En av de mest forvirrende tingene for mange som starter bedrift er å forstå forskjellen mellom kontantstrøm og resultat. Du kan ha et flott resultat i regnskapet og likevel gå tom for penger. Eller du kan ha negativt resultat, men fortsatt ha god likviditet. Dette høres kanskje rart ut, men det er faktisk ganske vanlig, og det skyldes at disse to måler helt forskjellige ting.

Å forstå denne forskjellen er kritisk for å drive bedrift. Mange konkurser skyldes ikke dårlig lønnsomhet, men dårlig likviditet. Bedriften går ikke konkurs fordi den taper penger, men fordi den ikke har penger til å betale regningene når de forfaller. Derfor må du holde øye med begge deler.

Hva er resultat?

Resultat er det du finner nederst i resultatregnskapet. Det er inntektene dine minus alle kostnadene, og viser om bedriften går med overskudd eller underskudd over en periode. Dette følger regnskapsprinsippene og viser den økonomiske utviklingen på en standardisert måte.

Resultatet beregnes etter periodiseringsprinsippet. Det betyr at inntekter og kostnader føres når de oppstår, ikke nødvendigvis når pengene kommer inn eller ut. Hvis du sender en faktura til en kunde i desember, føres inntekten i desember selv om kunden ikke betaler før i januar. Hvis du mottar en regning for husleie i mars som gjelder april, føres kostnaden i april selv om du betaler i mars.

Resultatet påvirkes også av ting som ikke er kontantstrømmer i det hele tatt. Avskrivninger reduserer resultatet, men det er ingen faktisk pengeutbetaling. Når du avskriver varebilen med 50 000 kroner, forsvinner ikke 50 000 kroner ut av kontoen din - den utgiften tok du da du kjøpte bilen. Avskrivningen er bare en regnskapsmessig fordeling av kostnaden over tid.

Hva er kontantstrøm?

Kontantstrøm er derimot helt enkelt: det er pengene som faktisk kommer inn og ut av bedriften. Kontantstrømmen bryr seg ikke om periodisering eller regnskapsprinsipper. Den viser bare når pengene faktisk beveger seg.

Hvis en kunde betaler en faktura, øker kontantstrømmen. Når du betaler en leverandør, reduseres kontantstrømmen. Når du tar opp et lån, øker kontantstrømmen. Når du betaler ned på lånet, reduseres den. Alt som faktisk endrer beholdningen på bankkontoen din er en del av kontantstrømmen.

Kontantstrøm deles vanligvis inn i tre kategorier: driftsrelatert kontantstrøm som er penger fra den daglige driften, investeringsrelatert kontantstrøm som er kjøp og salg av utstyr og anleggsmidler, og finansieringsrelatert kontantstrøm som er lån, nedbetaling og egenkapitaltilskudd.

Hvorfor er de forskjellige?

Grunnen til at resultat og kontantstrøm er forskjellige er at regnskapet følger helt andre prinsipper enn kontantbevegelser. Regnskapet prøver å gi et riktig økonomisk bilde basert på når ting faktisk skjer økonomisk, mens kontantstrømmen bare viser pengene.

La oss ta et konkret eksempel: Du selger varer til en kunde for 100 000 kroner med 30 dagers betalingsfrist i desember. Varene kostet deg 60 000 kroner som du betalte kontant i november. Resultatet i desember viser en inntekt på 100 000 og en kostnad på 60 000, altså 40 000 i overskudd. Men kontantstrømmen i desember er null, fordi kunden ikke har betalt ennå. Du betalte faktisk 60 000 i november, så kontantstrømmen der var minus 60 000. Når kunden betaler i januar, er kontantstrømmen pluss 100 000, men dette påvirker ikke resultatet i januar.

Dette viser hvorfor du kan ha godt resultat men dårlig likviditet. Hvis du selger mye på kreditt, ser resultatet flott ut, men du har ikke pengene til å betale regningene dine før kundene betaler.

Typiske situasjoner der de avviker

Det finnes flere klassiske situasjoner der resultat og kontantstrøm går i hver sin retning. En av de vanligste er ved vekst. Når bedriften vokser raskt, må du ofte investere i varelager, ansette folk og betale kostnader før kundene betaler deg. Dette gir negativt kontantstrøm selv om resultatet er positivt.

La oss si at du driver nettbutikk og salget dobler seg. Du må kjøpe inn dobbelt så mye varelager for å møte etterspørselen. Du betaler leverandørene dine nå, men kundene betaler deg kanskje ikke før om en måned. I mellomtiden må du finansiere hele varelageret selv. Resultatet viser vekst og overskudd, men kontantstrømmen er negativ fordi du har bundet opp penger i varelager.

En annen vanlig situasjon er store investeringer. Hvis du kjøper en maskin for 500 000 kroner, går kontantstrømmen ned med 500 000 umiddelbart. Men resultatet påvirkes bare av årets avskrivning, kanskje 50 000 kroner. Første året ser det ut som du har tapt mye penger i kontantstrøm, men resultatet er ikke så ille.

Omvendt kan du ha negativt resultat men god kontantstrøm. Dette skjer hvis du har høye avskrivninger, men ikke gjør nye investeringer. Avskrivningene reduserer resultatet, men siden det ikke er en faktisk utgift, påvirker det ikke kontantstrømmen. Dette er vanlig for bedrifter som har investert mye tidligere og nå høster fruktene.

Hvorfor resultat er viktig

Selv om kontantstrøm er kritisk for overlevelse, er resultat viktig av flere grunner. For det første viser det den virkelige lønnsomheten over tid. Resultatet forteller deg om forretningsmodellen din faktisk fungerer, eller om du bare lever på lånte penger.

Resultatet er grunnlaget for skatt. Skatteetaten bryr seg ikke om kontantstrømmen din, de vil vite hva resultatet er. Hvis du har et godt resultat må du betale skatt, selv om du har dårlig likviditet. Dette overrasker mange, men det er viktig å sette av penger til skatt når du tjener penger.

Banker og investorer ser på resultat når de vurderer om de skal låne deg penger eller investere. De vil se at du har en lønnsom virksomhet over tid, ikke bare god likviditet akkurat nå. Historisk resultat er ofte viktigere enn kontantstrøm når de vurderer kredittverdighet.

Resultat viser også trenden i virksomheten. Ved å sammenligne resultater år for år ser du om bedriften utvikler seg positivt eller negativt. Dette er vanskeligere å se bare ved å se på kontantstrøm, som kan svinge mye fra måned til måned.

Hvorfor kontantstrøm er viktig

Kontantstrøm er viktig av en enkel grunn: det er pengene du faktisk har til å betale regningene med. Du kan ikke betale leverandører med et godt resultat, du trenger faktiske penger på konto. Derfor er kontantstrøm helt essensielt for den daglige driften.

Mange ellers sunne bedrifter går konkurs på grunn av likviditetsproblemer. De har kanskje gode ordrer og lønnsomme kontrakter, men pengene kommer ikke inn raskt nok til å dekke utgiftene. Dette kalles ofte å vokse seg i hjel - bedriften vokser så raskt at den ikke klarer å finansiere veksten.

Kontantstrøm gir deg også tidlig varsling om problemer. Hvis kontantstrømmen er negativ måned etter måned, vet du at du må gjøre noe, enten kutte kostnader, skaffe mer kapital eller forbedre innbetalingene. Resultatet kan fortsatt se OK ut en stund, men kontantstrømmen viser problemet med en gang.

For deg som driver bedriften er kontantstrøm det du planlegger etter. Du må vite når penger kommer inn og når regninger må betales. Dette styrer hele din hverdag. Et godt resultat hjelper ikke hvis du ikke kan betale lønn på fredag.

Kontantstrømoppstilling

En kontantstrømoppstilling er et regnskapsdokument som viser hvordan kontantstrømmen har utviklet seg over en periode. Den deler opp kontantstrømmen i drift, investering og finansiering, slik at du ser hvor pengene kommer fra og hvor de går.

Driftsrelatert kontantstrøm viser penger fra den daglige driften. Dette inkluderer inn- og utbetalinger fra kunder og leverandører, lønnsutbetalinger, skatt og andre driftsutgifter. Dette er kjernen i virksomheten og bør ideelt sett være positiv over tid.

Investeringsrelatert kontantstrøm viser kjøp og salg av anleggsmidler som maskiner, bygg og utstyr. Dette er ofte negativ når bedriften vokser, fordi du investerer for fremtiden. Det er helt normalt, så lenge investeringene gir mening.

Finansieringsrelatert kontantstrøm viser opptak og nedbetaling av lån, tilskudd av egenkapital og utbytte. Dette viser hvordan bedriften finansieres utover driften. En bedrift i vekst har ofte positiv finansieringsstrøm fordi den tar opp lån eller henter inn kapital.

Hvordan forbedre kontantstrømmen

Det finnes mange måter å forbedre kontantstrømmen på uten å endre resultatet. Den mest effektive er å få inn penger raskere fra kundene. Hvis du kan redusere betalingsfristen fra 30 til 14 dager, får du pengene inn dobbelt så raskt. Dette forbedrer likviditeten betydelig.

Du kan også tilby rabatt for rask betaling. Mange bedrifter gir 2-3 prosent rabatt hvis kunden betaler med en gang. Det koster litt på resultatet, men forbedrer kontantstrømmen kraftig. For en bedrift med dårlig likviditet kan dette være verdt det.

På kostnadssiden kan du prøve å forhandle lengre betalingsfrist med leverandører. Hvis du betaler leverandører etter 14 dager men får betalt av kunder etter 30 dager, har du et gap på 16 dager der du må finansiere driften selv. Får du 30 dager hos leverandørene, forsvinner gapet.

Reduksjon av varelager hjelper også. Hvert produkt som ligger på lager er penger du har bundet opp. Ved å bestille mindre mengder oftere, eller gå over til just-in-time levering, frigjør du kapital. Dette reduserer ikke kostnadene, men forbedrer likviditeten.

Leasing i stedet for kjøp av utstyr kan også forbedre kontantstrømmen. Når du kjøper en maskin for 500 000 kroner, går kontantstrømmen ned med 500 000 umiddelbart. Leaser du den samme maskinen for 10 000 per måned, sprer du utgiften over tid. Resultatet påvirkes likt, men kontantstrømmen blir mye bedre.

Typiske feller og misforståelser

En klassisk feil er å tro at godt resultat betyr at du har penger. Mange gründere ser på resultatregnskapet, ser overskudd og lurer på hvor pengene er. Svaret er at de er bundet opp i varelager, kundefordringer eller investeringer. Penger på bankkontoen og resultat er ikke det samme.

En annen vanlig feil er å glemme skatt. Hvis du har et overskudd på 500 000 kroner, må du betale skatt av dette, kanskje 110 000 kroner. Denne skatten må betales kontant, selv om pengene fra overskuddet kanskje er bundet opp i varelager. Mange blir overrasket når skatteregningen kommer.

Noen tror også at lån er inntekt fordi det gir positiv kontantstrøm. Men lån påvirker ikke resultatet, bare kontantstrømmen. Du får penger inn, men du skal betale dem tilbake, så det er ikke ekte inntjening. Omvendt er nedbetaling av lån ikke en kostnad i resultatregnskapet, selv om det reduserer kontantstrømmen.

En fjerde misforståelse er at avskrivninger ikke betyr noe. Selv om avskrivninger ikke påvirker kontantstrømmen, påvirker de resultatet og dermed skatten. Høyere avskrivninger gir lavere skatt, som faktisk forbedrer kontantstrømmen indirekte.

Bransjer med spesielle utfordringer

Noen bransjer har større forskjell mellom resultat og kontantstrøm enn andre. Byggebransjen er et klassisk eksempel. Her fakturerer du ofte etter hvert som prosjektet skrider frem, men kostnadene må betales fortløpende. Det kan gå måneder fra du betaler for materialer og lønn til du får betalt av kunden.

Mange byggeprosjekter går også konkurs ikke fordi de er ulønnsome, men fordi kontantstrømmen ikke henger sammen. Byggherren betaler kanskje i etapper når visse milepæler er nådd, men du må betale underentreprenører hver måned. Gapet mellom utbetaling og innbetaling kan bli for stort.

Sesongbaserte bedrifter har også store utfordringer. Tenk på en skole som driver sommerleir. Du har inntekter bare i juni og juli, men kostnader hele året. Du må planlegge kontantstrømmen nøye for å sikre at pengene fra sommeren holder til resten av året, selv om resultatet er godt.

Konsulentbransjen har ofte god kontantstrøm fordi det er lite varelager og kostnadene er lave. Men hvis de gir lange betalingsfrister eller jobber på store prosjekter med fakturering i etterkant, kan også de få problemer. En konsulent som jobber gratis i tre måneder på et prosjekt og fakturerer til slutt, har betydelig likviditetsrisiko.

Likviditetsbudsjett

Det beste verktøyet for å styre kontantstrøm er et likviditetsbudsjett. Dette er et budsjett som viser forventede inn- og utbetalinger uke for uke eller måned for måned. Det gir deg full kontroll på når penger kommer og går.

Et likviditetsbudsjett starter med beholdningen du har på konto i dag. Så legger du til forventede innbetalinger - kundefakturaer som skal betales, lån som kommer inn, egenkapitaltilskudd og annet. Deretter trekker du fra forventede utbetalinger - leverandørfakturaer, lønn, husleie, skatt og alle andre utgifter.

Resultatet viser deg forventet beholdning fremover. Hvis denne går mot null eller blir negativ, vet du at du må gjøre noe. Kanskje må du utsette en investering, søke om kassekreditt eller presse kunder til å betale raskere. Uten likviditetsbudsjett oppdager du problemet for sent.

Mange regnskapsprogrammer kan lage likviditetsbudsjett automatisk basert på fakturaer og forventede betalinger. Dette gjør det enkelt å holde oversikt. Oppdater likviditetsbudsjettet minst hver måned, gjerne hver uke hvis økonomien er stram.

Når er resultat viktigst?

Resultat er viktigst når du skal vurdere den langsiktige lønnsomheten. Hvis du konsekvent har negativt resultat år etter år, er det et tegn på at forretningsmodellen ikke fungerer. Du kan holde deg flytende en stund ved å ta opp lån eller skyte inn kapital, men til slutt må bedriften være lønnsom.

Resultat er også viktigst når du skal selge bedriften eller ta inn investorer. De vil se på historiske resultater for å vurdere hva bedriften er verdt. En bedrift med sterke resultater over tid er verdt mer enn en bedrift med svingende eller negative resultater, selv om kontantstrømmen akkurat nå er god.

For skattlegging er selvsagt resultat det eneste som teller. Du kan ikke argumentere for lavere skatt ved å vise til dårlig kontantstrøm. Skatteetaten ser på resultatet, punktum.

Når er kontantstrøm viktigst?

Kontantstrøm er viktigst på kort sikt og i den daglige driften. Hvis du skal vurdere om du har råd til å ansette en person til neste måned, er det kontantstrømmen som avgjør, ikke resultatet. Du må kunne betale lønnen når den forfaller.

Kontantstrøm er også kritisk i oppstartsfasen. Mange oppstartsbedrifter har negativt resultat de første årene, men det er greit så lenge de har nok kapital til å dekke den negative kontantstrømmen. Det som dreper oppstartbedrifter er ikke negativt resultat, men å gå tom for penger.

Ved vurdering av om du skal ta opp lån, er kontantstrøm viktigere enn resultat. Banken vil vite om du har råd til å betjene lånet, altså om kontantstrømmen er god nok til å dekke avdrag og renter. Et godt resultat hjelper ikke hvis pengene er bundet opp og ikke tilgjengelig for nedbetaling.

Sammenheng mellom de to

Selv om resultat og kontantstrøm er forskjellige, henger de sammen over tid. En bedrift kan ikke ha godt resultat og dårlig kontantstrøm i det uendelige. Før eller senere må inntektene bli til kontanter, og før eller senere må kostnadene betales.

På lang sikt konvergerer resultat og kontantstrøm. Avskrivninger balanseres av investeringer. Kundefordringer stabiliserer seg når veksten flater ut. Varelager finner sitt riktige nivå. En moden bedrift med stabil drift vil typisk ha ganske lik utvikling i resultat og kontantstrøm.

Det er i vekstfaser, nedgangstider og ved store endringer at de to skiller lag. Da må du være ekstra oppmerksom på begge deler. Vekst er bra, men må finansieres. Nedgang er tøft, men kan faktisk frigjøre kapital hvis du reduserer varelager og får inn gamle fordringer.

Praktiske tips for å holde oversikt

Det viktigste tipset er å følge med på begge deler. Se på resultatregnskapet for å forstå lønnsomheten, men følg også kontantstrømmen daglig eller ukentlig. Mange regnskapsprogrammer viser banksaldo og kontantstrøm i sanntid, noe som er uvurderlig.

Lær deg å lese og forstå kontantstrømoppstillingen. Dette dokumentet viser sammenhengen mellom resultat og kontantstrøm, og forklarer hvorfor de er forskjellige. Hvis du ikke forstår det, be regnskapsføreren forklare det til du skjønner det.

Sett opp varsler for lav banksaldo. Få en melding når saldoen går under et visst nivå, slik at du får tid til å reagere. Mange banker tilbyr dette som en gratis tjeneste.

Ha en buffer. Det tryggeste er å ha minst tre måneders driftskostnader på bok til enhver tid. Da tåler du at en stor kunde betaler for sent eller at en uventet utgift dukker opp. Denne bufferen gir deg ro og handlingsrom.

Vurder kassekreditt eller annen trekkfasilitet. Dette gir deg fleksibilitet til å dekke midlertidige likviditetsbehov uten å måtte søke om nye lån hver gang. Men bruk det med varsomhet - kassekreditt er dyrt og skal ikke være permanent finansiering.