For å ta inn lærling må bedriften godkjennes som lærebedrift av fylkeskommunen, ha en faglig leder med kompetanse i faget, og kunne dekke det læreplanen krever. Til gjengjeld får du en medarbeider som er opplært i dine rutiner, og et tilskudd som dekker en del av kostnaden.
Lærlingordningen er den eneste rekrutteringskanalen der du former fagarbeideren selv, over to år, mens vedkommende produserer. Det er også den eneste som krever at du forplikter deg før du vet om det går bra. Begge deler er verdt å ta inn over seg før du søker.
Hvordan blir bedriften godkjent lærebedrift?
Du søker fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen som godkjenner lærebedrifter, tegner lærekontrakter og forvalter tilskuddene – ikke staten, ikke Arbeidstilsynet, ikke NAV. Søknadsskjemaet ligger på fylkeskommunens nettsider, og saksbehandlingen skjer i samråd med et fagorgan for opplæring.
Vurderingen handler om én ting: kan bedriften faktisk gi den opplæringen læreplanen i faget beskriver? Det betyr at oppdragsmengden må være variert nok, at utstyret må finnes, og at det må være noen der som kan faget. Er dere for spesialiserte til å dekke hele læreplanen alene, er ikke løpet kjørt – da kan opplæringen deles med en annen bedrift, eller organiseres gjennom et opplæringskontor.
Opplæringskontoret er verdt å nevne særskilt, for de fleste småbedrifter bør velge den veien. Kontoret er en sammenslutning av bedrifter i samme bransje, og de tar seg av søknadspapirer, dokumentasjon av opplæringen, oppfølgingssamtaler, teorikurs og kontakten med fylkeskommunen. Du får hjelp til å finne kandidater, og lærlingen kan flyttes mellom medlemsbedrifter i perioder der du selv ikke har relevante oppdrag. Kontoret tar en andel av tilskuddet for jobben. For en bedrift med to ansatte og ingen HR-funksjon er det som regel godt betalt.
Hvem kan være faglig leder?
En person i bedriften med fagbrev eller svennebrev i faget, eller tilsvarende dokumentert kompetanse gjennom lang praksis. Faglig leder har ansvaret for at opplæringen følger læreplanen, og skal signere på det underveis.
Rollen kan kombineres med andre oppgaver, og i en liten bedrift er faglig leder ofte innehaveren selv. Men den kan ikke være på papiret. Fylkeskommunen fører tilsyn, og en lærling som ikke har hatt noen å lære av, blir raskt synlig ved fagprøven.
Skill mellom faglig leder og instruktør. Faglig leder har det formelle ansvaret. Instruktøren er den som står ved siden av lærlingen i det daglige, og det kan være en annen ansatt. I praksis er det instruktøren som avgjør om læretiden blir god – sett av tid til vedkommende, og ikke gi lærlingen til den som har minst å gjøre.
Vanlig undervurdering: Opplæringstiden er en reell kostnad. Det første halvåret bruker instruktøren din mer tid på lærlingen enn lærlingen sparer instruktøren for. Budsjetter med det, ellers blir lærlingen stående alene med en kost og en telefon – og da har du verken oppfylt kontrakten eller fått en fagarbeider.
Hva er en lærekontrakt, og hva må den inneholde?
Lærekontrakten er avtalen om selve opplæringen: hvilket fag, hvilken læreplan, hvor lang læretid, hvem som er faglig leder. Den inngås mellom lærling og lærebedrift og godkjennes av fylkeskommunen. Uten godkjent lærekontrakt er læretiden ikke tellende, uansett hvor mye lærlingen har lært.
I tillegg skal det foreligge en ordinær skriftlig arbeidsavtale. Lærlingen er arbeidstaker i arbeidsmiljølovens forstand, og kravene i § 14-5 gjelder på vanlig måte. De to dokumentene har hvert sitt formål: lærekontrakten regulerer opplæringen, arbeidsavtalen regulerer arbeidsforholdet. Mange småbedrifter tror den ene erstatter den andre. Den gjør ikke det.
Til lærekontrakten hører en opplæringsplan – en oversettelse av læreplanens kompetansemål til oppgavene som faktisk finnes i din bedrift. Den skrives i starten, brukes underveis i halvårssamtalene, og er det du dokumenterer opplæringen mot. Opplæringskontoret har som regel maler.
Hva koster en lærling, og hva får du igjen?
Lærlingen får lønn, og lønnen stiger gjennom læretiden. Prinsippet i de fleste tariffavtaler er at lærlingen over to år til sammen får omtrent én årslønn for en nyutdannet fagarbeider, fordelt med lav sats i starten og høy mot slutten. Logikken er verdiskapingen: i begynnelsen lærer lærlingen, mot slutten produserer hun nesten som en fagarbeider. De konkrete satsene følger av tariffavtalen i bransjen din – sjekk avtalen eller spør opplæringskontoret, og legg det inn i lønnsbudsjettet før du signerer.
På toppen av lønnen kommer de vanlige arbeidsgiverkostnadene: arbeidsgiveravgift etter sone, feriepenger på minst 10,2 prosent, OTP og yrkesskadeforsikring. Ansattkostnad-kalkulatoren gir deg totalbildet raskt.
Motposten er lærlingtilskuddet. Fylkeskommunen utbetaler et tilskudd per lærling per år gjennom læretiden, og satsene fastsettes årlig – be fylkeskommunen om gjeldende beløp før du regner. Har lærlingen særskilte behov, finnes det egne tilskuddsordninger i tillegg. Tilskuddet dekker ikke hele lønnen, men det er ment å dekke opplæringsdelen, og sammen med den lave startlønnen er det derfor totalregnestykket ofte går opp.
| Kostnadsside | Motpost |
|---|---|
| Lønn, stigende gjennom læretiden | Lærlingtilskudd fra fylkeskommunen hvert år |
| Arbeidsgiveravgift, feriepenger, OTP, forsikring | Verdiskaping som øker markant i andre halvdel |
| Instruktørens tid, særlig første halvår | Rekruttering av ferdig fagarbeider uten søkeprosess |
| Dokumentasjon og halvårsvurderinger | Kvalifisering til oppdrag som krever fagarbeidere |
Det siste punktet er lett å glemme. I flere bransjer stiller offentlige oppdragsgivere krav om at leverandøren er godkjent lærebedrift, eller gir uttelling for det i tildelingen. Skal du inn på anbud, kan godkjenningen ha en verdi som ikke synes i lønnsbudsjettet i det hele tatt.
Hvilke plikter har du underveis?
Opplæringen skal dokumenteres og vurderes minst hvert halvår, sammen med lærlingen. Den samtalen er ikke en formalitet – det er der du fanger opp at kompetansemål 7 og 12 aldri har vært innom bedriften, mens det ennå er tid til å gjøre noe med det. Skriv referat, signer, arkiver.
Lærlingen skal også ha arbeidsmiljøet i orden på lik linje med øvrige ansatte, og ofte i skjerpet form: unge arbeidstakere er overrepresentert i skadestatistikken, og en fersk lærling kjenner verken maskinen eller kulturen for å si fra. Sikkerhetsopplæring, verneutstyr og risikovurdering hører inn under HMS og internkontroll, og er ikke noe du utsetter til lærlingen har «kommet inn i det». Er lærlingen under 18 år, gjelder i tillegg arbeidsmiljølovens særregler om arbeidstid, nattarbeid og risikofylt arbeid – de samme reglene som for ungdom i jobb ellers.
Ved slutten av læretiden meldes lærlingen opp til fag- eller svenneprøve. Prøvenemnda oppnevnes av fylkeskommunen, og bedriften skal legge til rette for gjennomføringen – som regel i egne lokaler, med eget utstyr, i arbeidstiden.
Hva om det ikke fungerer?
Da gjelder ikke de vanlige oppsigelsesreglene alene. En lærekontrakt kan ikke sies opp som en ordinær arbeidsavtale – heving krever at fylkeskommunen samtykker, og fylkeskommunen har ansvar for å skaffe lærlingen ny læreplass hvis kontrakten heves av grunner lærlingen ikke rår over. Det er en reell forpliktelse, og en av grunnene til å ta godkjenningsprosessen på alvor.
I starten av læreforholdet løper det en egen prøvetid med enklere adgang til å avslutte. Lengden og vilkårene følger av opplæringslova, så sjekk gjeldende regel hos fylkeskommunen – den er ikke identisk med de seks månedene som gjelder ved ordinær prøvetid. Bruk den perioden aktivt, med korte samtaler og tydelig tilbakemelding, på samme måte som du ville gjort med enhver annen nyansatt.
Praktisk råd: Ta kontakt med opplæringskontoret i bransjen din før du søker godkjenning. De kjenner fylkeskommunens praksis, vet hvilke kompetansemål småbedrifter typisk sliter med å dekke, og kan si rett ut om bedriften din er klar. Den samtalen koster ingenting og sparer deg som regel for en avslagsrunde.
Skal du ta inn lærling som din aller første medarbeider, gjelder alt det andre også – skattetrekkskonto, a-melding, OTP, yrkesskadeforsikring. Din første ansatte går gjennom hele oppsettet, og rutinene rundt arbeidstid, fravær og ferie hører hjemme i personalhåndboken uansett hvor liten bedriften er.
Ofte stilte spørsmål
Må bedriften ha ansatte fra før for å ta inn lærling?
Nei, men det må finnes en faglig leder med fagbrev eller tilsvarende kompetanse i faget, og bedriften må kunne dekke læreplanen. En innehaver med fagbrev kan selv være faglig leder.
Kan et enkeltpersonforetak være lærebedrift?
Ja. Godkjenningen ser på faglig innhold og opplæringskapasitet, ikke på selskapsform. Arbeidsgiverpliktene blir de samme som ved enhver annen ansettelse.
Hvor lang er læretiden?
I de fleste fag følger læretiden en toårig hovedmodell etter to år på skole, men flere fag har avvikende løp. Fylkeskommunen og læreplanen i faget avgjør, og det er avklart før lærekontrakten godkjennes.
Får jeg lærlingtilskudd automatisk?
Tilskuddet utbetales av fylkeskommunen når lærekontrakten er godkjent og registrert. Er du tilknyttet et opplæringskontor, går tilskuddet gjerne dit først, og kontoret beholder en avtalt andel for tjenestene sine.
Kan jeg ansette lærlingen etter fagprøven?
Ja, og det er hele poenget for de fleste. Etter bestått prøve inngår dere en ordinær arbeidsavtale til fagarbeiderlønn. Merk at du normalt ikke kan avtale ny prøvetid for en person som fortsetter i samme type stilling i din bedrift.
Kilder og videre lesing
- Fylkeskommunen – godkjenning som lærebedrift, lærekontrakt og lærlingtilskudd
- Lovdata – opplæringslova og arbeidsmiljøloven kapittel 11
- Arbeidstilsynet – unge arbeidstakere og krav til arbeidsmiljø
- Altinn – arbeidsgiverplikter, a-melding og arbeidsavtale