En kapitalnedsettelse er at selskapet reduserer aksjekapitalen sin, enten for å dekke tap, for å betale ut penger til aksjonærene, eller for å flytte kapitalen til et fond. Beslutningen krever to tredjedels flertall i generalforsamlingen, og i de fleste tilfellene må kreditorene varsles før den kan gjennomføres.
De to typiske situasjonene ser helt forskjellige ut. I den ene har selskapet tapt penger, egenkapitalen ser stygg ut i balansen, og styret vil rydde opp. I den andre går det godt, det ligger mer kapital bundet i selskapet enn driften trenger, og eierne vil ha ut noe av den. Reglene er de samme, men konsekvensene – særlig de skattemessige – er svært ulike.
Hva kan nedsettelsesbeløpet brukes til?
Aksjeloven gir tre lovlige formål, og du må velge ett eller flere av dem i selve beslutningen:
- Dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte. Dette er ren regnskapsteknikk: du reduserer aksjekapitalen og bruker beløpet til å nulle ut et akkumulert underskudd. Ingen penger forlater selskapet.
- Utdeling til aksjeeierne, eventuelt ved at selskapet sletter egne aksjer. Her går det faktisk penger ut av selskapet.
- Avsetning til fond som generalforsamlingen senere bestemmer over. Beløpet flyttes fra bundet aksjekapital til fri egenkapital, og blir dermed tilgjengelig for utdeling etter de vanlige utbyttereglene.
Valget av formål er ikke bare formalia. Går nedsettelsen til å dekke tap, gjelder en enklere prosess uten kreditorvarsel – forutsatt at den skjer innenfor rammene loven setter for det. Skal penger eller verdier ut av selskapet, eller skal beløpet bli fri egenkapital, må kreditorene få si sitt først. Det er en logisk regel: kreditorene har innrettet seg etter at en viss kapital er bundet i selskapet, og de har krav på å bli hørt før bindingen løses opp.
Hvor lavt kan du gå?
Ned til 30 000 kr, og ikke lenger. Minstekravet til aksjekapital gjelder like fullt for et selskap som har vært i drift i tjue år som for et nystiftet. Skal du under gulvet, må selskapet avvikles eller fusjoneres inn i noe annet.
I praksis er 30 000 sjelden den reelle grensen. Aksjeloven krever at selskapet til enhver tid har en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Styret må gjøre den vurderingen skriftlig, og den gjelder situasjonen etter nedsettelsen. Har du en virksomhet med lager, garantiforpliktelser og svingende kontantstrøm, kan forsvarlighetskravet stoppe en nedsettelse lenge før du er i nærheten av lovens minimum.
Styrets ansvar: Vedtar generalforsamlingen en utdeling som gjør egenkapitalen uforsvarlig, er det styret som sitter med ansvaret hvis det går galt. Skriv forsvarlighetsvurderingen ned, med tall og forutsetninger, og legg den ved protokollen. Den vurderingen er det første en bostyrer ber om hvis selskapet skulle havne i trøbbel senere.
Hvordan vedtas kapitalnedsettelsen?
Aksjekapitalen står i vedtektene, så en nedsettelse er alltid også en vedtektsendring. Det betyr generalforsamling, og krav om tilslutning fra minst to tredjedeler av både avgitte stemmer og av den aksjekapitalen som er representert på møtet. Sjekk om vedtektene deres har satt et strengere krav enn loven – det er ikke uvanlig i selskaper med flere eiere.
Beslutningen må angi hvor mye kapitalen settes ned med, hva beløpet skal brukes til, og hvordan nedsettelsen gjennomføres: ved at pålydende per aksje reduseres, eller ved at aksjer slettes. Skal noen aksjonærer betales ut mer enn andre, eller skal bare enkelte aksjer slettes, blir det raskt komplisert – da beveger du deg inn i likhetsprinsippet og kravene til likebehandling av aksjeeiere, og det er et punkt hvor du bør ha advokat med i rommet.
Styret skal legge frem et forslag, og forslaget skal inneholde informasjon som setter generalforsamlingen i stand til å ta en opplyst beslutning. Er det gått tid siden siste balansedag, eller har det skjedd noe vesentlig etter årsskiftet, må det opplyses om det.
Hva skjer med kreditorvarselet?
Når beslutningen er meldt til Foretaksregisteret, kunngjør Brønnøysundregistrene en melding til selskapets kreditorer. Kreditorene får en lovbestemt frist på noen uker til å melde innsigelse mot nedsettelsen. Sjekk den gjeldende fristen hos Brønnøysundregistrene før du legger en tidsplan – den er lengre enn folk regner med, og hele prosessen tar derfor typisk et par måneder fra vedtak til gjennomføring.
Melder ingen innsigelse, kan nedsettelsen meldes gjennomført etter fristens utløp. Melder noen innsigelse, må kravet enten gjøres opp eller sikres før du kommer videre – eller så må tvisten avgjøres. I praksis er innsigelser sjeldne, men de kommer oftest fra banken, og bankens innsigelse pleier å handle om at nedsettelsen bryter en lånebetingelse.
Sjekk låneavtalen først. Mange bedriftslån og kassekreditter har vilkår om minste egenkapital eller om at utdelinger krever bankens samtykke. Å oppdage det etter at generalforsamlingen har vedtatt nedsettelsen, er en unødvendig ubehagelig samtale. Ring banken før du innkaller, ikke etter.
Hvordan beskattes utbetalingen?
Her ligger den store forskjellen mellom kapitalnedsettelse og utbytte, og den er verdt reelle penger.
Utbytte til personlig aksjonær oppjusteres med faktor 1,72 og skattlegges med 22 %, altså effektivt 37,84 % av utbyttet etter skjermingsfradrag. Utbetaling ved kapitalnedsettelse som er tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital og overkurs, regnes derimot ikke som utbytte. Den er i utgangspunktet skattefri for aksjonæren, men reduserer inngangsverdien på aksjene tilsvarende – slik at gevinsten blir større den dagen aksjene selges. Skatten er altså utsatt, ikke fjernet, men utsettelse i mange år er en betydelig fordel.
| Utbytte | Tilbakebetaling av innbetalt kapital | |
|---|---|---|
| Skatt for personlig aksjonær ved utbetaling | Effektivt 37,84 % etter skjerming | Ingen skatt ved utbetalingen |
| Effekt på inngangsverdien | Ingen | Reduseres krone for krone |
| Krav til fri egenkapital | Ja | Nei, men forsvarlighetskravet gjelder |
| Saksgang | Beslutning på generalforsamling, alminnelig flertall | Vedtektsendring, to tredjedels flertall og kreditorvarsel |
Så hvorfor gjør ikke alle dette? Fordi «innbetalt kapital» er en skatteposisjon som følger den enkelte aksjen, ikke en post i selskapets balanse. Beløpet er det som faktisk er skutt inn i selskapet for den aksjen – aksjekapital og overkurs fra stiftelsen og fra senere emisjoner. Kapital som er bygget opp av overskudd, og som senere er brukt til å øke aksjekapitalen ved fondsemisjon, er ikke innbetalt kapital i skattemessig forstand, selv om den står som aksjekapital i balansen. Har selskapet en historie med emisjoner, aksjekjøp mellom eiere og fondsemisjoner, kan posisjonen være ulik fra aksjonær til aksjonær og fra aksje til aksje.
Det er også en fallgruve når aksjer har byttet hender: skatteposisjonen følger aksjen videre til kjøperen, uavhengig av hva kjøperen faktisk betalte. Kjøper du aksjer til høy pris i et selskap uten innbetalt kapital, får du ingen skattefri tilbakebetaling å hente – selv om du selv har betalt dyrt for aksjene.
Konklusjonen er praktisk snarere enn juridisk: før du planlegger en utbetaling som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital, få regnskapsføreren eller revisor til å regne ut den faktiske skatteposisjonen per aksje. Er den ikke dokumentert, legger Skatteetaten til grunn at utbetalingen er utbytte, og da er regnestykket et helt annet enn du så for deg.
Når er kapitalnedsettelse riktig verktøy?
Når selskapet har mer bundet kapital enn det trenger, og eierne har en reell skatteposisjon å hente ut. Eller når et gammelt akkumulert underskudd gjør balansen vanskelig å forklare til bank og leverandører, og styret vil rydde. Begge deler er gode grunner.
Skal du bare ta ut løpende overskudd, er kapitalnedsettelse feil verktøy – da er utbytte enklere og raskere, og valget står egentlig mellom lønn og utbytte. Og skal selskapsstrukturen endres i større grad, for eksempel ved å skille ut en eiendom eller dele selskapet mellom to eiere, er det som regel fisjon som er riktig, ikke kapitalnedsettelse.
Ofte stilte spørsmål
Kan aksjekapitalen settes ned under 30 000 kr?
Nei. 30 000 kr er lovens minstekrav og gjelder gjennom hele selskapets levetid. Trenger selskapet å komme under, er alternativene avvikling, fusjon eller å beholde kapitalen der den er.
Må vi ha revisor for å gjennomføre nedsettelsen?
Det avhenger av hva nedsettelsen går til og hvordan den gjennomføres. Enkelte varianter, særlig der det deles ut andre verdier enn kontanter, krever bekreftelse fra revisor. Har selskapet valgt bort revisor, må du avklare dette før du melder – ellers stopper saken i Foretaksregisteret.
Hvor lang tid tar en kapitalnedsettelse?
Regn med et par måneder fra generalforsamlingsvedtaket til nedsettelsen er gjennomført, fordi kreditorfristen må løpe ut før du kan melde gjennomføring. Skal utbetalingen skje innen et bestemt regnskapsår, må du starte i god tid.
Kan et selskap sette ned kapitalen for å kjøpe egne aksjer fra en eier som vil ut?
Det er en vanlig løsning når en aksjonær skal løses ut og de andre ikke vil kjøpe privat. Selskapet setter ned kapitalen ved å slette den utgående eierens aksjer mot en utbetaling. Både selskapsrettslig og skattemessig er dette et sammensatt grep – ta det med advokat og regnskapsfører før dere avtaler pris.
Kan kreditorene stanse nedsettelsen?
De kan melde innsigelse innen fristen, og da må kravet gjøres opp eller sikres før nedsettelsen kan gjennomføres. De kan altså ikke nedlegge veto, men de kan kreve at posisjonen deres ivaretas.