en bedriftskonto. Valget mellom ENK og AS kommer vi tilbake til.
• En standard oppdragsavtale som regulerer leveranse, antall revisjoner, bruksrett og betaling. Malen for oppdragsavtale er et godt utgangspunkt.
• Et system for samtykker fra folk som medvirker i filmene.
• Lisens på musikk – enten et musikkbibliotek med kommersiell lisens, eller avtale med rettighetshaverne for hver produksjon.
• Droneregistrering på flydrone.no hvis du skal fly drone med kamera.
• Forsikring av utstyret og ansvarsforsikring. Se forsikringene bedriften trenger.

MVA-registrering kommer når omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Det skjer raskt i denne bransjen – to–tre oppdrag kan være nok. Se MVA-registrering og 50 000-grensen.

Hvem eier filmen – deg eller kunden?

Utgangspunktet etter åndsverkloven er at den som skaper verket, har opphavsretten. Filmverk er nevnt uttrykkelig som åndsverk i § 2, og også et fotografisk bilde som ikke er et åndsverk, har vern etter § 23. Kunden som betaler for filmen, får altså ikke automatisk opphavsretten. Hun får det avtalen gir henne.

Og avtalen tolkes snevert. Åndsverkloven § 67 sier at opphaveren ikke skal anses å ha overdratt en mer omfattende rett enn avtalen klart gir uttrykk for. § 68 sier at en overdragelse ikke gir rett til å endre verket eller overdra retten videre, med mindre annet er avtalt. Skriver avtalen bare «kunden får bruksrett til filmen», er det uklart om hun kan klippe den om til en reklamefilm for TV, bruke den i fem år eller gi den til en samarbeidspartner.

Det er bra for deg, så lenge du bruker det bevisst. Skriv inn i tilbudet:

• Hvilke kanaler filmen kan brukes i (nettside, sosiale medier, betalte annonser, TV, kino).
• Hvor lenge, og om bruken er eksklusiv.
• Om kunden får råmaterialet, eller bare den ferdige filmen.
• Om kunden kan endre filmen selv eller la andre gjøre det.
• At du kan bruke filmen i egen portefølje.

Utvidet bruk koster mer. En film til nettsiden og en film til en nasjonal TV-kampanje kan ta like lang tid å lage, men verdien for kunden er helt ulik. Pris derfor bruksretten som en egen del av tilbudet. Guiden om å starte fotografvirksomhet går mer inn på hvordan du kan bygge opp en lisensprising.

Hvordan klarerer du musikken?

Dette er feilen som oftest blir dyr, fordi den ikke merkes før filmen er publisert. TONO skriver at det å legge musikk til levende bilder kalles synkronisering, og at det krever en egen lisens. Rettighetene må klareres når videoen produseres – ikke når kunden har lastet den opp.

Hvem du må spørre, avhenger av produksjonen. For kommersielle produksjoner er det musikkforlagene som klarerer rettighetene til selve låten. For ikke-kommersielle produksjoner er det NCB. I tillegg kommer innspillingen: bruker du en eksisterende innspilling, trenger du også tillatelse fra plateselskapet eller artisten. En kjent låt i en reklamefilm krever altså to klareringer, og ingen av dem er en formalitet.

Gramo, som mange tenker på først, har en annen rolle. Gramo sørger for at artister og plateselskaper får betalt når innspillinger spilles på radio, TV, i butikker og andre offentlige steder. Gramo gir deg ikke rett til å legge en låt under en film.

I praksis har du tre muligheter:

1. Abonnement på et musikkbibliotek med lisens som dekker kommersiell bruk. Les lisensvilkårene – noen dekker ikke TV, betalte annonser eller bruk etter at abonnementet er sagt opp.
2. Bestillingsmusikk fra en komponist, med en avtale som gir deg eller kunden de rettighetene som trengs.
3. Kunden skaffer musikken selv, og avtalen sier at kunden har ansvaret for klareringen.

Lagre lisensbeviset sammen med prosjektet. Får kunden et krav om tre år, er det dokumentasjonen fra opptaksåret som avgjør hvem som må betale.

Når trenger du samtykke fra folk i filmen?

Når de er hovedmotivet. Åndsverkloven § 104 sier at et fotografi som avbilder en person, ikke kan vises offentlig uten samtykke, med noen unntak. Datatilsynet skriver at samtykkekravet også gjelder film og video, og også direktestrømming. For barn er det de foresatte som samtykker.

Unntakene er snevrere enn mange tror. Et bilde fra en forsamling eller en hendelse av allmenn interesse kan publiseres uten samtykke, og det samme gjelder når personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Men Datatilsynet minner om at også slike situasjonsbilder er behandling av personopplysninger når folk kan kjennes igjen, og at man da må gjøre en interesseavveining. Og ved en konflikt er det den som har publisert, som må bevise at samtykket var gitt.

Det betyr at en reklamefilm for en treningskjede, der medlemmer er med i bildet, trenger skriftlige samtykker. En film fra et stort publikumsarrangement kan klare seg uten, men folk som er tydelig i fokus, bør likevel samtykke. Lag et kort samtykkeskjema som sier hva filmen skal brukes til, hvor lenge og i hvilke kanaler – og hvem som oppbevarer samtykket. Når du lagrer råmateriale med gjenkjennelige personer, er du i tillegg omfattet av personvernreglene. Se GDPR og personvern for små bedrifter.

Hva krever Luftfartstilsynet for dronefilming?

Den som flyr drone med kamera, må registrere seg på flydrone.no. Det gjelder også droner under 250 gram med kamera. Som virksomhet registrerer du deg som organisasjon med organisasjonsnummeret – det skal bare være én registrering per organisasjonsnummer – og betaler et registreringsgebyr. Har du enkeltpersonforetak, kan samme operatørnummer brukes når du flyr privat.

Pilotkompetansen avhenger av hvor du skal fly. For underkategoriene A1 og A3 tar du nettkurs og netteksamen på flydrone.no. For A2 kreves i tillegg en teorieksamen på trafikkstasjonen. Dronen skal merkes med operatørnummeret, og den skal være ansvarsforsikret.

Innenfor åpen kategori gjelder faste rammer: maks 120 meter fra nærmeste punkt på bakken, alltid innenfor synsrekkevidde, og ikke over folkemengder. Det siste er det som oftest kolliderer med oppdragene. Kunden som vil ha luftbilder av festivalen eller løpet sitt, ber deg om akkurat det reglene forbyr. Flyging som faller utenfor åpen kategori, krever søknad i spesifikk kategori.

Sjekk også stedet. Det er forbudt å fly over eller nær blant annet verneområder og nasjonalparker, militære områder, fengsler og ambassader, og nær flyplasser trenger du tillatelse fra tårnet. Over Oslo sentrum kreves egen søknad, og enkelte områder har sensorforbud som gjør det ulovlig å filme fra lufta i det hele tatt.

Personvernreglene gjelder også i lufta. Datatilsynet bruker selv eksemplet med en eiendomsvideo der dronen fanger opp naboer, biler og hager: da behandler du personopplysninger og trenger et behandlingsgrunnlag. Planlegg flyruten så du filmer det oppdraget gjelder, ikke nabolaget.

Hvordan priser du opptaksdager og redigering?

Del prisen i tre: forarbeid, opptak og etterarbeid. Kunden ser bare opptaksdagen, og det er fristende å prise den og «ta med» resten. Det er den vanligste grunnen til at nye produksjonsselskaper jobber for mye og tjener for lite.

Anslå etterarbeidet romslig, og test anslaget ditt på de første oppdragene. Før timelister fra dag én. Etter fem produksjoner vet du hvor mange timer en tominutters bedriftsfilm faktisk tar, og da kan du gi fastpris med trygghet. Fastpris eller timepris går gjennom fordelene ved begge.

Versjoner er en egen fallgruve. Kunden som bestilte én film, ber om en kort versjon til Instagram, en kvadratisk versjon til Facebook og en uten tale til skjermen i resepsjonen. Hver av dem er arbeid. Ta dem med i tilbudet, eller pris dem som tillegg.

Utstyr, kjøp og avskrivning

Utstyret er den største startkostnaden og det det er lettest å kjøpe for mye av. Start med det du trenger for oppdragene du faktisk har, og lei resten per produksjon – optikk, lys og spesialutstyr kan leies og faktureres kunden som egen linje.

Driftsmidler med kostpris under 30 000 kroner, eller levetid under tre år, kan kostnadsføres direkte. Dyrere utstyr skal avskrives over flere år. Hvilken saldogruppe kamera, optikk og redigeringsmaskiner hører hjemme i, bør du avklare med regnskapsfører. Se kostnadsføre eller avskrive. Vurderer du å lease kamerapakken i stedet for å kjøpe, se leasing eller kjøp.

ENK eller AS?

Starter du alene med egne oppdrag for lokale bedrifter, er enkeltpersonforetak enkelt og gratis å registrere. Men risikoen i videobransjen er av en type som kan bli stor: et rettighetskrav for musikk brukt i en kampanje som gikk nasjonalt, en drone som skader noe, eller en kunde som krever erstatning for en forsinket lansering. I et ENK hefter du personlig for alt. I et aksjeselskap er ansvaret i utgangspunktet begrenset til selskapet, og aksjekapitalen på 30 000 kroner kan brukes til utstyret. Se AS eller ENK, og snakk med regnskapsfører før du bestemmer deg.

Ofte stilte spørsmål

Trenger jeg tillatelse for å drive med videoproduksjon?

Nei, ikke for selve virksomheten. Men flyr du drone med kamera, må du registrere deg som operatør på flydrone.no hos Luftfartstilsynet og ha riktig kompetansebevis, og musikken i filmene må lisensieres.

Kan jeg bruke en kjent låt i en reklamefilm hvis jeg betaler TONO?

Nei. TONO skriver at synkronisering av musikk i kommersielle produksjoner klareres av musikkforlagene. Bruker du en eksisterende innspilling, trenger du i tillegg tillatelse fra plateselskapet eller artisten.

Må alle som er med i filmen, skrive under på samtykke?

Personer som er hovedmotivet, må samtykke før filmen vises offentlig. Personer som bare er en mindre viktig del av bildet, eller som er med i en forsamling eller hendelse av allmenn interesse, trenger normalt ikke samtykke – men personvernreglene gjelder fortsatt. Ta skriftlig samtykke når du er i tvil.

Eier kunden filmen når hun har betalt for den?

Ikke automatisk. Opphavsretten ligger hos den som har skapt filmen, og kunden får bare de rettighetene avtalen klart gir. Skriv derfor inn kanaler, varighet, eksklusivitet og om kunden får råmaterialet.