Lar du selskapet betale mobilabonnementet ditt, skal du skattlegges for en fast fordel – ett beløp i året, uansett om du har ett abonnement eller tre. Beløpet fastsettes av Skatteetaten, og det rapporteres som lønn i a-meldingen.
Reglene kalles EKOM-reglene, etter «elektroniske kommunikasjonstjenester». De dekker mobiltelefon, fasttelefon, bredbånd og mobilt bredbånd – alt som gir deg tilgang til nett og telefoni. Poenget er enkelt: har du privat nytte av en tjeneste arbeidsgiveren betaler, er det en naturalytelse, og naturalytelser skattlegges.
Det uvanlige med EKOM-fordelen er at den er sjablongbasert. Skatteetaten bryr seg ikke om hva abonnementet faktisk koster, eller hvor mye du ringer privat. Du får et fast tillegg på inntekten, og der stopper regnestykket.
Hvor stort er tillegget?
Ett fast årlig beløp, fastsatt i Skattedirektoratets takseringsregler og justert med jevne mellomrom. Det er ikke stort – langt lavere enn hva et normalt mobil- og bredbåndsabonnement koster i året – og det er nettopp derfor ordningen som regel lønner seg for den ansatte. Sjekk gjeldende beløp på skatteetaten.no før du setter opp lønnskjøringen, og pass på at regnskapsprogrammet ditt bruker årets sats og ikke fjorårets.
To detaljer som ofte misforstås:
- Fordelen gjelder per person, ikke per abonnement. Betaler selskapet både mobilen, bredbåndet hjemme og et mobilt bredbånd i bilen din, blir tillegget det samme som om du bare hadde mobilen. Ett beløp, én gang.
- Fordelen reduseres ikke ved delvis dekning. Dekker selskapet halve regningen, er utgangspunktet fortsatt hele sjablongbeløpet. Det er tilgangen til tjenesten som utløser fordelen, ikke kronene.
Bruker du telefonen bare deler av året – du ble ansatt i august, eller sluttet i mars – skal beløpet avkortes forholdsmessig for de månedene du faktisk hadde ordningen.
Tips: Har du både mobil og bredbånd i dag, og bare mobilen dekkes av firmaet, koster det deg ingenting ekstra i skatt å la selskapet ta bredbåndet også. Fordelen er allerede utløst. Dette er en av de få stedene i norsk skatterett der «mer» faktisk er gratis.
Når slipper du fordelsbeskatning?
Når privat bruk er utelukket i praksis. Klassikeren er telefonen som ligger igjen på verkstedet ved arbeidsdagens slutt, eller SIM-kortet i en maskin. Har du en telefon du aldri tar med hjem og aldri bruker privat, er det ingen fordel å skattlegge.
Kortvarig og helt sporadisk privatbruk kan også gå fri, men vilkårene er snevre og målt i dager – ikke i «jeg bruker den nesten aldri privat». Skatteetaten har konkrete grenser for hva som regnes som sporadisk, og de tåler lite tøying. Skal du bygge på dette unntaket, les kravene hos Skatteetaten og skriv ned hvordan ordningen er innrettet, slik at du har noe å vise til.
Merk også at fritaket ikke handler om hvem som eier telefonen. En privat telefon der selskapet betaler abonnementet utløser fordelen på akkurat samme måte som en telefon selskapet har kjøpt.
Fallgruve: Regningen fra teleoperatøren inneholder ofte mer enn selve abonnementet – innholdstjenester, parkering betalt over mobilen, donasjoner, strømmetjenester. Slike fellesfakturerte tilleggstjenester følger ikke EKOM-sjablongen, men egne regler med en beløpsgrense for hva som kan dekkes skattefritt. Går du over grensen, blir det overskytende ordinær skattepliktig lønn. Sjekk grensen hos Skatteetaten, og be gjerne operatøren sperre for kjøp av innholdstjenester på firmaabonnementet.
Hvordan rapporteres det i a-meldingen?
Som en naturalytelse på deg som ansatt, med egen beskrivelse for elektronisk kommunikasjon. Fordelen inngår i grunnlaget for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, og den rapporteres i den månedlige a-meldingen med frist den 5. i påfølgende måned.
I praksis gjør de fleste dette på én av to måter. Enten fordeler du årsbeløpet over tolv måneder og legger inn en liten fordel på hver lønnsslipp, eller du tar hele beløpet på én kjøring – gjerne i desember, sammen med de andre naturalytelsene som skal ryddes opp i. Månedlig fordeling gir jevnest trekk og færrest overraskelser for den ansatte.
Selve regningen fra teleoperatøren er en helt vanlig driftskostnad i selskapet, med fradrag for inngående merverdiavgift etter de ordinære reglene. Fordelsbeskatningen hos deg og kostnadsføringen i selskapet er to atskilte spor – det ene opphever ikke det andre.
Lønner det seg å la selskapet ta regningen?
For de aller fleste, ja. Regn på det med dine egne tall: sjablongbeløpet er fast, mens abonnementskostnaden er reell. Betaler du 500 kroner i måneden for mobil og bredbånd av beskattede penger, bruker du 6 000 kroner i året av nettolønnen din. Lar du selskapet ta det, blir kostnaden fradragsberettiget i selskapet, og du sitter igjen med skatt på et sjablongbeløp som er en brøkdel av det.
Unntaket er den som knapt bruker telefonen i jobben og har et rimelig abonnement fra før. Da kan sjablongen komme i nærheten av den faktiske kostnaden, og ordningen blir mer administrasjon enn gevinst. Er du usikker, sammenlign årskostnaden din med gjeldende sjablongbeløp – regnestykket tar ett minutt.
Hva gjelder i et enkeltpersonforetak?
Her finnes ingen arbeidsgiver og ingen ansatt, og dermed heller ingen naturalytelse å rapportere. Du kan ikke lønne deg selv i et ENK, og du kan følgelig ikke gi deg selv en skattepliktig fordel – se privatuttak i ENK for hvorfor.
I stedet går det på fradragssiden. Telefon og bredbånd som brukes både i næringen og privat, gir fradrag for den yrkesmessige andelen. Skattemessig løses det ved at du fører kostnaden i regnskapet og deretter tilbakefører en privat andel, beregnet etter samme sjablongprinsipp som gjelder for ansatte. Netto sitter du igjen med fradrag for det som reelt sett er næringsbruk.
Har du et abonnement som utelukkende brukes i virksomheten – for eksempel et eget nummer kundene ringer, som aldri brukes privat – kan hele kostnaden være fradragsberettiget. Da bør du kunne vise at det finnes et separat privat abonnement, og at det er en reell arbeidsdeling mellom de to. Resten av bildet for hva et ENK kan trekke fra finner du i fradrag i enkeltpersonforetak.
Bredbånd hjemme er et eget kapittel for ENK-eiere. Har du et kvalifiserende hjemmekontor, er det verdt å se hvordan bredbåndet forholder seg til hjemmekontorfradraget, som dekker boligkostnadene og ikke kommunikasjonstjenestene. De to fradragene lever side om side, men de skal ikke overlappe.
Hva bør du dokumentere?
Ikke mye, men det som finnes bør henge sammen. En kort skriftlig ordning – hvem som har firmatelefon, hva selskapet dekker, og hvordan fordelen rapporteres – tar ti minutter å skrive og løser diskusjonen ved et bokettersyn. Legg den i personalhåndboken eller i styreprotokollen hvis du er alene i selskapet.
Deretter er det tre ting som bør stemme overens: fakturaene fra teleoperatøren, kostnadsføringen i regnskapet, og fordelen i a-meldingen. Det vanligste avviket er at abonnementet ble flyttet over til firmaet i mars, mens fordelen aldri ble lagt inn – og så oppdages det tre år senere. Dette er også et av punktene der en gjennomgang med regnskapsfører første året er verdt pengene, på linje med reiseregninger og kjøregodtgjørelse.
Ofte stilte spørsmål
Blir jeg skattlagt to ganger hvis firmaet dekker både mobil og bredbånd?
Nei. EKOM-fordelen er ett beløp per person per år, uavhengig av hvor mange abonnementer eller tjenester arbeidsgiveren dekker. Ett abonnement og fire abonnementer gir samme tillegg.
Kan jeg unngå fordelsbeskatning ved å dekke deler av regningen selv?
Normalt ikke. Det er tilgangen til tjenesten som utløser fordelen, ikke hvor stor del arbeidsgiveren betaler. Egenbetaling gir ikke automatisk redusert sjablongbeløp – sjekk reglene hos Skatteetaten hvis du vurderer en slik løsning.
Hva om jeg bare hadde firmatelefon halve året?
Da avkortes fordelen forholdsmessig for de månedene ordningen faktisk løp. Startet du i august, skattlegges du for fem tolvdeler av årsbeløpet.
Er telefonen selskapet kjøper også en skattepliktig fordel?
Selve apparatet er et driftsmiddel i selskapet og behandles etter reglene for kostnadsføring og avskrivning. EKOM-fordelen knytter seg til tjenesten – abonnementet – ikke til utstyret. Blir telefonen i praksis et privat gode, kan det stille seg annerledes.
Må jeg føre logg over privat og yrkesmessig bruk?
Nei, ikke for ansatte. Hele poenget med sjablongen er at man slipper å skille samtale for samtale. I et enkeltpersonforetak må du derimot kunne begrunne hvordan du har fordelt mellom næring og privat.