Driver dere foretaket sammen, kan overskuddet fordeles mellom ektefellene etter hvor mye hver av dere faktisk jobber. Begge får da personinntekt, pensjonsopptjening og trygderettigheter – og skatten blir gjerne lavere. Samboere har ikke denne adgangen, og det er et poeng som koster penger hvert eneste år hos dem som ikke vet det.
Regelen er en av de få stedene i norsk skatterett der ekteskapet gir en konkret økonomisk fordel som ikke kan avtales bort til noe tilsvarende. Den er heller ikke komplisert å bruke – det handler om å føre fordelingen riktig i skattemeldingen og å kunne begrunne den hvis noen spør.
Hvordan fungerer fordelingen mellom ektefeller?
Foretaket er registrert på én av dere. Det må det være – et enkeltpersonforetak har per definisjon én innehaver, og det er den innehaveren som står ansvarlig for gjeld og forpliktelser med hele sin private formue. Ektefellen som ikke står som innehaver, blir ikke medeier ved å delta i driften.
Skattemessig ser man derimot på realiteten. Deltar begge ektefellene aktivt i virksomheten, skal overskuddet fordeles mellom dere i forhold til den arbeidsinnsatsen hver av dere har lagt ned. Jobber hun full tid i butikken og han tar helgene og regnskapet, kan fordelingen for eksempel bli 70/30. Jobber dere like mye, blir det 50/50.
Nøkkelordet er arbeidsinnsats. Dette er ikke et fritt valg dere tar ut fra hva som gir lavest skatt. Skatteetaten kan overprøve en fordeling som ikke stemmer med hvem som faktisk gjorde jobben, og den vanligste innsigelsen er nettopp at den ene ektefellen har full jobb et annet sted og likevel er tilordnet halvparten av overskuddet. Har begge reell innsats, er dere derimot på trygg grunn – og fordelingen kan endres fra år til år når arbeidsdelingen endrer seg.
Ektefeller kan ikke lønnes: Du kan ikke ansette ektefellen din i ditt eget enkeltpersonforetak og utbetale lønn med arbeidsgiveravgift og feriepenger. Skattemessig behandles dere som én økonomisk enhet, og løsningen er fordeling av overskuddet – ikke lønn. Dette skiller seg fra å ansette barn eller andre familiemedlemmer, som følger vanlige arbeidsgiverregler.
Hva er den økonomiske gevinsten?
Tre ting, og den siste er den som betyr mest på lang sikt.
Lavere trinnskatt. Trinnskatten er progressiv, og satsene hopper kraftig oppover: 1,7 prosent over 226 100 kr, 4,0 prosent over 318 300 kr og 13,7 prosent over 725 050 kr. Legger dere hele overskuddet på én person, presses inntekten opp i trinnene. Deles det på to, starter begge nederst.
Et konkret eksempel. Kari og Jon driver et gårdsutsalg med 900 000 kr i overskudd, og begge jobber omtrent like mye. Føres alt på Kari, havner nesten 175 000 kr av inntekten hennes i trinn 3, som koster 13,7 prosent i trinnskatt. Fordeles overskuddet 50/50, får de 450 000 kr hver – godt under grensen på 725 050 kr – og hele trinn 3 forsvinner. Bare den effekten er verdt rundt 24 000 kr i året.
To personfradrag. Personfradraget er på 114 540 kr per person. Har den ene ektefellen ingen egen inntekt, blir fradraget stående ubrukt. Fordeling av næringsinntekten utnytter det.
Pensjon og trygderettigheter til begge. Dette er det viktigste, og det som ikke kan repareres i ettertid. Fordelt overskudd blir personinntekt hos begge, og personinntekt gir pensjonsopptjening i folketrygden og et sykepengegrunnlag. Den ektefellen som i tjue år har stått i butikken uten å få tilordnet noe av overskuddet, har i praksis jobbet tjue år uten å tjene opp pensjon. Blir det senere skilsmisse, eller faller den ene fra, er forskjellen dramatisk.
Én begrensning gjelder uansett fordeling: næringsinntekt gir ikke rett til dagpenger, og sykepengedekningen er svakere enn for arbeidstakere. Det er en konsekvens av å være selvstendig næringsdrivende, ikke av fordelingen.
Hvordan føres det i skattemeldingen?
Begge ektefellene leverer skattemelding for næringsdrivende med frist 31. mai. Regnskapet føres ett sted, i foretaket, og næringsspesifikasjonen leveres av innehaveren. Deretter fordeles resultatet, og hver av dere fører sin andel som personinntekt fra næring.
Praktisk fremgangsmåte:
- Før regnskapet som vanlig gjennom året. Én bankkonto, ett bilagsarkiv, én bokføring – ikke del opp driften.
- Fastsett fordelingsnøkkelen ut fra arbeidsinnsats, og skriv ned begrunnelsen. En halv side om hvem som gjør hva, med anslag på timer, holder som dokumentasjon.
- Fordel overskuddet etter nøkkelen i skattemeldingen. De fleste regnskapsprogrammer og Skatteetatens egne skjemaer har et eget felt for ektefellefordeling.
- Sørg for at begge har riktig forskuddsskatt. Dette glemmes ofte: når den ene ektefellen plutselig får 450 000 kr i næringsinntekt, må skattekortet endres. Forskuddsskatten forfaller i fire terminer – 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember.
Er dere i tvil om hvordan fordelingen skal føres første gang, er dette et av de tilfellene der en time hos regnskapsfører betaler seg. Feilen koster ikke bare skatt, men også pensjonsopptjening som må rettes tilbake i tid.
Hvorfor kan ikke samboere gjøre det samme?
Fordi regelen er knyttet til ekteskap. Skattelovens bestemmelser om fordeling av næringsinntekt gjelder ektefeller, og samboere – uansett hvor lenge dere har bodd sammen, uansett felles barn og felles bolig – regnes som to selvstendige skattytere med hver sin økonomi.
Konsekvensen er konkret: driver dere en virksomhet sammen der bare den ene står som innehaver av foretaket, tilordnes hele overskuddet den ene. Den andre har ingen inntekt, ingen pensjonsopptjening og ingen trygderettigheter fra arbeidet – selv om innsatsen er identisk.
| Ektefeller | Samboere | |
|---|---|---|
| Fordele overskudd etter arbeidsinnsats | Ja | Nei |
| Ansette den andre med lønn i ENK-et | Nei | Ja, som vanlig ansatt |
| Drive sammen i ANS eller DA | Ja | Ja |
| Eie hvert sitt AS eller aksjer i felles AS | Ja | Ja |
Hvilke alternativer har samboere?
Tre veier, og valget avhenger mest av hvor mye risiko virksomheten bærer.
Ansettelse. Den enkleste løsningen: den ene eier foretaket, den andre ansettes på ordinær arbeidsavtale. Da får den ansatte samboeren lønn, feriepenger, sykepengerettigheter fra første dag og pensjonsopptjening. Prisen er at foretaket blir arbeidsgiver, med arbeidsgiveravgift på inntil 14,1 prosent avhengig av sone, obligatorisk tjenestepensjon på minst 2 prosent av lønn, lovpålagt yrkesskadeforsikring og månedlig a-melding. Det er mer administrasjon, men det er ryddig og etterprøvbart.
Ansvarlig selskap. Etablerer dere et ANS eller DA, blir dere begge deltakere med hver deres andel av overskuddet, og begge får personinntekt av sin del. Dette er den nærmeste parallellen til ektefellemodellen. Merk ansvarsformen: i et ANS hefter hver deltaker for hele selskapsgjelden, i et DA bare for sin andel. Skriv en selskapsavtale som regulerer hva som skjer ved brudd i forholdet – det er ubehagelig å ta opp og billig sammenlignet med alternativet.
Aksjeselskap. Vil dere ha begrenset ansvar og klare eierandeler, er et AS det ryddigste. Det koster 30 000 kr i aksjekapital og 6 825 kr i registreringsgebyr elektronisk, og begge kan ansettes med ordinær lønn. Avveiningen mellom formene står i AS eller ENK, og de praktiske spørsmålene rundt å drive sammen med noen – eierandeler, arbeidsdeling, exit – i starte firma sammen med noen.
Verdt å regne på: For et samboerpar som driver sammen og har et overskudd over trinnskattens tredje trinn, kan forskjellen mellom «alt på én» og en modell der begge får inntekt fort bli titusener i året – før du i det hele tatt regner inn pensjonsopptjeningen. Sett av en kveld til å regne på det, eller ta det med regnskapsføreren neste gang dere snakkes.
Ofte stilte spørsmål
Må begge ektefellene registreres i Brønnøysundregistrene?
Nei. Foretaket registreres på én innehaver, og den andre ektefellen registreres ikke som eier. Fordelingen skjer bare skattemessig, i skattemeldingen. Registrering i Enhetsregisteret er gratis.
Kan vi velge fordelingen fritt for å spare skatt?
Nei. Fordelingen skal gjenspeile faktisk arbeidsinnsats, og Skatteetaten kan endre en fordeling som ikke har dekning i realiteten. Har den ene ektefellen full jobb andre steder og bare bidrar sporadisk, kan ikke halve overskuddet føres på vedkommende.
Hvem hefter for gjelden i foretaket?
Innehaveren, fullt ut og med hele sin private formue. Fordeling av overskudd endrer ikke ansvarsforholdet. Er virksomheten risikofylt, er dette et selvstendig argument for aksjeselskap uavhengig av hvordan dere er samboere eller gift.
Hva skjer med fordelingen ved skilsmisse?
Fordelingen for det aktuelle inntektsåret følger arbeidsinnsatsen frem til bruddet. Etter separasjon opphører adgangen til å fordele, og foretaket tilhører innehaveren. Selve verdien av virksomheten inngår i det økonomiske oppgjøret etter ekteskapslovens regler – ta det med advokat.
Gjelder de samme reglene for registrerte partnere?
Ja. Registrerte partnere likestilles med ektefeller i skattelovgivningen. Meldepliktige samboere i folketrygdens forstand er derimot noe annet, og gir ikke adgang til å fordele næringsinntekt.