Når du starter et nytt firma, vil du raskt støte på begrepet likviditet. Det høres kanskje teknisk ut, men handler egentlig om noe veldig konkret: har bedriften din nok penger tilgjengelig til å betale regningene sine når de forfaller? Mange nye bedriftseiere fokuserer mest på omsetning og resultat, men glemmer at selv en lønnsom bedrift kan gå konkurs hvis den ikke har penger på konto når leverandørfakturaen skal betales.

Likviditet er rett og slett bedriftens betalingsevne på kort sikt. Det handler ikke om hvor mye verdier bedriften har totalt, men om hvor mye av disse verdiene som er tilgjengelige som kontanter eller kan gjøres om til kontanter raskt. En bedrift kan eie maskiner, varelager og ha store utestående fordringer fra kunder, men likevel slite med likviditeten hvis ingen av disse verdiene kan brukes til å betale lønn neste uke.

Forskjellen på lønnsomhet og likviditet

Det er lett å blande sammen lønnsomhet og likviditet, men de er to helt forskjellige ting. Lønnsomhet handler om forholdet mellom inntekter og kostnader over tid. Likviditet handler om tidspunktet pengene faktisk kommer inn og går ut av bedriften.

La oss ta et eksempel. Du driver et lite konsulentfirma og fakturerer en kunde for 100 000 kroner i januar. Ifølge regnskapet har du nå en inntekt på 100 000 kroner. Men kunden har 30 dagers betalingsfrist, så pengene kommer ikke inn på konto før i februar. I mellomtiden forfaller husleien på 15 000 kroner den 1. februar. Selv om du på papiret har tjent gode penger, kan du mangle kontanter til å betale husleien.

Dette gapet mellom når inntekter bokføres og når pengene faktisk kommer inn, er kjernen i likviditetsutfordringen. Spesielt for nye bedrifter som ofte må legge ut for varer og materialer lenge før de får betalt av kundene, kan dette bli kritisk.

Hva påvirker likviditeten?

Flere faktorer spiller inn på bedriftens likviditet. Betalingsbetingelser er en av de viktigste. Hvor lang tid gir du kundene dine til å betale? Og hvor lang tid gir leverandørene deg? Hvis du gir kundene 45 dagers kreditt mens leverandørene krever betaling innen 14 dager, vil du hele tiden ligge ute med penger.

Sesongvariasjoner er også vesentlig. Mange bransjer har perioder med høy aktivitet og perioder med lite salg. En hagesenter selger mest om våren, mens en skisportsbutikk har høysesong om vinteren. I lavsesongen fortsetter kostnadene å løpe, mens inntektene faller. Uten god planlegging kan dette skape likviditetsproblemer.

Investeringer og store innkjøp påvirker også likviditeten kraftig. Når du kjøper inn nytt utstyr eller fyller opp varelageret, går det store summer ut av kassen på én gang. Inntektene fra disse investeringene kommer derimot gradvis over tid.

Uforutsette hendelser kan også slå hardt. En maskin som ryker, en stor kunde som ikke betaler, eller en pandemi som stenger ned samfunnet. Slike hendelser kan raskt tømme kontoen og sette bedriften i en vanskelig situasjon.

Hva er et likviditetsbudsjett?

Et likviditetsbudsjett er et verktøy for å planlegge og følge med på inn- og utbetalinger. I motsetning til et vanlig resultatbudsjett, som viser forventede inntekter og kostnader, viser likviditetsbudsjettet når pengene faktisk forventes å bevege seg inn og ut av bedriften.

Tanken er enkel: du lager en oversikt over alle forventede innbetalinger og utbetalinger for hver måned fremover. Ved å sammenligne disse får du et bilde av om du vil ha nok penger til enhver tid, eller om det oppstår perioder med underskudd som du må planlegge for.

For en nystartet bedrift er likviditetsbudsjettet særlig viktig. I oppstartsfasen er det ofte store utbetalinger til utstyr, varelager og markedsføring, mens inntektene gjerne lar vente på seg. Uten et likviditetsbudsjett er det lett å undervurdere hvor mye kapital som faktisk trengs for å komme gjennom de første månedene.

Slik lager du et likviditetsbudsjett

Start med å sette opp en tabell med én kolonne for hver måned du vil planlegge for. De fleste lager budsjett for minst tolv måneder fremover. I radene setter du opp alle forventede innbetalinger og utbetalinger.

På innbetalingssiden finner du blant annet kontantsalg, innbetalinger fra kunder som kjøper på kreditt, eventuelle lån du tar opp, og tilskudd eller støtteordninger du mottar. Husk å plassere innbetalingene i den måneden du faktisk forventer å motta pengene, ikke når du fakturerer.

På utbetalingssiden kommer varekjøp, lønn og feriepenger, arbeidsgiveravgift, skattetrekk, husleie, forsikringer, strøm, telefon, regnskapsfører, renter og avdrag på lån, merverdiavgift, forskuddsskatt og andre driftskostnader. Igjen er det viktig å plassere utbetalingene i riktig måned.

Noen utbetalinger kommer regelmessig hver måned, mens andre kommer sjeldnere. Merverdiavgift betales annenhver måned for de fleste bedrifter, mens forsikringspremier ofte betales kvartalsvis eller årlig. Arbeidsgiveravgift forfaller annenhver måned. Slike uregelmessige utbetalinger er lette å glemme, men kan skape store hull i likviditeten hvis du ikke planlegger for dem.

Tolkning av likviditetsbudsjettet

Når du har fylt inn alle tall, regner du ut differansen mellom innbetalinger og utbetalinger for hver måned. Deretter legger du til saldoen fra forrige måned for å finne utgående saldo. Denne utgående saldoen forteller deg hvor mye penger du forventer å ha på konto ved slutten av hver måned.

Hvis utgående saldo blir negativ i noen måneder, har du identifisert et likviditetsproblem som må løses. Det kan bety at du må skaffe mer kapital, forhandle bedre betalingsbetingelser, utsette investeringer eller finne andre tiltak for å sikre at du har nok penger tilgjengelig.

Det er også lurt å ha en buffer. Selv om budsjettet viser positiv saldo, bør du ha en viss reserve for uforutsette hendelser. Hvor stor bufferen bør være avhenger av bransje og risikoprofil, men to til tre måneders faste kostnader er et vanlig utgangspunkt.

Oppdatering og oppfølging

Et likviditetsbudsjett er ikke noe du lager én gang og deretter glemmer. Det bør oppdateres jevnlig etter hvert som du får ny informasjon. Kanskje en stor kunde betaler senere enn forventet, eller du får en uventet ordre som påvirker både inntekter og utbetalinger til leverandører.

Mange bedriftseiere oppdaterer likviditetsbudsjettet månedlig. Ved å sammenligne faktiske tall med budsjetterte tall får du også verdifull innsikt i hvor gode estimatene dine er, og kan forbedre fremtidige budsjetter.

Banken din vil sannsynligvis også be om et likviditetsbudsjett hvis du søker om lån eller kassakreditt. Et gjennomarbeidet likviditetsbudsjett viser at du har kontroll på økonomien og forstår bedriftens kapitalbehov. Det øker sjansen for å få innvilget finansiering og kan gi deg bedre betingelser.

Tiltak ved likviditetsproblemer

Hvis likviditetsbudsjettet avslører kommende problemer, finnes det flere mulige tiltak. Du kan prøve å fremskynde innbetalinger ved å gi kontantrabatt til kunder som betaler raskt, eller ved å fakturere hyppigere. Du kan også forsøke å utsette utbetalinger ved å forhandle lengre betalingsfrister med leverandører.

Kassakreditt er en vanlig løsning for å håndtere midlertidige likviditetssvingninger. Med kassakreditt kan du trekke på en avtalt kredittramme når du trenger det, og betaler kun renter for den perioden du faktisk bruker kreditten. Dette fungerer godt for sesongvariasjoner eller for å dekke gapet mellom utbetalinger og innbetalinger.

Factoring er et annet alternativ der du selger kundefordringene dine til et factoringselskap mot umiddelbar utbetaling av en stor del av beløpet. Dette gir deg pengene raskt, men koster en del i gebyrer og renter.

For nystartede bedrifter kan tilskudd fra Innovasjon Norge eller andre støtteordninger være med på å styrke likviditeten i en kritisk fase. Det samme gjelder egenkapital fra investorer eller lån fra venner og familie, selv om sistnevnte bør formaliseres skriftlig for å unngå konflikter senere.

Det viktigste er å oppdage problemene tidlig. Jo tidligere du ser at likviditeten blir stram, jo flere muligheter har du til å gjøre noe med det. Venter du til kontoen er tom og regningene har forfalt, blir handlingsrommet mye mindre.