Video for en liten bedrift betyr tre ting som virker: vis arbeidet, forklar noe kundene lurer på, og la dem møte personen bak. Mobilen du har i lomma er godt nok kamera. Det du bør bruke penger på, er lyd.
De fleste som utsetter video, gjør det fordi de tror terskelen er en filmfotograf, et manus og en redigeringsjobb. Den forestillingen gir enten ingen video i det hele tatt, eller én dyr profilfilm med dronebilder og musikk, som ingen ser mer enn én gang og som er utdatert om to år.
Det som faktisk flytter kunder, er kortere og røffere: tjue sekunder fra et gulv som legges, halvannet minutt der du forklarer hvorfor to tilbud er så ulike, eller en femti sekunder lang introduksjon av deg selv på nettsidens kontaktside.
Hvilke videoer er verdt å lage?
Vis arbeidet
Dette er den enkleste og den mest undervurderte. Et blikk inn i arbeidet svarer på spørsmål kunden ikke klarer å formulere: er dette ordentlig gjort, er det ryddig, ser de ut som de kan faget? En malermester som filmer femten sekunder av masking før sprøyting, viser et nivå av nøyaktighet som er umulig å beskrive i tekst uten å skryte.
Regelen er før-og-etter i samme klipp, og at du filmer underveis, ikke i etterkant. Ta opp tre klipp på hver jobb du er på. Etter en måned har du råmateriale for hele halvåret.
Forklar noe
Ta et av spørsmålene du besvarer oftest, og si svaret rett inn i kameraet. Ett spørsmål per video. «Trenger du søknad for å bytte bærevegg?» slår «Ti tips om oppussing» hver gang, fordi det er noe en konkret person leter etter i dag. Har du allerede skrevet om temaet, er halve arbeidet gjort – forklaringsvideoen er gjenbruk av innholdet du lager likevel, sagt i stedet for skrevet.
Møt personen bak
En video der du sier hvem du er, hva firmaet gjør og hvorfor du begynte med det, gjør mer for konverteringen på nettsiden enn folk tror. Den skal ikke være fancy. Den skal gjøre at kunden vet hvem som kommer, og at det føles mindre risikabelt å ringe en ukjent.
Kundeuttalelser hører i samme familie, men de er vanskeligere: de blir ofte stive, og kunden trenger tid. Får du en fornøyd kunde til å svare på tre spørsmål på telefonen med kameraet på, er det gull – hvordan du ber om det og bruker det, står i referanser og kundecase som selger.
Holder mobilen, eller må jeg kjøpe utstyr?
Mobilen holder. Kameraet i en telefon noen år gammel gir bedre bilde enn det som ble brukt til fjernsyn for tjue år siden, og bildet er ikke det leseren dømmer deg på.
Rekkefølgen for hva som er verdt penger, hvis du skal kjøpe noe:
- En mikrofon. En liten klipsmikrofon som kobles til telefonen løser det største problemet med hjemmelaget video. Dette er den ene investeringen som forandrer alt.
- Et stativ. Håndholdt går bra når du filmer arbeid, men ikke når du snakker. En enkel telefonholder holder.
- Lys. Oftest gratis: still deg mot et vindu, aldri med vinduet bak deg. Er du inne i et mørkt lokale, er en rimelig lampe med jevnt lys nok.
Priser på utstyr endres raskt, og det finnes ingen grunn til å kjøpe det dyreste i noen av kategoriene. Poenget er rekkefølgen: lyd før bilde, stabilitet før utstyr.
Film liggende, med én nyanse. Til nettsiden og YouTube: liggende. Til Reels, TikTok og Shorts: stående. Skal du bare lage én versjon, film stående og se etter at motivet tåler å beskjæres – det er lettere å bruke et stående klipp på nettsiden enn å redde et liggende klipp i en mobilfeed.
Hvorfor er lyden viktigere enn bildet?
Fordi folk tåler et kornete bilde, men slutter å se etter fire sekunder med rommklang og vifteslur. Dårlig lyd oppfattes ikke som «amatørmessig opptak», men som at innholdet ikke er verdt å høre på.
Tre grep gir det meste: hold mikrofonen nær munnen, film i et rom med tekstiler og møbler i stedet for et tomt betongrom, og skru av ventilasjon, kaffemaskin og radio før du starter. Er du utendørs, snu deg med vinden i ryggen og bruk en vindbeskyttelse på mikrofonen. Test med ett opptak på tjue sekunder og hør på det med hodetelefoner før du filmer hele greia – de fleste dårlige opptak kunne vært oppdaget på det halvminuttet.
Musikk: bruk lydbibliotekene som ligger innebygd i redigeringsappene og i de sosiale plattformene, eller lisensfri musikk. Legger du kjent musikk under en video du bruker til å markedsføre bedriften, bruker du et opphavsrettsbeskyttet verk kommersielt. Det er den slags som gir krav i posten lenge etterpå.
Hvor lang bør videoen være, og må den tekstes?
Lengden styres av hvor videoen skal ligge og hva den skal gjøre:
| Type | Lengde | Hvor |
|---|---|---|
| Arbeidsklipp | 10–30 sekunder | Sosiale medier, Google Bedriftsprofil |
| Forklaring av ett spørsmål | 1–2 minutter | Nettsiden ved den aktuelle teksten, LinkedIn |
| Presentasjon av deg og firmaet | 45–90 sekunder | Forsiden eller om-oss-siden |
| Kundeuttalelse | 30–60 sekunder | Referansesiden, tilbud |
Og ja, tekst den. De fleste ser video med lyden av på mobilen, i kollektivtrafikk eller på jobb. En video uten tekst er en video de fleste skroller forbi. Automatisk teksting i redigeringsappene håndterer norsk rimelig bra, men den skriver fagord og stedsnavn feil – les gjennom og rett. Teksting gjør videoen tilgjengelig for flere, og på nettsider som må følge kravene til universell utforming, er det dessuten et krav du bør sjekke opp.
Si det viktigste i de første sekundene. Ingen introduksjonsvignett, ingen «hei og velkommen til vår kanal». Start med spørsmålet eller med selve arbeidet.
Hvor skal videoen ligge?
På nettsiden hører videoen ved den teksten den utfyller, ikke i et eget «video»-arkiv ingen besøker. Last opp filen til YouTube eller Vimeo og bygg den inn, i stedet for å legge en stor videofil på webhotellet ditt – tunge filer gjør siden treg, og treg side koster deg besøkende. Mer om oppsettet i nettside for bedriften.
I sosiale medier laster du opp videoen direkte i plattformen, ikke som en lenke til YouTube. Innhold som tvinger folk ut av appen, får mindre oppmerksomhet, og lenken gir ingen av fordelene et opplastet klipp gir. Valget av hvilke kanaler du i det hele tatt skal være i, hører til sosiale medier for bedrifter – og i B2B er LinkedIn stedet der en tominutters forklaring blir sett av folk som kan kjøpe.
Ikke glem to mindre åpenbare steder: Google Bedriftsprofil, der korte klipp fra jobber gjør oppføringen mer levende enn konkurrentenes, og e-post. I e-post og tilbud limer du inn et stillbilde med en lenke – video som spilles i innboksen fungerer dårlig hos de fleste.
Husk samtykke. Filmer du ansatte, kunder eller folk som er gjenkjennelige i bakgrunnen, og bruker klippet i markedsføring, trenger du tillatelse. Spør før du filmer, ikke etter, og be om det skriftlig når det er en ansatt eller en kunde som er hovedpersonen – en ansatt som slutter i dårlig stemning, kan trekke samtykket. Reglene om bilder av personer og om behandling av personopplysninger gjelder også video: se GDPR og personvern for små bedrifter og Datatilsynets veiledning.
Ofte stilte spørsmål
Hvor ofte bør jeg legge ut video?
Én gang i måneden, holdt gjennom hele året, er mer enn nok for en liten bedrift – og bedre enn seks videoer i januar. Filmer du tre korte klipp på hver jobb du er på, har du alltid noe å legge ut uten å sette av en egen filmedag.
Må jeg vise ansiktet mitt?
Nei. Arbeidsklipp med tekst på skjermen eller en stemme over fungerer utmerket, og for mange er det en lettere start. Men presentasjonsvideoen der kunden får se hvem som kommer, er den som gjør mest for tilliten. Prøv den når du er varm.
Er det verdt å betale noen for å lage video?
Til ett formål, ja: en presentasjonsvideo til forsiden som skal stå i flere år. Til det løpende innholdet blir det for dyrt og for tregt, og den profesjonelle videoen ser merkelig ut ved siden av resten. Skal du kjøpe, be om pris på en halv dag med opptak av flere klipp samtidig, ikke på én film.
Hvordan vet jeg om videoen virker?
Se på hvor stor andel som ser mer enn de tre første sekundene, ikke på totalt antall visninger. Faller de fra umiddelbart, er åpningen problemet. Og spør nye kunder hvor de fant deg – svaret «jeg så en video av dere» er verdt mer enn statistikken.
Kilder og videre lesing
- Datatilsynet – bilder og video av personer, og samtykke i markedsføring
- Lovdata – åndsverkloven (bruk av bilder av personer og av musikk)
- Forbrukertilsynet – veiledning om merking av reklame i sosiale medier
- Tilsynet for universell utforming av ikt (Digdir) – krav til nettsteder, inkludert teksting av video