Due diligence ved bedriftskjøp

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Publisert 27. september 2026

Due diligence er gjennomgangen du gjør mellom håndtrykket og signeringen. Formålet er ikke å finne ut om bedriften er bra – det har du allerede bestemt deg for. Formålet er å finne ut hva som er annerledes enn du tror, og hva det skal koste.

Ordet høres ut som noe for oppkjøpsfond med et team av advokater. Kjøper du en frisørsalong med tre stoler eller et byggmesterfirma med sju ansatte, er gjennomgangen enklere – men ikke mindre viktig, for du har mindre kapital å tåle overraskelser med.

Én praktisk regel før du begynner: skriv alt du får utlevert inn i en liste med dato. Den er verdt mye hvis det senere blir uenighet om hva selger faktisk opplyste.

Hva skal du egentlig se etter?

Tre typer funn, og de håndteres ulikt.

Verdifunn endrer hva bedriften er verdt. Halve omsetningen kommer fra én kunde, marginen er lavere enn oppgitt, to store kontrakter utløper til nyttår. Slikt går inn i prisen.

Risikofunn er forpliktelser som kanskje utløses. En pågående tvist, et uavklart skattespørsmål, en ansatt med en usikker sluttavtale. Slikt håndteres med garantier fra selger eller ved å holde tilbake penger.

Stoppfunn er de sjeldne. Bedriften mangler en tillatelse den må ha, leiekontrakten kan sies opp på tre måneder og lokalet er hele forretningsmodellen, eller regnskapet stemmer ikke med kontoutskriftene. Da går du.

Regnskap og skatt

Start med tre til fem år, ikke bare siste år. Ett godt år kan være flaks, og ett dårlig år kan være en investering. Det du leter etter, er mønsteret – og avviket fra det.

Be om årsregnskap med noter, hovedbok, kundefordringer med aldersfordeling, leverandørgjeld, saldobalanse hittil i år, og de tre siste MVA-meldingene. Sammenlign fakturert omsetning med innbetalinger på bankkonto. Det er en kjedelig øvelse, og den avdekker mer enn noen annen enkeltkontroll.

Spesielt verdt en titt:

• Kundefordringer over 90 dager. Er de reelle, eller er det omsetning som aldri blir penger? Se hvordan de er behandlet i tap på kundefordringer.
• Varelageret. Er verdien vurdert forsvarlig, eller står det ukurante varer fra 2021 til full pris?
• Avskrivninger. Er driftsmidler ført i riktige saldogrupper, og er det avskrevet i det hele tatt? Underavskrevet utstyr betyr at maskinene er dårligere enn balansen antyder.
• Periodisering. Er inntekt på pågående prosjekter tatt for tidlig? Dette er den mest brukte måten å pynte et resultat.
• Mellomregning med eier. Skylder eieren selskapet penger, eller omvendt? Beløpet skal avklares i oppgjøret, ikke oppdages i etterkant.

På skattesiden: sjekk at forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift er betalt, at det ikke ligger restanser, og at MVA er behandlet riktig på de spesielle postene – utleie, utland, varer med redusert sats. Spør direkte om selskapet har hatt bokettersyn, og om det er varslet ett. Et pågående bokettersyn ved aksjekjøp er noe du overtar sammen med aksjene.

Kundeavtaler: hvor mye av omsetningen er faktisk sikret?

Dette er den delen kjøpere oftest gjør for overfladisk, og den som oftest sprekker.

Be om en oversikt over de største kundene, hvor mye hver av dem omsatte for de siste tre årene, og kopi av avtalene. Les så oppsigelsesklausulene. En «flerårig rammeavtale» med tre måneders gjensidig oppsigelse er ikke en flerårig avtale – den er en avtale om tre måneder.

Enda viktigere: se etter change of control-klausuler. Noen avtaler gir kunden rett til å tre ut hvis eierskapet i leverandøren skifter. Finnes en slik klausul i avtalen med den kunden som står for 30 prosent av omsetningen, må du snakke med kunden før du signerer, ikke etter.

Se også på hvem kundene egentlig har et forhold til. En bedrift der alle avtaler er skriftlige og fornyes automatisk, er noe helt annet enn en der oppdragene kommer fordi eieren var på fotballkamp med innkjøpssjefen. Kredittsjekk de største kundene mens du er i gang – betalingsevnen deres blir din likviditet.

Ansatte og forpliktelser

De ansatte følger med, både ved aksjekjøp og ved innmatskjøp. Ved innmatskjøp gjelder arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse: lønn, ansiennitet og øvrige vilkår overføres til deg som ny arbeidsgiver, og overdragelsen er ikke i seg selv oppsigelsesgrunn.

Gå gjennom hver arbeidsavtale, ikke en oppsummering av dem. Det er i avtalene de dyre særordningene ligger: en lovnad om bonus som aldri ble skrevet inn i budsjettet, tre uker ekstra ferie for den eldste montøren, fri bil for en som nå jobber på kontoret. Kontroller i tillegg at obligatorisk tjenestepensjon og yrkesskadeforsikring faktisk er på plass – OTP med minst 2 prosent av lønn og yrkesskadeforsikring er lovpålagt, og manglende innbetaling er en gjeld, ikke en spart kostnad.

Regn ut det opptjente etterslepet: feriepenger som skal utbetales neste sommer, avsatt overtid, avspaseringstimer. Minimum for feriepenger er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, 12 prosent der tariffavtale gir fem uker ferie. Dette er reelle forpliktelser som skal påvirke prisen eller oppgjøret.

Spør også om det er noe uavklart: pågående sykefravær med tilretteleggingsbehov, en konflikt som ikke er ferdig, en advarsel gitt i fjor. Slike saker forsvinner ikke ved eierskifte – de blir din jobb fra dag én.

Heftelser, pant og tvister

Ta utskrift fra Løsøreregisteret i Brønnøysund på selskapets organisasjonsnummer. Der ser du pant i driftstilbehør, varelager, kundefordringer og motorvogner, og hvem som har det. Ved aksjekjøp følger heftelsene med selskapet. Ved innmatskjøp må de innfris eller slettes før du overtar eiendelene – ellers kjøper du en gravemaskin banken har pant i.

Sjekk samtidig om utstyr som står i balansen faktisk er eid. Leaset utstyr er ikke ditt, og leasingavtalen har en restverdi og en bindingstid du overtar. Leasing eller kjøp forklarer forskjellen på hvordan de to belaster regnskapet.

Krev en skriftlig oversikt over tvister, klager og varslede krav, signert av selger. Det høres formelt ut, men det har to funksjoner: du får informasjonen, og du får den skriftlig. Sier selger «nei, vi har ingenting» og det senere viser seg at et krav var kjent, er du i en helt annen posisjon enn hvis det bare ble nevnt over en kaffe.

Leiekontrakt, IP og domener

For en butikk, en kafé eller en frisørsalong er leiekontrakten ofte det nest viktigste dokumentet etter regnskapet. Beliggenheten er virksomheten. Sjekk gjenværende løpetid, om det finnes opsjon på forlengelse, hvordan leien reguleres, hva som gjelder om tilbakestilling av lokalet ved utflytting, og – helt sentralt – om kontrakten kan overføres. Utleier har ofte samtykkerett, og han kan bruke den til å reforhandle leien. Gjennomgangen av kontraktsfellene står i leie næringslokaler.

På den immaterielle siden er det tre spørsmål som gjentar seg, og svaret er overraskende ofte «det vet jeg ikke»:

1. Hvem eier navnet? Foretaksnavnet er registrert, men er det registrert som varemerke hos Patentstyret? Uten varemerkeregistrering er beskyttelsen svakere enn folk tror.
2. Hvem står som eier av domenet? Ikke sjelden er det nevøen som satte opp nettsiden i 2016. Domener, hostingkonto, Google-profil og sosiale kontoer må overføres, og de må stå på lista til closing.
3. Hvem eier det som er utviklet? Er nettbutikken, produktdesignet eller programvaren laget av en innleid utvikler, kan rettighetene ligge hos ham hvis ingen avtale sier noe annet. Be om avtalene.

Til sist: kundelister, kalkyler og oppskrifter er bare beskyttet så lenge noen har behandlet dem som hemmelige. Har halve bransjen hatt tilgang til prislisten, er ikke den verdien du betaler for like solid.

Hva gjør du med det du finner?

Funn er ikke en grunn til å bli flau over å ta dem opp. De er selve grunnen til at du gjorde gjennomgangen, og en profesjonell selger forventer at de kommer.

Du har fire virkemidler, og du kan kombinere dem:

• Prisavslag når funnet er kvantifiserbart. Manglende OTP-innbetaling på 180 000 er ikke en forhandlingssak – det er et fradrag i kjøpesummen.
• Garanti fra selger når risikoen er kjent men ikke tallfestbar. Skriv den spesifikt: hva selger garanterer, hvor lenge, med hvilken beløpsgrense, og hva som skjer ved brudd. En generell «selger garanterer at alt er i orden» er nesten uten verdi.
• Tilbakeholdt kjøpesum – en del av beløpet står på sperret konto eller som selgerkreditt til forholdet er avklart. Dette er det mest effektive virkemiddelet du har, fordi det gir selger en grunn til å rydde opp raskt.
• Gå fra handelen. Alternativet som gjør de tre andre troverdige.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid tar en due diligence?

For en liten bedrift er to til fire uker realistisk når selger er organisert, lenger hvis dokumentasjonen må letes fram. Avtal eksklusivitet for perioden, og sett en frist i intensjonsavtalen – både du og selger trenger at prosessen har en slutt.

Kan selger nekte meg innsyn?

Ja, men da har du fått et svar. Normalt signeres en taushetserklæring først, og deretter får du innsyn i det du trenger. Sensitiv informasjon om enkeltkunder eller ansatte kan begrunnet holdes tilbake eller anonymiseres. Blir viktige dokumenter vilkårlig utilgjengelige, er det i seg selv et funn.

Trenger jeg advokat til dette?

Til gjennomgangen kan du gjøre mye selv med sjekklisten over. Til kjøpsavtalen, garantiene og oppgjørsmekanismen bør du bruke advokat, og til tallene regnskapsfører eller revisor. Det er i avtaleteksten funnene faktisk blir gjort om til noe du kan kreve.

Hva om jeg oppdager noe etter at kjøpet er gjennomført?

Da avhenger alt av hva som står i kjøpsavtalen: hvilke garantier selger ga, hvor lenge de gjelder, om det er en beløpsgrense, og om du har noe å motregne mot. Har du holdt tilbake en del av kjøpesummen eller avtalt selgerkreditt, har du et reelt pressmiddel. Har du betalt alt kontant mot en løs formulering, er veien videre mye tyngre.