Før første levering må cateringfirmaet være registrert hos Mattilsynet, ha et kjøkken som egner seg for maten du lager, og et opplegg som holder kald mat kald og varm mat varm hele veien fram til bordet. Det som skiller catering fra en restaurant, er nettopp veien: maten lages ett sted og spises et annet, og det er i bilen, i termoboksen og på buffetbordet hos kunden at det oftest går galt.
Den andre store forskjellen er alkohol. Mange kunder vil ha vin til maten, og her er reglene strengere enn de fleste tror. Serverer du både mat og drikke på et selskap, trenger noen en skjenkebevilling – også når gjestene ikke betaler for glasset. Denne guiden går gjennom det som er særegent for catering. Registrering av selve foretaket og MVA-plikten generelt er forklart i egne guider som det lenkes til underveis.
Hva krever Mattilsynet før du starter?
Mattilsynet har en egen side for catering, og budskapet er kort: registrer virksomheten før du starter, sørg for at du kan nok om hygiene og mathåndtering, og ha lokaler som passer til det du skal produsere. Registreringen gjør du i Mattilsynets skjematjeneste med skjemaet «Ny matbedrift». Der velger du aktiviteten «detaljomsetning og servering» og produksjonsformen «catering».
Driver du allerede en kafé, et bakeri eller en kantine og vil begynne å levere selskapsmat, bruker du det samme skjemaet for å legge til catering som ny aktivitet. Mattilsynet sier uttrykkelig at også restauranter og kantiner som produserer catering, skal registrere denne produksjonsformen.
Registrering er ikke godkjenning. Selger du til sluttforbrukere – privatpersoner, bedrifter som bestiller lunsj til et møte, foreldre som skal ha konfirmasjon – er du detaljist og trenger bare å være registrert. Det endrer seg hvis du begynner å levere kjøtt-, fisk- eller melkeprodukter videre til andre virksomheter som selger dem. Da må leveransen være lokal (samme fylke eller innenfor 100 km), marginal (i snitt høyst 600 kilo i uka) og gå til detaljister som selger til sluttforbruker. Går du utover dette, kan virksomheten bli godkjenningspliktig.
Book Mattilsynets gratis veiledningsmøte før du binder deg til et kjøkken. Møtet varer omtrent en time, kan tas digitalt, og catering er et av eksemplene Mattilsynet selv nevner. Ta med plantegning, menyutkast og en beskrivelse av hvordan maten skal fraktes. Du bestiller ved å sende e-post til Mattilsynets postmottak med navn, organisasjonsnummer og hva du trenger hjelp til.
Kan du lage cateringmat på ditt eget kjøkken?
Ja, det er lov – hvis kjøkkenet og rutinene dine oppfyller kravene til hygienisk forsvarlig matlaging. Mattilsynet skiller tydelig mellom risikonivåer: å bake formkaker hjemme er noe annet enn å lage varmretter til et selskap på seksti personer. Det siste krever strengere rutiner.
Det praktiske problemet er sjelden regelverket. Det er kapasiteten. Mattilsynet krever blant annet at privat mat holdes adskilt fra mat for salg, at du har kjølekapasitet til å holde alle lett bedervelige varer på 4 °C eller kaldere, at kjøkkenet har håndvask med flytende såpe og tørkepapir, og at kjæledyr holdes ute. Et vanlig kjøleskap med familiens middag i, har ikke plass til seksti porsjoner rekesalat. Råvarene må dessuten komme fra registrerte eller godkjente leverandører – privatimporterte varer er ikke tillatt.
Mange starter derfor hjemme med små oppdrag – kaker, smørbrødfat, møtelunsj til ti – og leier seg inn i et godkjent produksjonskjøkken når volumet vokser. Forsamlingslokaler, kantiner utenom åpningstid og restauranter med ledig kapasitet på formiddagen er typiske løsninger. Les selge hjemmelaget mat hvis du vil teste markedet i liten skala først, og leie næringslokaler før du skriver under på noe.
Transport av mat: temperatur er hele jobben
Mattilsynets definisjon av catering sier det rett ut: maten er ofte spiseklar, og det er vesentlig at kjølekjeden eller varmholdingen opprettholdes under lagring og transport. Dette er punktet der catering skiller seg mest fra annen servering.
Tallene du skal kunne:
- Kald mat: hovedregelen er at kjølevarer holdes ved 0–4 °C. Regelverket åpner for avvik i kortere perioder, men bare så lenge maten ikke blir helseskadelig.
- Varm mat: varm opp til over 70 °C og hold den over 60 °C fram til servering. Mattilsynet kaller det «rykende varm».
- Mat som lages dagen før: kjøl den raskt ned til under 4 °C, gjerne fordelt i mindre porsjoner, i stedet for å la en stor gryte stå og bli lunken.
Maten skal også beskyttes mot forurensning underveis. I praksis betyr det lukkede, rengjorte transportbokser, et kjøretøy der maten ikke står ved siden av verktøy eller hundebur, og en plan for hvor lenge maten er ute av kjøl eller varmeskap. Lunken buffetmat som har stått i tre timer, er den klassiske kilden til matforgiftning etter et selskap.
Bruker du et budfirma eller en annen bedrift til utkjøringen, kan det være aktuelt at den er registrert hos Mattilsynet med aktiviteten «Transport av næringsmidler». Kjører du selv, er transporten en del av din egen virksomhet og internkontroll.
Skriv ned temperaturen ved avgang og ved levering. Det er ikke tungvint: et stikktermometer og en linje i en logg eller app per leveranse. Blir noen syke etter et bryllup, er det den loggen som viser om maten var trygg da den forlot deg. Lag også en regel for hvor lenge buffeten kan stå, og hvem hos kunden som tar over ansvaret når du har reist.
Til slutt: friske hender. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet anbefaler å vente 48 timer etter at symptomer som oppkast og diaré har gitt seg, før du håndterer mat igjen. Én syk kokk kan smitte et helt selskap.
Allergener: skriftlig ved levering
Catering er ikke-ferdigpakket mat, og kravet er skriftlig informasjon om de 14 allergenene. Mattilsynet presiserer et poeng mange glemmer: selv om kunden fikk allergeninformasjon da de bestilte, skal den også foreligge skriftlig ved levering. Det kan være et ark som følger maten, et hefte eller en side på nettstedet ditt som gjestene kan finne.
Gjør det enkelt for deg selv: lag ett allergenark per rett i menyen din og legg det ved hver leveranse. Gjestene ved et konfirmasjonsbord er ikke de samme som bestilte maten, og det er gjestene som har nøtteallergien.
Når trenger du skjenkebevilling?
Utgangspunktet i alkoholloven er at salg og skjenking av alkohol krever bevilling, og at skjenking er salg for drikking på stedet. Helsedirektoratet understreker at det regnes som vederlag selv om prisen settes lik selvkost. Legger du vinen inn i kuvertprisen, selger du altså alkohol.
Det som overrasker mange, er alkoholloven § 8-9. I forsamlingslokaler, selskapslokaler og andre lokaler som er åpne for allmennheten, krever servering av alkohol bevilling selv om den skjer gratis. Unntaket er når en privatperson leier eller låner lokalet til et sluttet selskap og utleieren ikke står for noe annet enn lokalet. Helsedirektoratet skriver i sin kommentar at det krever bevilling dersom et utenforstående firma står for innkjøp eller servering av både mat og alkohol. Kunden kan derimot bestille maten fra deg uten bevilling, så lenge du ikke kjøper inn eller serverer alkoholen.
For deg som cateringfirma gir det tre hovedmodeller:
- Bare mat. Kunden kjøper og serverer drikken selv. Du trenger ingen alkoholbevilling. Dette er den enkleste modellen og den de fleste starter med.
- Bevilling for en enkelt bestemt anledning. Kommunen kan gi skjenkebevilling for ett avgrenset arrangement. Helsedirektoratet beskriver bevillingstypen som først og fremst ment for åpne arrangementer som festivaler. Styrer og stedfortreder trenger ikke å ha tatt kunnskapsprøven, men har de ikke det, kan du heller ikke kjøpe alkoholen fra grossist.
- Ambulerende bevilling. Er dette et sluttet selskap – bryllup, konfirmasjon, jubileum – kan kommunen bruke ambulerende bevillinger hvis kommunestyret har opprettet slike. De er ikke knyttet til et bestemt sted og gjelder bare sluttede selskaper. Kommunen kan ta et gebyr på inntil 470 kroner per gang.
Et sluttet selskap betyr en krets som er dannet før skjenkingen begynner, og der gjestene har tilknytning til den som inviterer. Kundekvelder, mat- og vinkurs og arrangementer der folk melder seg på eller kjøper billett, regnes ikke som sluttede selskaper. Uansett modell: den som skjenker øl og vin, må ha fylt 18 år, og den som skjenker brennevin, må være 20.
Sjekk alltid med kommunen i god tid før arrangementet. Det er kommunen som gir bevillingen og fastsetter gebyret, og ikke alle kommuner har opprettet ambulerende bevillinger. Holdes selskapet på et sted som allerede har skjenkebevilling, kan du ikke få en egen bevilling der – da er det stedets bevilling som gjelder. Vil du drive fast skjenking, er starte bar eller utested neste stopp.
15 eller 25 prosent MVA?
Mat har 15 prosent merverdiavgift, men mat som selges som del av en serveringstjeneste, har 25 prosent. Merverdiavgiftsforskriften sier konkret hvor grensen går for catering: levering av ferdig mat regnes som serveringstjeneste dersom du i tillegg leier ut serveringspersonale, dekker bord eller rydder servise.
Leverer du fat på døra, er det altså 15 prosent. Stiller du med servitører som dekker på og rydder etterpå, er hele leveransen 25 prosent. Alkohol er ikke et næringsmiddel og har alltid 25 prosent. Skatteklagenemnda har omtalt en sak der en cateringleverandør fakturerte maten med lav sats mens et søsterselskap leverte serveringen til samme kunde – det endte med full sats på maten. Ikke forsøk å splitte fakturaen for å spare avgift. Se MVA-satsene forklart, og ta tvilstilfeller med Skatteetaten.
Prising per kuvert: et regneeksempel
Catering prises nesten alltid per kuvert, og det er lett å glemme alt som ikke er råvarer. Tallene under er runde eksempler, ikke bransjesnitt.
| Eksempel: konfirmasjon, 50 kuverter, levert uten servering | Per kuvert |
|---|---|
| Råvarer (hovedrett, tilbehør, dessert) | 120 kr |
| Emballasje, engangsutstyr og allergenark | 15 kr |
| Arbeidstid: 12 timer à 500 kr fordelt på 50 | 120 kr |
| Kjøring og henting av utstyr | 20 kr |
| Andel av faste kostnader (kjøkkenleie, forsikring, system) | 45 kr |
| Selvkost | 320 kr |
| Pris eks. mva. med påslag | 395 kr |
| Pris til privatkunde inkl. 15 % mva. | ca. 455 kr |
Legg merke til to ting. For det første er arbeidstiden like stor som råvarene. Den som bare ganger råvarekostnaden med tre, taper penger på små selskaper, der timene til planlegging, innkjøp og opprydding er de samme som for de store. For det andre forandrer prisen seg når du stiller med servitører: da er det 25 prosent på alt, og personalet skal prises per time, gjerne med minstetid. Priskalkyle: slik setter du den opp viser oppsettet, og dekningsbidrag forklarer hvorfor minsteantall kuverter er så viktig.
Skriv inn i vilkårene når endelig antall gjester må være bekreftet, hva som skjer ved avbestilling, hvem som eier og returnerer utstyr, og at maten er kundens ansvar etter et avtalt klokkeslett. Salgsbetingelser og standardvilkår viser hvordan du binder vilkårene til bestillingen.
Sesong, selskapsform og typiske feil
Catering har tydelige topper: konfirmasjonshelgene i mai, 17. mai, bryllup gjennom sommeren og julebord fra midten av november. Januar og fellesferien er ofte stille for privatmarkedet, mens bedriftsmarkedet med møtemat og lunsj gir jevnere inntekt hele året. Mange bygger nettopp på kombinasjonen. Samarbeid med et eventbyrå eller selskapslokaler er en vanlig vei til faste oppdrag.
Når det gjelder selskapsform, taler ansvaret for andres helse for aksjeselskap så snart du leverer til store selskaper og har ansatte. En matforgiftning på et bryllup kan bli et erstatningskrav, og i et enkeltpersonforetak hefter du personlig. Se AS eller ENK, og sørg for ansvarsforsikring uansett.
Feilene som går igjen:
- Å starte leveranser før registreringen hos Mattilsynet er sendt.
- Å transportere varm mat i vanlige kasser og håpe den holder seg varm i en time.
- Å glemme det skriftlige allergenarket ved levering.
- Å kjøpe inn og servere vin «som en tjeneste» uten at noen har skjenkebevilling.
- Å fakturere 15 prosent når du også har servert, dekket og ryddet.
- Å prise etter råvarene og glemme timene.
Har du lyst til å servere gjester i eget lokale i tillegg, er guiden om å starte kafé eller restaurant riktig sted å fortsette.
Ofte stilte spørsmål
Må et cateringfirma godkjennes av Mattilsynet?
Nei, når du leverer til sluttforbrukere, skal virksomheten registreres, ikke godkjennes. Registreringen gjøres med skjemaet «Ny matbedrift» og produksjonsformen catering før du starter. Godkjenning kan bli aktuelt hvis du leverer animalske produkter videre til andre virksomheter utover de lokale og marginale grensene.
Kan jeg drive catering fra mitt eget kjøkken?
Ja, hvis kjøkkenet og rutinene oppfyller kravene til hygienisk forsvarlig matlaging. Du må blant annet holde privat mat adskilt fra mat for salg, ha nok kjølekapasitet til å holde lett bedervelige varer på 4 °C eller kaldere og holde kjæledyr ute. Varmretter til store selskaper stiller strengere krav enn kaker.
Trenger jeg skjenkebevilling for å servere vin i et bryllup?
Står du som cateringfirma for innkjøp eller servering av både mat og alkohol, kreves det bevilling – også om vinen ikke koster gjestene noe. Kjøper brudeparet drikken selv og serverer den i et lokale de har leid for anledningen, kan det skje uten bevilling. Kommunen kan gi bevilling for en enkelt anledning eller ambulerende bevilling for sluttede selskaper.
Hvilken temperatur skal maten holde under transport?
Kjølevarer skal som hovedregel holdes ved 0–4 °C. Varm mat skal være varmet opp til over 70 °C og holdes over 60 °C til den serveres.
Er det 15 eller 25 prosent MVA på catering?
Leverer du bare maten, er det 15 prosent. Leverer du også serveringspersonale, dekking eller rydding, regnes det som serveringstjeneste med 25 prosent. Alkohol har alltid 25 prosent.
Kilder og videre lesing
- Mattilsynet – catering, salg av mat fra privat kjøkken og mathåndtering og hygiene
- Lovdata – alkoholloven, alkoholforskriften, serveringsloven og merverdiavgiftsforskriften § 5-2-5
- Helsedirektoratet – alkoholloven med kommentarer (rundskriv)
- Skatteetaten – satser for merverdiavgift