Starte taxivirksomhet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Å få drosjeløyve er sjelden det som stopper folk. Det som avgjør om taxivirksomheten din går i pluss, er hvor mange av timene bak rattet som er betalte – og hvor mye bilen koster deg i de timene den står stille.

Drosjenæringen i Norge er lagt om flere ganger på kort tid. Behovsprøvingen ble fjernet, deretter kom det justeringer som strammet inn igjen på blant annet fagkompetanse og tilknytning. Konsekvensen for deg som vurderer å starte: reglene du leser om i et forum fra i fjor, kan være utdatert. Det du finner her, er strukturen – hvilke godkjenninger som finnes, hvem som gir dem, og hvordan økonomien i en drosjebil faktisk ser ut. De konkrete kravene må du hente hos fylkeskommunen din, som er løyvemyndighet.

Hvilke godkjenninger trenger du?

Det er to helt forskjellige tillatelser i drosjenæringen, og de blandes hele tiden sammen. Den ene gjelder virksomheten, den andre gjelder personen bak rattet.

Drosjeløyve gis av fylkeskommunen der du har forretningsadresse, og er tillatelsen til å drive persontransport med motorvogn registrert for inntil åtte passasjerplasser. Kravene bak løyvet følger yrkestransportloven med forskrift, og handler i hovedsak om tre ting: vandel (politiattest og orden i skatte- og avgiftsforhold), økonomisk evne (garanti eller annen dokumentasjon på at foretaket kan bære forpliktelsene sine), og faglig kompetanse – i praksis en løyveeksamen. Kravene til hvor omfattende fagkompetansen skal være, og i hvilken grad du må være tilknyttet en drosjesentral, har vært under endring. Ring fylkeskommunen og be om det gjeldende kravsettet før du melder deg opp til noe som helst.

Kjøreseddel gis av politiet i distriktet der du bor, og er tillatelsen til å kjøre drosje. Den er personlig. Politiet stiller krav til alder, førerrett, helse og vandel, og krever politiattest og helseattest fra lege. Har du ansatte sjåfører, må hver enkelt av dem ha sin egen kjøreseddel – ikke løyvehaverens. Dette er et vanlig snublepunkt når man skal utvide fra én til to biler: du finner en sjåfør, men han kan ikke begynne før politiet har behandlet søknaden hans.

Taksameter og kontrollutrustning

En drosje skal ha godkjent utstyr for å beregne og dokumentere prisen på turen. Tradisjonelt har det betydd taksameter, men regelverket åpner nå for alternative former for kontrollutrustning som logger turdata elektronisk. Uansett løsning er formålet det samme: å sikre at kunden får riktig pris, og at Skatteetaten kan kontrollere omsetningen i ettertid.

Utstyret skal være typegodkjent og installert av godkjent verksted, og det skal plomberes og kontrolleres. Justervesenet fører tilsyn med måleutstyret, mens Statens vegvesen og Skatteetaten har sine roller i regelverket. Skal du bruke en app-basert løsning i stedet for klassisk taksameter, må du få bekreftet at akkurat den løsningen er godkjent for bruk i din situasjon – ikke ta selgerens ord for det.

Praktisk konsekvens: dette er en investering du må ha med i budsjettet, sammen med montering og årlig kontroll. Legg til at bilen normalt skal ha taklykt og løyvenummer synlig, og at fylkeskommunen kan ha egne krav til merking.

Sentral eller egen regi?

Dette valget former hverdagen din mer enn selskapsformen gjør.

Kjører du for en drosjesentral, får du turer tilvist gjennom sentralens bestillingssystem, du blir en del av et kjent merkenavn, og du slipper å bygge kundeforhold fra bunnen. Til gjengjeld betaler du sentralavgift – ofte en fast månedsavgift, en andel av omsetningen, eller begge deler. Du binder deg også til sentralens vilkår om bilalder, uniformering, vaktordning og kundeklagehåndtering. For en nystartet drosjeeier uten kundeportefølje er dette som regel den tryggeste starten, fordi belegget kommer fra dag én.

Egen regi betyr at du selv skaffer turene: faste avtaler med bedrifter, hoteller, kommunal pasienttransport, skoleskyss, eller egen app og telefon. Marginen per tur er bedre fordi du ikke deler den med noen, men du må fylle kalenderen selv. Kombinasjonen som pleier å fungere best for enmannsforetak, er en kjerne av faste avtaler – der du vet at bilen er utleid mellom sju og ni hver morgen – supplert med tilfeldige turer.

En tredje variant er å kjøre for en annen løyvehaver som ansatt sjåfør. Da trenger du kjøreseddel, men ikke løyve, ikke bil og ikke forsikring. Det er en billig måte å finne ut om du faktisk liker yrket, før du binder deg til en bil til flere hundre tusen kroner.

AS eller enkeltpersonforetak?

Mange drosjeeiere driver som enkeltpersonforetak, og det er ikke galt. Det er gratis å registrere i Enhetsregisteret, du slipper aksjekapital, og regnskapet er enklere. Men du hefter personlig for alt: leasingavtalen på bilen, en erstatning som overstiger forsikringsdekningen, og skattekravet hvis inntektsanslaget ditt bommer.

Aksjeselskap koster mer å komme i gang med – 30 000 kroner i aksjekapital, som riktignok kan brukes i driften, og 6 825 kroner for elektronisk registrering i Foretaksregisteret. Til gjengjeld er ansvaret begrenset, og du kan ta ut en kombinasjon av lønn og utbytte i stedet for at hele overskuddet beskattes som personinntekt løpende. Skal du ha flere biler og ansatte sjåfører, peker det ganske tydelig mot AS. Bruk kalkulatoren for oppstartskostnader i AS og les AS eller ENK? før du bestemmer deg.

Uansett form: som selvstendig næringsdrivende betaler du forskuddsskatt i fire terminer – 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember. Det første året må du selv be Skatteetaten om å fastsette forskuddsskatt. Gjør du ikke det, kommer hele regningen som restskatt året etter, og den er tung å svelge for en enmannsbedrift. Se forskuddsskatt for ENK.

Hva koster det å komme i gang?

Bilen er posten som dominerer alt annet. Den skal være stor nok, komfortabel nok og driftssikker nok til å gå mange kilometer i året, og den skal tilfredsstille eventuelle krav fra sentralen du kjører for.

• Bil – kjøp eller leasing. Leasing eller kjøp? går gjennom avveiingen; i drosje er argumentet for leasing at kilometerforbruket er høyt og verdifallet bratt.
• Taksameter eller godkjent kontrollutrustning, med montering og plombering.
• Taklykt, merking og eventuell folie etter sentralens profil.
• Løyvegebyr, løyveeksamen, politiattest og helseattest.
• Forsikringer: ansvar og kasko på bil brukt i persontransport ligger på et helt annet nivå enn privatbilforsikring. Har du ansatte, kommer yrkesskadeforsikring i tillegg – den er lovpålagt. Se forsikringene bedriften trenger.
• Tilknytningsavgift og eventuelt depositum til sentral.
• Driftskapital til drivstoff eller strøm, bompenger og de første månedenes faste kostnader.

Hvordan ser økonomien i en drosjebil ut?

Regn i timer, ikke i turer. En drosjebil har et bestemt antall timer i uken der den kan tjene penger, og den viktigste størrelsen er hvor stor andel av de timene bilen faktisk har passasjer om bord. Kjører du tom halve skiftet, har du likevel kostnadene: energi, dekk, verdifall og din egen tid.

Kostnadssiden deler seg i to. De variable kostnadene følger kilometeren – drivstoff eller lading, dekk, service, bompenger. De faste løper uansett: forsikring, leasing eller avskrivning, sentralavgift, kommunikasjon og regnskap. Skal du vite om et skift lønner seg, må du kjenne begge, og dekningsbidrag er verktøyet du bruker til å regne på det.

Kjøper du bilen, kan du ikke kostnadsføre den i sin helhet det året du kjøper den. Driftsmidler over 30 000 kroner med levetid på tre år eller mer skal avskrives. En personbil brukt som drosje hører hjemme i saldogruppe d, som avskrives med 20 prosent av restsaldoen hvert år. Er kjøretøyet registrert som varebil, gjelder saldogruppe c med 24 prosent. Se saldogruppene A–J for hele oversikten, og la regnskapsføreren avgjøre hvilken gruppe din bil havner i – valget følger kjøretøyets registrering, ikke hva du kaller den.

Skiftordning og ansatte sjåfører

En bil som bare kjøres av deg, står stille to tredjedeler av døgnet mens de faste kostnadene løper. Derfor er skiftordning selve forretningsmodellen i drosjenæringen: to eller flere sjåfører deler bilen, og de faste kostnadene fordeles på langt flere betalte timer.

Men når du tar inn sjåfør, blir du arbeidsgiver, og det utløser en pakke med plikter. Skriftlig arbeidsavtale er påkrevd. Du skal betale arbeidsgiveravgift, som er soneavhengig og ligger på inntil 14,1 prosent, obligatorisk tjenestepensjon på minst 2 prosent av lønn, yrkesskadeforsikring og feriepenger på minst 10,2 prosent. A-melding leveres hver måned, med frist den 5. i påfølgende måned. Ansattkostnadskalkulatoren viser hva en sjåfør faktisk koster når alt er lagt oppå timelønnen.

Legg merke til at sjåføren også må ha egen kjøreseddel, og at arbeidstidsreglene gjelder. Nattarbeid og lange skift er normen i bransjen, men de er ikke unntatt fra arbeidsmiljøloven.

Ofte stilte spørsmål

Hvem gir drosjeløyve?

Fylkeskommunen der foretaket har forretningsadresse. Løyvet er en tillatelse for virksomheten, og kravene gjelder blant annet vandel, økonomisk evne og faglig kompetanse. Reglene er endret flere ganger de siste årene – be fylkeskommunen om det gjeldende kravsettet før du søker.

Hva er forskjellen på drosjeløyve og kjøreseddel?

Løyvet gir foretaket rett til å drive drosjevirksomhet og gis av fylkeskommunen. Kjøreseddelen er personlig, gir rett til å kjøre drosje, og gis av politiet etter krav til blant annet helse og vandel. Har du ansatte sjåfører, må hver av dem ha sin egen kjøreseddel.

Må jeg være tilknyttet en drosjesentral?

Kravene til sentraltilknytning har vært endret flere ganger, og kan variere med hvor du driver. Uavhengig av regelverket er sentraltilknytning ofte det praktiske valget for nystartede, fordi turene kommer gjennom sentralens bestillingssystem fra første dag. Sjekk gjeldende plikt hos fylkeskommunen.

Hvilken MVA-sats gjelder for drosje?

Persontransport har redusert sats på 12 prosent. Fordi inngående avgift på bil, drivstoff og utstyr i stor grad er 25 prosent, ender mange drosjeeiere med MVA til gode. Du må være registrert i Merverdiavgiftsregisteret før du kan fakturere med MVA, og registreringsgrensen er 50 000 kroner i løpet av tolv måneder.

Hvordan avskrives drosjebilen?

Er kostprisen over 30 000 kroner og levetiden minst tre år, føres bilen på saldo i stedet for å kostnadsføres direkte. Personbiler avskrives i saldogruppe d med 20 prosent årlig, varebiler i saldogruppe c med 24 prosent. Restsaldo under 15 000 kroner kan fradragsføres i sin helhet.

Kan jeg kjøre drosje ved siden av fast jobb?

Ja, mange starter deltid med helgeskift. Kravene til løyve og kjøreseddel er de samme uansett omfang, og bilen koster like mye i forsikring og faste avgifter om den kjøres tjue eller seksti timer i uken. Regn nøye på om deltidsomsetningen bærer de faste kostnadene før du søker.